hits

jmdrawing

En åpen og ærlig blogg som handler om livet som kronisk syk på både godt og vondt. For tiden studerer jeg interiør i Trondheim, og elsker å tegne på fritiden.

Kategori: Temaer

Å være glad mens man ikke har det bra

  • Publisert: 13.09.2017, 17:37
  • Kategori: Temaer
  • Ja, for det er greit å si at man ikke har det bra selv om man er på en bra plass i livet, eller bare er generelt glad. Alle dager er ikke solskinnsdager, og selv om alt ifra kjærlighet til skole føles som en suksess i livet er det helt normalt at man ikke føler seg bra hele tiden. Selv kjenner jeg på den følelsen hele tiden. Akkurat nå har jeg det veldig bra fysisk, og det meste av psykiske er på plass, men har enda en lang vei å gå før jeg når målet mitt. Det jeg er veldig glad for nå er at magen er så stabil som mulig at jeg klarer å komme meg på skolen, klarer å være sosial og finne tid til hobbyene mine. For en tid tilbake ville dette vært svært umulig for meg å oppnå, og det gjorde meg veldig deprimert.

    Nå som ting faller litt mer på plass kjenner jeg at jeg har en stor glede i hjerte mitt hver dag. Siste ukene har jeg aldri tegnet så mye som før da jeg ikke hadde noe særlig ansvar, for la oss være ærlig. Av og til er det dritt å bli voksen. Alt ansvaret kommer på engang, og man rekker nesten ikke puste før man må ta fatt på neste oppgave. Klær som skal vasket, tørke støv, støvsuge, jobbe/ studere, se bra ut, trene osv. Alt dette skal man få tid til i en liten ramme av disponibel tid man har i løpet av dagen, og på toppen av alt skal man være lykkelig. 

    Men hva defineres egentlig som lykke? Det er per i dag ingen fasit på det for personlig mener jeg at det er noe man bare må kjenne på seg. Jeg tror at det som gjør meg lykkelig ikke nødvendigvis gjør deg lykkelig og omvendt, men tror også at noen ting kan være felles for å gjøre en lykkelig. For eksempel er jeg og samboeren min veldig like på mange måter, men tegning er noe som gjør meg lykkelig mens han blir lykkelig av å være sosial eller gjøre nerdete ting. Noe vi begge blir veldig glade av er hunder, hyggelige stunder sammen, avslapning og familie for å nevne noe. 

    Lykke er noe man skaper selv, og som ikke kommer om man bare knipser. Hadde man kunne gjort det kunne ting kanskje vært enklere, men ville man egentlig kunne kalt seg selv lykkelig? Er det ikke en del av læringskurven å kunne gå igjennom noe forferdelig og kanskje til og med veldig personlig for så etterpå kunne se hvorfor man har det så bra nå? For å ta et eksempel hadde jeg dager før hvor jeg var så dårlig i magen at jeg ikke kom meg på do i tide. På sekunder kunne magen reagere så sterkt at uansett hvor fort jeg løp rakk jeg det aldri i tide. Nå som jeg har gått igjennom den tøffe tiden med sykdom har jeg lært å sette mye mer pris på de gode dagene jeg har, også klarer jeg i større grad å reflektere om en periode er god eller dårlig. Jeg klarer å se at sykdommen ikke stopper meg selv om den gir begrensinger, og at jeg er et menneske selv om jeg er syk. Sykdommen eier meg ikke, og jeg kan ta selvstendige valg. 

    Noen ganger må jeg ta hensyn, men det forverrer ikke på noen måte livskvaliteten min. Vil heller si det forbedrer. Ja det har vært sykt kjipt å måtte slutte med både alkohol og brus. Særlig for jeg føler meg ekstremt eksludert til tider som i fadderuka, men vet at jeg får det så mye bedre av å ikke drikke det. Kan heller drikke vann, eller saft om jeg vil virkelig kose meg. Handler ikke så mye om at man ha alkohol eller brus. Er bare så mye sosialt knyttet opp mot det. Er det noe sosialt som skjer som for eksempel en fest er det fort at man drikker. Siden jeg ikke drikker blir jeg som regel den eneste som er edru og kan falle litt ut. Nå er jeg heldig at det ikke er ofte jeg er i slike situasjoner, men ser at når jeg først er i dem er det veldig tydelig at jeg er annerledes. Som nevnt er fadderuka en av de tingene. Vil ikke oppleve samme fadderuke på nytt og med mindre jeg utdanner meg mer vil dette være den siste fadderuka jeg har. Det definerer ikke hele livet mitt, men har gjort at jeg føler kanskje litt på den ensomheten. 

    Hvorfor jeg kjenner på denne ensomheten er ikke så godt å si. Det kan være utrulig mange faktorer som spiller inn, og hadde jeg satt meg inn i det kunne jeg sikkert ha analysert det så ned at jeg fant årsaken, men for meg ser jeg ikke helt poenget i det. Fadderuka var bare en uke av livet mitt, og jeg har andre mennesker i livet mitt som gjør meg veldig glad. Når jeg er sammen med dem føler jeg ikke lengre på denne ensomheten, og ensomheten for meg er mest knyttet opp til sosiale arrangementer med gjerne alkohol eller annen hygge. Det er med andre svært sjeldent det skjer, og i de fleste tilfellene er jeg uansett med noen jeg kjenner. 

    Man kan være glad mens man ikke har det bra. Jeg har det jo bra nå, og føler endelig at livet smiler til meg, men igjen vet jeg at om jeg lever i denne boblen vil det ikke være realistisk. Prøver ikke virke som at man konstant må ha det dårlig i livet for å få sympati, men vet at jeg kan på en måte få det enda bedre selv om jeg har det bra, om det gir mening? Eksempel har jeg oppnådd noe utrulig stort for meg selv da jeg denne uken la ut første videoen min med stemmeopptak. Har lagt ut to videoer før det, men det var kun med musikk. Selv om det er stort og jeg er utrulig stolt av meg selv vet jeg at jeg fortsatt må jobbe med denne usikkerheten i meg selv. Vet at jeg fortsatt vil slite i sosiale settinger, og gruer meg for eksempel veldig til fredag. Har min første presentasjon da av en oppgave vi har holdt på med på skolen. Selv om jeg i en viss grad har mestret YouTube vil det fortsatt være vanskelig der, men også på andre plan. 

    Livet er langt fra perfekt, og jeg føler vi må slutte å dømme hverandre. "Enten har man det bra eller så har man det ikke bra" føler jeg er noe bullshit, om jeg får lovt å si det. Det finnes ikke enten eller, men masse gråskalaer. Tror også vi må slutte å legge oss sånn opp i hvordan andre har det. Misforstå meg rett, selvfølgelig skal man bry seg om vennene sine og man skal være kjærlig. Man skal vise empati ovenfor andre som har det vanskelig, men ikke døm noen som tilsynelatende ser ut som å ha det bra, men som egentlig ikke har det bra. Eksempelvis følger jeg ei som er veldig flink å sminke seg på YouTube. Hun legger ut bilder på Instagram og er med i videoer til andre for de samarbeider. Der ser hun kjempe glad ut og snakker om alt det morsomme de to har opplevd i det siste, men i dag la hun ut på Snapchat at hun ikke hadde det så bra. 

    Det første jeg tenkte var ikke at nå er hun ute etter sympati, men at hun kanskje følte et behov for å forklare seg litt. Jeg tenkte ikke noe over at hun har smilt masse i det siste, og nå sa at hun hadde slitt litt en periode. Følte det ikke sendte blandende signaler for man kan ikke være glad hele tiden. Noen ganger kommer gråten uten at man ønsker det selv, og selv om man er lei seg betyr det ikke at man er deprimert. Da snakker man om noe annet, men det er også helt greit å være deprimert selv om ting går bra i livet.

    For et år siden var jeg utrulig deprimert, og ingenting så ut til å hjelpe. Søkte hjelp hos psykolog gjennom fastlegen som virkelig var til stor hjelp for meg. Samtidig på dette tidspunktet var jeg utrulig glad for hadde bodd noen måneder sammen med kjæresten min. Var glad for å ha funnet ei leilighet som vi begge trivdes i, ting begynte å komme på plass, vi hadde det vi trengte, og mest av alt var det godt å være med noen. Var på ingen måte misfornøyd med forholdet selv om jeg var deprimert, og årsakene var mange. Største grunnene var at jeg kanskje var veldig slem med meg selv, og er enda det men i mye mindre grad. Nå tillater jeg meg selv å ha det bra. Ser jeg noen fine tegninger på YouTube eller Instagram lar jeg meg heller inspirere av dem i stedet for å tenke at de er så mye bedre enn meg selv. Jeg skaper noe eget som er unikt. Ingen andre i verden kan skape det, og tror det er en av mange viktige nøkler til at man kan ha det bedre med seg selv.  Alle er spesielle på sin egen måte, uansett hva det måtte være. 

    Vær heller med på å hjelpe og løfte andre opp om man ser at noen har det tungt. Sier noen til deg at de har det tungt, så vær der om du ønsker, men vær der også når de sier at de er glad selv om du kanskje vet at de er deprimert. Prøver å si at om man for eksempel har en dårlig periode i livet burde det ikke være en skam å si at man har en dårlig dag selv om livet smiler ellers, ha en skikkelig god dag selv om man er deprimert. For det er ingen skam, og om vi bare rakker ned på hverandre vil det fortsette å være en skam. Alle er mennesker, og alle mennesker har følelser selv om man er i media eller ikke, populær på Twitter, Instagram eller YouTube eller ingen av delene. 

    Følelser er ekte, og noe man burde ta vare på. Ikke minst kjenne på, men også vise andre at det er greit å kjenne på. Vi burde ikke være et samfunn hvor vi bare skal late som alle har det når egentlig mange av oss sliter, og heller kan slite sammen i stedet for å være helt alene om en ting. Jeg har i alle fall lyst å vise at jeg kan både ha det bra og dårlig på en og samme tid for syns det er viktig å prate om nettopp det temaet. Syns det er viktig å prate om psykisk helse, og at ingen trenger å være alene om det man føler ei heller føle skam for det. 

    Er du glad selv om ikke alt i livet smiler til deg?

     

    - JM

     

    Følg meg gjerne på disse sosiale mediene for mer oppdateringer:

    Facebook
    Instagram
    Pinterest
    YouTube

    #helse #psykiskhelse #sykdom #stolt

     

     

  • Publisert: 13.09.2017, 17:37
  • Kategori: Temaer
  • #comments">4 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    FUCK Janteloven!

  • Publisert: 08.05.2017, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • Hvorfor er det sånn at i dagens samfunn er du aldri perfekt uansett hvordan du er? Enten er man for tynn, eller så er man for tykk. Har for kort eller for langt hår. Tynne armer, men store lår eller omvendt. Nesen er for stor, eller øynene er ikke fine nok. Man kan ikke like det samme kjønnet, for det er ikke sosialt akseptert, eller det å komme fra et annet land eller kultur for den del. Vi skal ikke snakke stygt om andre, men allikevel få ytre alle våre meninger. Man blir sett på som sjalu om man ikke snakker "pent"  om andre jenter. Jobber man for mye svikter man barna sine, og har man ikke skolegang kan man aldri bli suksessrik. Listen er så uendelig lang, men hvorfor kan man ikke bare være seg selv?

    Hele livet har jeg følt meg annerledes og hatt dårlig samvittighet for det, men trenger jeg det? Er absolutt ikke "perfekt" da jeg har cellulitter som alle andre, stor rumpe, A-cup i BH-størrelse, mage og jeg er liten i vekst, samt mange andre ting jeg sikkert kunne nevnt. I tillegg liker jeg en litt mer rocka stil, og spesielt hodeskaller. Samtidig har jeg en enorm kjærlighet for Disney. Senest i går så jeg Tingeling på Viaplay bare fordi at jeg hadde lyst. Hadde den på i bakgrunnen mens jeg satt og tegnet, noe som var veldig koselig. Har ingen problemer med å se slike filmer, eller høre på rocka musikk. Begge de to tingene er en del av meg og mye mer, så ikke døm meg for det. Ikke døm meg for valget av klær den dagen eller for sminken min. I det siste har jeg blitt mye mer interessert i dette med sminke, men jeg føler allikevel at det ikke er noe jeg ha i hverdagen. Ofte gjør jeg det bare for å ha det er gøy, for meg til å føle meg litt bedre. Ser ikke den syke jenta i speilet som jeg ser hver dag.

    Misforstå meg rett, fordi jeg er jo syk, og sminke hjelper ikke øyeblikkelig med at jeg blir frisk eller noe sånt. Er heller den følelsen av det som hjelper. Jeg er mye hjemme, og da orker jeg svært sjeldent å ordne meg om jeg ikke skal ut av døra. Finner de mest komfortable klærne, og pleddet, og de varmeste lestene. Bryr meg om meg selv, men har bare ikke energi til å ta vare på meg selv når jeg er dårlig. Springer mye på do, og da sover jeg mye eller gjør ingenting. Når jeg endelig ordner meg betyr det som oftest at jeg skal noe. Kanskje å komme meg ut av huset, som jeg ikke har vært ute av på ei hel og lang uke. Da føles det godt for meg at jeg ser bra ut, eller bare føler meg freshere. Men hvorfor skal for eksempel det å sminke seg litt bli sett så ned på? Er hele tiden redd for hvordan andre skal se på meg. Redd for at de ikke tror på meg når jeg sier at jeg er syk eller sliten. Jeg ser jo ikke akkurat sliten ut. Dagene med sykdommen kan være ganske så jævlige til tider (unnskyld ordbruken).

    Noe annet som er vondt, og som har fått meg til å tenke, er hvor mye det er sett ned på at gutter bruker sminke. Hvor lenge har ikke gutter brukt sminke på TV, så hva er forskjellen ute på gata? Gutter sliter like mye som alle andre, og kanskje i enkelte tilfeller mer enn oss jenter, med acne, kviser og mye mer. Hvorfor skal ikke de få kunne dekke over dette, for eksempel? Sminke burde være naturlig for alle å kunne bruke, og har sett utrulig mange flinke gutter og jenter som sminker seg. Man trenger ikke den dyreste sminken heller, for det er liksom også en uting i henhold til Janteloven. Kjøper man eksempelvis sminke på H&M blir det sett på som "billig" eller "dårlig" sminke, men kjøper man på MAC er det altfor dyr sminke, altfor snobbete. Hva er greia med det? Sminken skal ikke være for billig, men ikke for dyr, og det er viktig å huske på kvalitet, men ikke for mye eller for lite. Hva skal man da få kjøpe egentlig? Det er plutselig galt om man har kjøpt sminkekoster fra Zoeva og legger ut på Facebook, for det er ikke noe alle har råd til. Er også galt om man kjøper koster på eBay. Hvor er mellomtingen? 

    I det siste året har jeg lært veldig mye innenfor sminke og syns alle burde få kunne kjøpe den sminken eller de klærne de selv vil. Alle burde få kunne uttrykke seg selv som den man er uten at det liksom skal gå på bekostning av andre. Vi burde ikke sette hverandre i en bås. Heller bli kjent med hverandre. Selv har jeg utrulig mange flotte gode venner som alle har sin personlige og unike stil, og vi alle kommer i forskjellige fasonger og størrelser, men er ikke interesser og personlighet viktigere? Har man et sunt og fint forhold til seg har man det bra, men hva ligger det i det? Per Fuggeli sa en gang at vi må akseptere oss selv som den feilvaren vi er, for ingen er helt perfekt.

    Har selv gitt opp trening akkurat nå fordi formen strekker ikke til. Håper dette en gang endrer seg. Føler derimot jeg har andre og litt viktigere ting i livet jeg ønsker å prioritere på dette tidspunktet, men betyr ikke at jeg alltid spiser usunt heller da. Har et helt vanlig kosthold som er veldig variert tror jeg (håper jeg). Jeg elsker å stå på kjøkkenet sammen med samboeren min, og vi lager utrulig mye god mat fra bunnen av. Spiser både pasta og ris, men også kylling og laks. Elsker å lage potetbåter, og forguder pasta bolognesen vår med pølser og hjemmelagd tomatsaus. Så ikke døm meg eller andre mennesker for å kjøpe mat på McDonalds, for som alle andre får jeg og vanlige mennesker også lyst på slik mat. Jeg dømmer ikke andre for å spise sunt eller usunt, og hva er egentlig sunt og usunt i den forstand? Det er jo fruktsukker i frukt, og jeg har opplevd å bli dårlig av mat som skal være bra for meg. Tåler for eksempel ikke hvitløk, som jo er bra for kroppen. Surt? JA VISST! Men slik er livet. Vi lever bare én gang og alle burde få ha sitt eget liv uten at alle andre skal legge seg altfor mye oppi det. Noe jeg også har lært er å ha et balansert forhold til kroppen. Med andre ord må jeg akseptere at jeg også kan spise hamburger, men jeg trenger ikke spise det hver dag. Vi ser aldri hva hvert menneske gjør hver dag, så vi kan aldri vite det hundre prosent. Jeg liker å tenke at vi er alle unike på hver vår måte uansett kjønn, legning, stil, minoritetsbakgrunn, alder, kosthold, kropp osv. Syns du selv at du fortjener respekt, så må du rett og slett gi den samme respekten tilbake hver gang.

    Så derfor sier jeg FUCK Janteloven, og denne gangen skal jeg ikke unnskylde orbruket mitt. Vi har et ansvar for å få det bedre med oss selv, men jeg mener også at samfunnet har et ansvar ovenfor seg selv og alle som lever i det. Så ikke døm andre før man blir kjent med personen.

    Hva mener du?

    - JM

     

    #blogg #janteloven #ulcerøscolitt #sykdom #kronisksyk #bilder #tegning #jente #værsnill #akseptere #derwent #skikkeblyant #staedtler #fineliner #promarker #copicsketchmarker #prismacolor #lillahår

  • Publisert: 08.05.2017, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • #comments">18 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Hvordan er det egentlig å prate med en profesjonell?

  • Publisert: 31.08.2016, 07:30
  • Kategori: Temaer
  • Har lagt lite skjul på at jeg er begynt hos psykolog uten å gå mer i detaljer om hvorfor. Enkleste er vel å si at største grunnen til hvorfor jeg velger å gå dit er at jeg trenger profesjonell hjelp. Trenger noen som kan se ting fra et annet perspektiv, hjelpe meg å sortere tanker, definere hva som kanskje er galt. Finnes selvfølgelig ingen fasit på akkurat dette, men psykologen min kan hjelpe meg og dytte meg i riktig retning.

    Da er spørsmålet om det faktisk hjelper? Føler en at en blir overkjørt, at psykologen kommer kun med svar, og aldri lar deg tenke? Dette er selvfølgelig veldig individuelt, altså hva den enkelte opplever. Personlig har jeg derimot aldri opplevd følelsen av å bli "overkjørt" av psykologen. Det interessante er at jeg ofte blir spurt et veldig enkelt spørsmål, også skal jeg svare på det. Og mens jeg svarer starter hjernen å tenke, tenke på hvorfor svarer jeg dette, på om noe har skjedd som gjør at jeg svarer dette, og så videre. En prosess settes i gang. Mye informasjon kommer på veldig kort tid, men for psykologen er dette veldig god informasjon om meg.

    Jeg sitter igjen med en følelse av og ha noen å prate med, mens psykologen sitter igjen med en informasjon om hvordan h*n kan hjelpe meg. Ikke alltid at all informasjonen hjelper med engang der og da, men det gir heller mening etterhvert i det større bildet. Psykologen er også bare et hjelpemiddel på veien mot det bedre, så at man føler at man ikke får hjelp med engang er også noe man må ha i tankene da dette kanskje kan være vanlig for mange å føle på. 

    Føler at det går litt begge veier her egentlig. Det hjelper på en side veldig, for jeg er kommet i gang selv om jeg bare har hatt to timer hvor vi har gått veldig raskt gjennom hva som plager meg, og hvorfor jeg er der for hjelp. Men på den andre siden føler jeg meg fortsatt forvirret, skjønner ikke helt hva som skjer. Ting hjelper ikke alltid. Alt dette har en sammenheng, og har mest sannsynlig mye med å gjøre at oppi hodet mitt er det veldig rot, men at det samtidig er en viss kontroll. Jeg er jo nødt til å ha kontroll for å klare å leve gjennom dagen. Ellers ville jeg ikke fått gjort det jeg skulle ha gjort, jeg ville ikke klart å møte opp til timer/ avtaler, jeg ville rett og slett ikke hatt grunn nok til å stå opp. Leve videre. Fortsette. 

    Men selv etter to timer ser jeg meg selv veldig godt nå, og jeg kunne beskrevet meg selv med få ord som beskriver masse mer. Psykologen har allerede sett et slags mønster hos meg, og jeg tror jeg ser mye av det samme. Ting gir plutselig mening allikevel. Jeg skjønner hvorfor jeg tenker slikt, hvorfor jeg gjør slike ting. Veldig underlig å tenke på egentlig, spesielt siden jeg for to måneder siden trodde jeg kjente denne nordnorske jenta på 23 år. Trodde jeg hadde lært meg å kjenne henne etter så mange år, med både motgang, men også medgang. Livet mitt har ikke alltid vært trist, og jeg ser veldig på livet mitt som en berikelse. Er utrolig takknemlig for det jeg får lov å oppleve, være med på, alle jeg har blitt kjent med, og så mye mer. Allikevel sitter jeg i en stol hos en vilt fremmed for å prate om mine problemer. Jeg står da plutselig i fokus, og det føles veldig rart. Liker det ikke helt, men den tanken forsvinner nok relativt kjapt.

    Nå skal jeg lære meg å kjenne meg selv på en helt ny måte. Bryte gamle tankemønstre, tanker som "dreper" en på innsiden, tanker som er negative. De vil aldri helt forsvinne, og jeg tror aldri man helt blir kvitt det man måtte plages med. Forskjellen er vel og lære seg å leve med det på en måte som gjør at man fungerer bedre i samfunnet, og i hverdagen. Klarer jeg ikke leve livet mitt enkelte ganger fordi problemene mine hindrer meg har jeg tapt den personlige kampen. Har absolutt ikke lyst til det! Vil jo leve livet mitt, og for å klare det trenger jeg kanskje bare en ordentlig opprydning på loftet.

    Den opplevelsen jeg har av å prate med en profesjonell er så langt veldig positivt. Må ærlig si at jeg gruer meg veldig til å rive opp i gamle sår, og tanker som har ligget å ulmet lenge, men tror det er høyst nødvendig for meg for å komme meg videre. Gleder meg overraskende nok også til hver gang jeg skal prate med psykologen. Personen er veldig hyggelig, og begynner allerede å bygge tillit hos meg. Tillit er ikke bygd på kun én dags arbeid, men det er heller noe som må bygges og styrkes over tid. Er like mye min jobb å skape tillit ved å fortelle fritt, og å svare på det personen spør meg om. Hjelper lite om personen spør meg hvordan dagen min har vært for eksempel, og jeg plutselig forteller om hvorfor jeg hater veps, med mindre det er veldig relatert til en frykt eller noe sånt.

    Høsten blir derfor veldig spennende, og jeg har mye tanker rundt dette. Tror ting kommer til å bli annerledes, men aner ikke på hvilke måter. Uansett tror jeg at jeg blir å få en følelse av å oppnå noe selv. Om det ikke er de største tingene jeg oppnår, så vil det i alle fall være noe. Og det betyr mye.

    - JM

    #blogg #psykiskhelse #helse #psykolog #tanker #profesjonell

  • Publisert: 31.08.2016, 07:30
  • Kategori: Temaer
  • #comments">10 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Mine 10 tips som hjelper når jeg allerede er deprimert

  • Publisert: 15.08.2016, 07:30
  • Kategori: Temaer
  • De siste dagene har jeg vært litt deprimert uten å helt vite hvorfort. Vet ikke om det er en blanding av alt. Går jo rundt og tenker på mye i løpet av en dag, så tror bare det har samlet seg opp de siste dagene. Det er grunnen til hvorfor bloggen har fått lide så mye som den har gjort, og for det beklager jeg. Er begynt hos psykolog, men første timen som jeg hadde på torsdag var bare en "bli kjent" time. Allikevel kjente jeg at det var tung. Det er både godt og vondt, men tror jeg trenger å få pratet litt ut. I mellomtiden tenkte jeg å komme med mine 10 tips som hjelper meg i litt bedre humør når jeg allerede er deprimert.

    1) Ikke steng deg inne

    Jeg vet denne er ofte brukt, og jeg er slettes ikke flink til å følge denne selv. Heldigvis har jeg en kjærest som ser veldig godt på meg om jeg ikke har en god dag. Da er han veldig flink å få meg ut av huset for å tenke på noe annet. Nå har jeg ikke vært ute av huset siden torsdag, og men fikk endelig dratt ut idag selv om det ble tatt veldig på sparket. Godt var det uansett.

    2) Ta deg tid til selvpleie

    Når jeg bruker tiden på selvpleie føler jeg meg alltid litt bedre etterpå. Det hjelper kanskje ikke å få bort all depresjonen, men følelsen av å føle seg fresh er veldig deilig. Om det er å lakke neglene i en farge man elsker, eller gjøre andre ting som føles bra er helt opp til en selv. Ikke bare er det bra for sjelen, men bra for kroppen også. 

    3) Om du kan, ordne deg

    Ikke alle er lik her. Jeg liker aldri å ordne meg med mindre jeg skal ut av døren. Er jeg hjemme går jeg bestandig sminkefri for å la huden puste, i tillegg orker jeg ikke styre med å vaske den av heller. Det man kan gjøre er f.eks. ta på seg litt fint undertøy, favoritt genseren sin e.l. Ser man trøtt og sliten ut er det for at man føler seg slik. Mener ikke at man skal ha trange bukser, og stram topp på seg, men pynt deg litt opp uten å legge for mye vekt på det. Jeg har "fine" men behagelige klær på meg akkurat nå i stedet for t-skjorta til samboeren og ei kosebukse. 



    (Slenger inn tegning av Erza Scarlet fra anime serien Fairy Tail. En av tegningene som jeg er utrolig fornøyd med selv om den er ifra februar 2016. Skrev 2015 med ett uhell.)

    4) Bruk tiden på noe som gjør deg glad

    Dette er veldig individuelt hva man ønsker å bruke tiden sin på, men hva meg å gjøre noe man blir glad av i stedet for noe man blir lei seg for? Vet det er veldig vanskelig, for selv er jeg slik at ofte gir veldig lite meg glede. Heldigvis varierer det fra tid til annen hvordan humøret er. Har spilt litt spill i helgen, og for meg har det vært fint tidsfordriv. Fikk ikke gjort særlig mye av det jeg planla, men er alltids en ny uke, og nye sjanser. Hvor flott er ikke det?

    5) Bruk tiden på hobbyen din om du kan

    Tegning står meg veldig nært i hjertet, og bruker ofte det som terapi. Selv om tegning var langt ifra fristende og inspirerende i helga vet jeg at om jeg først setter i gang blir det bedre etterhvert. Dørstokken er litt tung å gå over akkurat med engang, men vet det gir en veldig god følelse om jeg får til noe jeg vanligvis plages med, eller bare generelt er veldig fornøyd. Tegning for meg er som en frisone. Den dømmer meg ikke om jeg er lei meg, glad, frustrert, sint osv. Det føles ofte godt mange ganger for bruker tanker og humøret mitt til å finne inspirasjon til å tegne, selv hvor rart det høres ut. 

    6) Prat med noen

    Om du har ei utrolig god venninne/ en god venn, kjærest, et familiemedlem osv. så kan det hjelpe å prate med noen. Man trenger ikke hele tiden prate om de tingene som plager en, men kanskje noe annet man har på hjertet. Kanskje er det godt og bare høre noen andre få ut sin frustrasjon. Jeg og min kjære fikk pratet masse mens vi var i byen om alt mulig, og selv om ingenting var om det som virkelig plaget meg fikk jeg på en måte lettet hjertet mitt. Tror kjæresten syns det var godt etter noen harde arbeidsdager.



    (Tegnet en Raichu fra Pokémon i mars i år som jeg tenkte jeg kunne bruke her. Er sykt fornøyd med denne selv om jeg ikke har originalen lengre, den har lillesøsteren min fått som hun ble kjempe glad for.)

    7) Få deg litt luft

    Gå tur er ofte brukt til en metode for å hjelpe seg selv når depresjonen herjer som verst. Det er ikke uten grunn for luft hjelper hjernen med å klare på tanker som ofte kverulerer i hodet. For meg var det så godt å vandre litt rundt i sentrum uten så mange mennesker. Vi spilte litt Pokémon GO mens vi gikk, og det fikk tankene mine straks på andre ting. Man trenger nødvendigvis ikke spille noe, men bare få seg frisk luft i seg selv er bra for både kropp og sjel. Har som nevnt vært inne siden torsdag, så tror hodet og kroppen syns det var godt å komme seg litt ut.

    8) Lag deg god mat

    Trenger ikke overdrive, men den maten jeg liker får meg alltid i litt bedre humør. F.eks. om det er å lage sjokoladekake, eller favorittmiddagen sin kan hjelpe på så mange måter. Mat gjør meg glad, og får jeg det jeg liker aller best føler jeg at det blir enda bedre. Har ikke gjort så mye med det i helga, men prøvde meg på hjemmelagde pannekaker på fredag. Ikke helt resultatet jeg ventet da jeg prøvde med peanøttsmør og banan for første gang, men var godt. 

    9) Gjør det koselig rundt deg

    Elsker å ha pleddet rundt meg, en kopp kakao og favorittfilmen eller anime serien fremfor meg som jeg kan se. Da føler jeg at jeg gjør det lille ekstra for kosen. Er ikke hver dag jeg lager meg kakao, men av og til er det ekstra godt. Selv om jeg kan risikere å bli dårlig i magen, velger jeg allikevel lett å gjøre disse ekstra tingene om en dag er litt tyngre enn vanlig. Trenger heller ikke være kakao, serie, og pledd. Skap noe som du syns er koselig. Er det å ta pc-en med inn i senga for å ligge der hele dagen, så gjør det. Ekstra deilig når man kan ha dynen rundt seg, kanskje ei skål med favoritt snopet eller noe annet. 

    10) Godta at man er deprimert

    Det er ikke en pekefinger, men kjenner meg selv så altfor godt igjen i denne. Bruker masse tid på å finne ut hvorfor jeg er deprimert, også blir jeg bare lei meg når jeg ikke finner en spesifikk grunn. Enkelte ganger har jeg bare de dagene hvor egentlig alt plager meg. Da prøver jeg bare å akseptere det slik som det er. Får jeg ikke gjort noe særlig heller prøver jeg ikke være altfor streng med meg selv. Hjelper ikke noe mer om man på en måte skal kjefte på en selv for alt man ikke fikk gjort. Klart jeg skulle ønske jeg var ferdig med alt som skulle gjøres, hadde vært mye lettere. Kan ikke gjøre noe annet enn å akseptere enn at jeg får i alle fall ikke gjort de tingene om jeg skal drive å dvele med det.

    Håper noen av disse tipsene hjelper litt. Ikke alt hjelper hele tiden, men prøver i alle fall å gjøre noen av disse om jeg føler meg litt nedfor. Enkelte av disse er lettere, mens andre er vanskeligere å få gjennomført. Positive med dem er at de fleste gir en litt bedre følelse. Depresjon er alvorlig, og skal ikke spøkes med, så er ikke noe man blir kvitt. Derimot kan det bli litt lettere. Så ha en fortsatt fin dag.

    - JM

  • Publisert: 15.08.2016, 07:30
  • Kategori: Temaer
  • #comments">18 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    DU er perfekt akkurat slik som du er!

  • Publisert: 25.03.2016, 13:00
  • Kategori: Temaer
  • Ja, du leste riktig. Jeg syns nemlig alle er perfekte og unike på sin egen måte, det er det som gjør dem til nettopp dem. For ingen er bedre å være deg selv enn deg selv. 

    Det er kanskje vanskelig i en hverdag som idag å tenke at akkurat du er perfekt slik som du er. Definasjon av ordet perfekt kan være så mye, og ingen har egentlig fasit på det. Syns allikevel det er viktig å få frem at ordet perfekt kan bety mye, og ikke minst så forskjellig fra person til person. Jeg har fyldig kropp, korte bein (er 1.54cm høy) og det kan noen ganger irritere meg at jeg ikke alltid når opp til det jeg trenger. Men har ingen problem når vennene mine erter meg for høyden min, det har de alltid gjort og jeg tøyser like mye tilbake om høyden min. Har ikke store og fyldige pupper, har kviser som alle andre, store lår med strekkmerker, arr på kroppen som forteller hva jeg har vært igjennom, men etterhvert har jeg lært at det er det indre som teller.

    Det høres kanskje sykt klisjé ut, og tro meg! Jeg har vært på en ganske mørk vei, vært så utrolig deprimert, har flere ganger hatt selvtillit = 0 gjennom mitt snart 23-årige liv. Jeg vet flere som har vært igjennom mer tøffere enn det jeg har vært igjennom, og dere er så sterke alle sammen! Men har lært mye av meg selv. Tror det begynte da jeg ble kronisk syk for. Fikk veldig god hjelp fra utrolig flinke leger i Tromsø på UNN, men de satte meg på en kortisonmedisin som skulle dempe betennelsen kraftig. Det resulterte i at jeg fikk veldig mye vann i kroppen og la på meg mye i ansiktet og magen. Etter å ha vært vant til at maten bare forsvant med engang den kom inn, så ble det så godt å spise "normalt" igjen. Jeg trodde jeg spiste normalt, men egentlig så spiste jeg mer enn det hva kroppen var vant til. Begynte å spise oftere og oftere som resulterte i at når jeg sluttet på medisinen så gikk ansiktet tilbake, men magen ble der fortsatt. Jeg ble mer og mer deprimert over kropp, var så misunnelig på alle som var "tynne". Trodde det var slik man skulle være, var frustrert for at jeg hadde fått den kroppen og sykdommen, den hadde ødelagt så mye. Husker jeg tenkte en del på hvordan jeg hadde vært før for var mer eller mindre "normal".



    (Fant ett gammelt bilde av meg i arkivet. Savner det lange håret, jaja. Bare fortsette å spare videre!)

    Har brukt mange sekunder, timer, dager, uker og ikke minst år på å bygge opp selvtilliten min igjen. Det har absolutt ikke vært lett! Den har kommet seg langt opp, men blitt brutt ned like fort igjen, og slik har det vært i 12 år kanskje. Både opp og nedturer, slik er livet. Når det kommer til mat så er jeg ikke i en ideel situasjon, jeg vet jeg skriver mye om at jeg ikke spiser særlig mye. Håper jeg ikke tråkker noen på tærne. Prøver ikke å få det til å virke som jeg har spiseforstyrrelse, jeg er ikke i den situasjonen selv om jeg har angst for mat. Kroppen min er bare for syk til å ta opp næringen i maten slik som den egentlig skal. Blir ikke "tynn" heller av å springe på do så ofte hver dag som mange kanskje skulle tro. Er mer utslitt og lei. Kan innrømme (dette er litt sårt tema for meg) at jeg har ei vekt på ca 64 kg. Når jeg kan og er i bedre form gjør jeg mye for å spise bedre for kroppen sin del. Er jeg i en virkelig god periode så spiser jeg oftere i løpet av en dag, mye frukt, og er generelt bedre i både kropp og sinn. 

    Er ikke prakteksemplar, og kunne vært mye flinkere, men for meg handler det mer om å finne balansen. Godta at når jeg er syk så er det OK med lite mat, kanskje ikke alltid så "sunn" mat, men når jeg er frisk så kan jeg heller fokuserere på de rette tingene. Lære meg selv å være mer glad i meg, dere som kjenner meg er jo i glad i meg for en grunn. Får ofte høre at jeg er en snill, omtenksom, omsorgsfull, varm, kreativ, ryddig, og pliktoppfyllende person. Har en evne til å sette meg inn i andres situasjon, og det rører meg når jeg hører slike ting. Er ikke det viktigere enn hva tallet på vekta viser?  Eller at puppene, magen, lårene, nesen er perfekte? Kjæresten min elsker meg uansett. For han kommer personligheten min først, utseende kommer som en god nummer to. Klart utseende er attraktivt og ett pluss, men om en person er dårlig og sårer en annen så hjelper det ikke hvor bra personen ser ut. Så igjen, det er det indre som teller, og derfor er nettopp du perfekt akkurat slik du er! Håper jeg ikke som sagt tråkker noen på tærne. Vi er så forskjellige, og jeg liker å finne positive ting med alle i stedet for å fokusere på det negativet. Litt selvskryt er bra, ikke sant?




    Enda ett gammelt bilde av meg selv, var så vanskelig å finne nye. Sitter nemlig hos J, men har ikke min egen pc med, så bruker hans. Har derfor ingen bilder av meg selv og er ikke den som tar mest bilder av meg selv på bloggen. Kanskje jeg skal begynne mer med det? Noe dere ville likt?

    Håper dere fantastiske skjønninger får en fin ettermiddag/ kveld videre<3 Husk at det er alltid noen som er glad i deg for akkurat den du er, setter pris på at du er den du er og ingen andre :)

    - JM

    #personlig #mat #kosthold #selvtillit #viktigtema #hvaerperfekteideal #defininasjonavperfekt #duerperfektslikduer #heiadeg #angstformat #tøffhverdag

  • Publisert: 25.03.2016, 13:00
  • Kategori: Temaer
  • #comments">6 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    "Har du ikkje betalt regningene dine?"

  • Publisert: 18.03.2016, 12:07
  • Kategori: Temaer
  • Så reprisen av ukes episode av Luksusfellen sammen med min kjære i går, og dette fikk meg til å tenke på at mange av oss har ett unaturlig høyt forbruk. Skal ikke skue alle sammen under en kam, for mange er veldig flinke, og tenker veldig godt økonomisk gjennom beslutningene sine. Mange unge invisterer i bolig som er veldig bra! Men det som skremmer meg veldig er at veldig mange unge havner i en økonomisk krise. 

    Er foreldrene og skole for dårlige til å lære barn og unge om økonomi? Jeg syns absolutt det burde kommet mer inn i skole, at foreldrene er mer bevisste på å lære. Det er så utrolig viktig å lære seg ordentlig om økonomi, speiselt når man flytter ut. Jeg har alltid likt å spart, liker å vite at jeg har penger på konto om noe er krise. Nå som jeg er sykemeldt og har gått på dagpenger har det vært vanskelig da generelt mange får lite fra NAV. Er derimot ufattelig glad for at vi har NAV! Mamma kunne godt kjøpe klær, spandere en film eller kjøpe annet som jeg trengte da jeg var mindre. Ofte sparte jeg egne bursdagspenger og julegavepenger som jeg brukte på noe jeg hadde spart lenge til. Var ikke vant til at mamma hadde mye penger, eller at jeg selv kunne bruke mye penger. Var vant til å gjerne spare over lengre tid, og når jeg først kjøpte noe så virkelig invisterte jeg i det. Mobiler har jeg for vane å gjerne ha to-tre år før jeg bytter ut, samme med pc. Så lenge det funker behøver jeg ikke det nyeste. 



    (Bildet finner du her)

    Personen som var med i epispden av Luksusfellen var i 20 årene om jeg husker rett. Han hadde fire kredittkort som han hadde masse gjeld på. Uten å gå i for mye detaljer hadde han ett overdrevent lukseriøst forbruk til student å være. Bare matposten brukte han fem tusen kroner på alene. Ikke mange studenter har råd til slik luksus. Han skal ha mye creds for å faktisk gjøre en stor innsats. Han hadde på en måned klart å betale ned en god del gjeld, så tror virkelig han lærte noe! Men er det ikke bedre å være bedre før en var? Kanskje hadde han sluppet å havnet i denne økonomiske krisen? Mange tenker ikke på hvilke konsekvenser det gir. Han hadde en kjærest også. Det gikk like mye ut over henne som han selv, selv om hun ikke hadde noe med det å gjøre. Skulle de kjøpe hus kunne de risikere å ikke få lån på grunn av hans enorme gjeld. Det må være en kjip situasjon.

    Det er selvfølgelig viktig å føle at man kan bruke litt av det man tjener, men jeg tror alle har litt godt av å kjenne på hvordan det er å være "fattig". Jeg vet det finnes mennesker her i verden som har det langt mer verre enn oss, så tror vi må lære å sette mer pris på ting. Billig er like bra som dyrt i mange tilfeller. Jeg har f.eks. ikke noe problem med å kjøpe billigmerker av mat, det smaker omtrent likt. Sparer dog så mye mer på det enn å kjøpe dyre merkeprodukter. Selvfølgelig kan jeg også kjøpe dyrt, men har det gjerne i mange år før jeg bytter ut. Får en bedre følelse når jeg har spart. Tror det er viktig å lære seg verdien av penger og det man kjøper. Det vi tar for gitt setter mange andre her i verden så mye pris på.

    Kanskje vi kan bli litt flinkere å donere bort til veldedighetsorganisasjoner, gi bort klær som vi ikke lenger bruker til fattige, eller gi leker og andre nyttige ting til barnehager. Fins så mange nyttige ting vi kan gjøre, ikke bare hjelper det mot forsøpling, men gjenbruk er en bra ting i seg selv. Det er så bra for miljøet og samfunnet på så mange måter. Jeg tenker f.eks på. DIY (Do It Yourself) prosjekter. Det er en helt unik måte å spare litt penger på samtidig som frisker opp noe. Har tatt vare på gamle syltetøyglass, tacosausglass, pestoglass osv. Malt dem om, for så å ha smeltet kubbelys og hatt oppi dem. Latt det stivnet og tada! Så har jeg lys som nesten ikke har kostet meg ei krone! Fargene blir så utrulig vakre og glassene kan jeg bruke leeeeenge! Jeg håper skolen og foreldre kan bli flinkere å lære barn at penger ikke betyr mest, men at det er mennesker som betyr noe. Vi kan ikke kjøpe lykke. Det er noe man må skape selv.

    - JM

  • Publisert: 18.03.2016, 12:07
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    50 kg smågodt, søndag og 13 dager til påskeaften

  • Publisert: 13.03.2016, 18:00
  • Kategori: Temaer
  • Det er ikke til å unngå å ikke få med seg årets store påskekampanje på smågodtet som butikkene kjører. Til og med mattilbud appen på mobilen har egen kategori hvor man kan sjekke hvem som har tilbudet. Har butikkene gått bananas? 

    Ja, godteriet koster hele 2,90,- pr hg, og har aldri vært så billig! Butikkene er så og si tømt for godteri. Måtte på NAV på fredag med noen papirer så tenkte jeg skulle stikke innom Coop Extra som ligger på tilbakeveien. Måtte kjøpe noen ting der uansett. Gikk fredfullt inn, tenkte at her har de sikkert ett helt OK utvalg. Hadde faktisk hatt mareritt samme natta om at butikken var helt tømt og at mens jeg plukket ble det bare mindre og mindre igjen. Fant smågodtet, men som jeg fryktet, nesten helt tomt... Var noen bokser det var litt godteri igjen i. Så måtte motløst gå ut av butikken og tenkte at jeg kunne stikke på Rema 1000 på Fossegrenda. Var litt tung oppover bakke, men glad jeg klarte det. Kom inn og som jeg fryktet, en del folk. Men kom bort til smågodtet, og heldigvis hadde dem enda godteri igjen. Så fikk handlet det jeg trengte + smågodtet. 

    Butikkene er veldig lure som gjør dette. De setter ned prisene på det som de vet folk gjerne kjøper til påsken. Det er en slu måte å få mennesker til å handle mer enn nødvendig, eller mersalg som det fint heter. Vi tenker ikke over det, det er jo så billig, så hva gjør det ekstra kiloet smågodtet. Det koster jo nesten ingenting. Men jeg syns det er like viktig å begrense seg. Jeg har selv havnet i denne "fellen" om du kan kalle det det. Kjøpt smågodt hele 13 dager før påskeaften, men jeg syns det er godt med noe søtt. Har dog ikke handlet 5 kilo bare for at det var så billig. Tror ikke jeg hadde ett kilo engang. Ser ikke helt vitsen i det, man kan begrense seg. Det er like viktig, smågodtet forsvinner ikke. Selv om prisene går rett opp etter påsken. Leste at noen hadde handlet nærmere 50 kg smågodt, personen mente han hadde godteri i ett halvt år nå, men trenger han spise smågodt hver helg i ett halvt år? Være med å tømme slik at andre ikke får noe?

    Syns det er veldig bra at butikkene kommer med slike tilbud litt før påske da gjerne studenter ikke har mye å rutte med. Det gir en mulighet for at de også kan kose seg litt, eller andre som ikke har god råd. De kan kose seg, men allikevel ha råd til mat som er like viktig. Hadde butikkene kanskje også kuttet ned prisen på frukt og grønt så tror jeg ikke fokuset hadde vært så stort. Eller kanskje grillmat? De har jo gitt litt etter presset, appelsinene koster jo like mye som smågodtet. Men det ble mye debatt om det før butikkene gjorde det. Var priskrig før jul på blandt annet veldig billige pepperkaker, surkål og julebrus for å nevne noe. Nesten ingen reagerte på dette, hvorfor? For mesteparten var "sunnere" enn godteriet. Jeg tror om man begrenser seg så er ikke godteri så usunt som man skal ha det til. Selvfølgelig trenger vi ikke spise det til frokost, lunsj, middag og kvelds, men av og til må være lovt. Litt tilbud kan man utnytte seg av, men ikke tøm butikken for godteri bare for at det er billig. Er garantert ikke siste gang dette tilbudet kommer. 

    - JM

  • Publisert: 13.03.2016, 18:00
  • Kategori: Temaer
  • #comments">4 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Er vi for politisk korrekte i vår moderne tid?

  • Publisert: 13.03.2016, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • Tiden forandrer seg mye, meninger og synspunkter forandres. Men noe som jeg har lagt merke til er at vi skal være så politisk korrekt av oss. Det er nesten som at enkelte ting er så tabulagte og bestemte at vi ikke skulle hatt noe å si om saken. Akkurat som vi er mer følsomme nå enn før. 

    Tenker veldig på at for noen år tilbake så kunne man f.eks. spøke mer om ting: krig og ulike navn på folkegrupper. Kommer helt ann på situasjonen da, krig er selvfølgelig ikke bra, da tusenvis av uskyldie mennesker dør. Men hvorfor er det slik at man ikke skal få lov å tulle litt om det uten å gå på bekostning av andre? Har man en hyggelig tone ellers å kanskje erter hverandre litt så betyr det ikke at tredje verdenskrig bryter ut. Hvorfor skal man ikke få kalle en mørkhudet person "neger" uten rasistisk mening? Humor er viktig i dagens samfunn og spesielt nå som vi er så flerkulturell og sammensveiset. Humor er med på å styrke bånd ellers når mennesker prater og blir mer kjent, så hvorfor skal det være så sensitivt?

    I alle år har norsker og svensker kommet med vitser mot hverandre på hverandres bekostning, men på en god måte selvfølgelig. Vi hater jo ikke hverandre, og faktisk så tror jeg vi har ett godt forhold til hverandre. Vi norsker handler ihvertfall som gale i Sverige siden de har så gode priser og mange svensker kommer til Norge for å jobbe. I vitsene er det jo humoren som gjør vitsene så bra, men har aldri tenkt stygt om dem bare for at jeg er vokst opp med vitsene. 

    Vi er ikke så hårsåre at om vi blir spøkt litt med så blir vi fornærmet, noen ting er bare viktigere å bevare. Vi kan ikke slutte å bruke det riktige ordet bare for at noen har bestemt at det er for rastistisk eller "farlig" å bruke. Det har blitt brukt før uten at noe fælt har skjedd. Som ordet "neger", det er ikke ett ord jeg personlig bruker, men har vokst opp med at det ikke skal brukes. Ofte brukes det jo gjerne i feil sammenheng, og det er ikke bra! Men om ordet brukes i en positiv sammenheng så er det ikke galt å kalle mennesker ifra Afrika for neger, for de er jo det, på lik linje som at vi nordmenn er bleikinger, mennesker fra asia er asiatere osv. Jeg har aldri følt meg fornærmet for å bli kalt nordmann eller mer spesifisert, nordlenning, et ord som tidligere i Norge har vært brukt som skjellsord. Det er jo bare hva jeg er. Vi må ikke bli redd for å bruke det rette ordet!

    Samer er jo ett annet ord for et gammelt folkeslag i Norden, det er også politisk korrekt etter min mening, men det blir ikke brukt så ofte for at man er redd for ordet skal gi rasistisk utslag. Det kan fort bli brukt mye i negativ sammenheng, men der har skole, foreldre og samfunn en vitkig rolle i det å lære barn riktig bruk av ordet. At "same" ikke skal bli brukt som ett stygt ord for noen du ikke liker, men som et ord som beskriver ett folkeslag. Mange nordmenn har samiske slektninger bak seg, så blir jo litt som å fornærme seg selv. Det er viktig å bevare språket vårt, bevare kultur, og at ord ikke blir borte.

    Mener absolutt ikke tråkke noen på tærne, for meg er det veldig viktig å ikke bruke ordene i feil sammensetning, man skal alltid være forsiktig med å spøke om ting. Kan ikke tenke meg til hva enkelte mennesker går gjennom idag, som opplever død, å miste noen. Er veldig heldig som bor her i Norge, og har det veldig godt. Hadde jeg kunne fjerne all krig så skulle jeg så gjerne gjort det, spart mennesker for unødvendig smerte, får så vondt i meg når jeg ser små barn utsultet, mennesker som har mistet både armer og ben. Ingen til å hjelpe dem, bare forlatt igjen helt alene, verden er grusom med mange av oss, og det er absolutt ikke bra. Det er kanskje derfor ekstra viktig at vi har litt humor, av og til.



    (PS: Bildet finner du her)

    - JM

     

  • Publisert: 13.03.2016, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • #comments">2 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Er det så farlig å bruke banneord i sanger?

  • Publisert: 10.03.2016, 14:48
  • Kategori: Temaer
  • Hvor stort ansvar har egentlig foreldre i dagens samfunn når det kommer til musikk? Skal foreldre bestemme hva barn hører på eller er det barnas valg? Det fins jo så mye musikk, og det er veldig lett å høre på omtrent hva man vil av musikk. Ofte kan jo budskapet være veldig bra, men ordbruken kan være litt røff for å få det frem, skal vi da skjerme barn fra den type musikk?

    På GMN så var blandt annet rapperne Robin og Buggi gjester der som har sluppet en ny låt som heter "Fuck You". Låta handler i hovedsak om følelsen å finne noen for så ha sex og etterpå hører man aldri fra personen. Det kan være kjipt for mange som føler det kunne vært noe mer, ikke nødvenigvis den store kjærligheten. Men man får en følelse av å bli "brukt" for så ditched. Det var snakk om at de hadde fått mye hets fra en redaktør i Dagbladet på grunn av ordbruken i låta. De hadde også valgt å ta bort låta som de skulle fremføre på konserten Vinterlyd arrangert i samarbeid med Krafttak mot Kreft. Jeg kan skjønne problematikken da Vinterlydkonserten var på mandag her i Trondheim. Artister som Marcus og Martinius, Paperboys og Julie Bergan kom så det tiltrakk seg svært mange barn i alle aldre. Redaktøren i dagbladet bekymret seg og kritiserte at mange unge ikke burde høre den slags musikk for er så lett å bruke den slags ord i det daglige. Gjerne i feil sammenheng. I dagens samfunn så er det ikke lett å holde seg unna ord, de brukes jo gjerne i filmer, musikk eller andre forbindelser. I 2011 kom filmen "Få meg på, for faen!" som er en norsk komediefilm. Der vil jeg si at de bruker bevisst banneord for å understreke budskapet. Det gjør også rappere. Om det er engelske, amerikanske, norske, svenske rappere osv. Det er en måte å nå ut til sin målgruppe gjennom ett kunstnerisk uttrykk. 

    Syns en av dem som var med i debatten idag kom med ett godt poeng som var at la oss si du har en gutt på 12 år som nettopp er begynt å høre på rap. Du sier til han at å høre på 50 Cent, Eminem, og andre store rappere får han altså ikke lovt til. Selvfølgelig vil det sikkert friste for han å høre på dette, det er jo ikke lov, og litt "farlig". Barn har så lett for å få med seg den musikken uansett, i alle fall med dagens teknologi  og smart telefoner som tillater oss å streame musikk overalt. Da kan heller løsningen være å snakke om at han får lov å høre på dette, men være bevisst på hvilken sammenheng språkbruken blir brukt på. Barn vokser, og det er ikke det samme som var for 10 år siden. Barn er utrulige flinke, smarte og veldig bevisst tror jeg, så tror ikke den 12 åringen ville tatt skade av å høre på rap, men kanskje hørt på det for det var kult. Tror banneord kommer inn uansett i det daglige språket så kulturell som vi er. Da handler det bare om hvordan vi bruker det. At det ikke går personlig ut over noen andre. Lær heller barna å ikke såre andre med banneord for det blir noe annet. Det er heller viktig å lære dem hvilken sammenheng det blir brukt i. Selv om jeg kan som sagt skjønne problematikken om at barn helst burde ikke bruke banneord. Det er jo barn. 

    Legger link til låta på YouTube om dere ønsker å høre den. Du finner låta her

    Fant du dette innlegget interessant? Noe jeg burde tatt opp som jeg glemte?

    - JM

     


     

     

  • Publisert: 10.03.2016, 14:48
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Hva er motivasjon?

  • Publisert: 01.03.2016, 12:16
  • Kategori: Temaer
  • Sitter nå i skrivende stund på kurs og kom til å tenke over noe som er veldig viktig uansett hvilken situasjon man er i. Motivasjon. Hva er egentlig det? Det betyr kort sagt hva som setter oss i sving, er drivkraften til noe og bestemmer en innsats. F.eks. går man siste året på videregående påbygg og ha en innlevering i historie mot slutten av sommeren like før eksamen så kan motivasjonen være relativt lav. Man orker ikke å legge så mye innsats i arbeidet eller motsatt at man virkelig vil gi jernet før skoleåret er slutt. 

    Det kommer mange faktorer inn, alt ifra hvordan man har det, til hva målet er for hvor motivert man er. Jeg kjenner ofte at humøret har mye å si for hvor motivert jeg er. Er jeg litt lei meg eller har hatt en dårlig dag, egentlig bestemt meg for å skrive blogginnlegg så kan motivasjonen være lav. Har ofte en tendens til å bare ville krype under dyna da, gjemme meg for verden. Har jeg derimot en god dag, full av inspirasjon så kan det å skrive blogginnlegg være så gøy! Ordene bare ramler inn, ideene bare strømmer på og føler at jeg har blogget om noe viktig. Men trenger vi egentlig motivasjon? Selvfølgelig gjør vi det, motivasjon kan hjelpe oss til å nå ett mål, utvikle oss selv, lære å kjenne oss selv bedre, nå frem i livet. Motivasjon er kjekt å ha uansett hvilken sammenheng det er snakk om, jeg f.eks. er mer motivert nå til å skrive innlegg til bloggen, kanskje ikke hver dag, men oftere. I tillegg ønsker jeg meg utdanning så er utrulig motivert for skole til høsten. 

    Men hva kan jeg gjøre for å opprettholde motivasjonen min? Det er jo ingen enkel sak, hvem som helst kan miste motivasjonen, og skal ærlig innrømme at min motivasjon har vært ganske langt nede lenge, humøret har ikke vært på topp og sykdommen har herjet med meg. Det som har hjulpet meg har vært utrulig gode venner, familie og en helt fantastisk kjærest! Har også blitt flinkere å finne de små gledene i livet, høres kanskje rart ut, men av og til funker det å bare rett og slett ikke bry seg. Som sagt har sykdom og depresjon vært en stor årsak til manglende motivasjon, men i stedet for å fokusere på at jeg er syk så har jeg akseptert det. Jeg tar selvfølgelig hensyn til det, men tenker ikke så mye over det, blir jo ikke frist av å gå å tenke på at jeg er syk hele tiden. Da prater jeg heller med noen om det, tar kanskje å ringer legen. I stedet for å være deprimert så finne jeg heller noe som gir meg glede, tegning f.eks. og det å være med venner hjelper mye. Se anime som gjør at jeg kobler ut, er fortsatt lei meg, men fokuserer ikke så mye på det. Når jeg ikke fokuserer så mye på disse tingene kan jeg lettere se for meg målet mitt. Om det er alt ifra ett daglig mål til ett mer langsiktig mål. Hverdagen er mye lettere, når jeg først jobber med noe er ikke bare motivasjonen større, men lysten for å fullføre er større. Dette vil selvfølgelig komme i perioder og ikke alle dager er like. I går jobbet jeg mye med planleggeren min fra personlig almanakk, mens motivasjonen min idag er sånn passelig. Har lyst å tegne noen tegninger til presentasjonen, men samtidig vil jeg bare hjem å sove. Så vi får se hva det blir til, kanskje jeg legger dem ut. Også må bare du som leser finne ut hva som fungerer for deg, ingen er lik, så det som motiverer meg trenger ikke motivere meg, og motsatt. 

    - JM

  • Publisert: 01.03.2016, 12:16
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Et nei er et NEI!

  • Publisert: 28.02.2016, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • Selv om vi bor i ett av verdens rikeste land så er det mye som skjuler seg under overflaten, og hver dag opplever noen noe seskuelt ubehagelig. Svært mange av disse er barn under 16 år. Det er nylig gjort en undersøkelse der det er kommet frem at i 2015 var det kun 399 som ble dømt for seksuelle overgrep. Tallet er ikke helt korrekt da det er mye varierende faktorer som kommer inn, blant annet er det saker som blir henlagte pga manglende bevis, noen blir frikjente, men størst av alt er det fryktelig store mørketall. For meg er det vondt å lese og høre om at så mange har det vondt hver dag. At det er så mange. Tenk å virkelig gjøre det mot noen andre, man ødelegger en. Det som gjør virkelig vondt er at det er så mange barn. 

    Det er TV2 som gjorde undersøkelsen da de ville se på blant annet hvor mange som er barn og om det virkelig er så mange med utenlands opprinnelse. Faktaene var sjokkerende. Av tallene kom de frem til at ca 30% forgrep seg mot barn, og at det var totalt 479 ofre for seksualforbrytelser. Av dem var 331 under 16 år! Som vil si at nesten 70% var barn. Overraskende viser tallene at det er ikke like mange med utenlandsopprinnelse som man skulle trodd. Oversikten kan du finne her om du vil lese mer. For meg gjorde det bare vondt å lese om det. Men f.eks. kan man se at i Møre og Romsdal så er det 14 saker men kun nordmenn som er dømt. Tallene er selvfølgelig varierende alt etter hvor man ser i landet. Men man skal heller ikke være så snar å putte alle menn i samme bås uansett hvilken etnisk bakgrunn de har. Noen er litt mer naturlig flørtete, mens andre er litt mer "grisete" i måten de prater på. Mange er utrulig hyggelige mennesker og kunne aldri tenkt seg å gjort ett menneske noe.

    I en sak som du kan lese her så leser man at de fleste er faktisk personer som man gjerne kjenner, det kan være alt ifra en pappa, stefar, onkel, lege, trener, eller annen person man har høy tillit til. Enkelte av disse kan også være kvinner, det er ikke slikt at bare menn voldtar, men det tror jeg mørketallet er mye høyere. At veldig mange av disse sakene aldri blir anmeldt eller rapportert. Det er enkelt å misbruke ens tillit, spesielt barn, de skjønner ikke hvordan det skal være. Det er en vondt følelse man aldri blir kvitt, men får man hjelp er det noe man kan lære å leve, gjøre det litt enklere. Men det rettferdiggjør det ikke, det er noe som alltid kommer til å prege en, man får aldri det tilbake. Å bli krenket av noen andre, miste kontrollen over seg selv, skammen... Men vit at det er aldri din feil om du blir utsatt for noe slikt. Det er ikke en skam! Det som er skammen er at faktisk mennesker i verden har samvittighet til å gjøre noe slikt mot andre. Vite at det her kommer alltid til å ødelegge, at det er vondt. Skulle ønske flere fikk strengere straff, fikk kjenne på den smerten som de påfører andre. Leste at i Nord - Troms tingrett var en norsk mann i 40 årene som hadde en besittelse av 44.063 bilder og 6 filmer som viser seksuelle overgrep mot barn. Han fikk kun 120 dager som er ca 4 måneder! Unnskyld men kjenner jeg virkelig blir forbanna! Det er ingenting som sier at han ikke vil gjøre det igjen.. Så mange flere andre som hadde relativt "milde" dommer der det kanskje var snakk om ett par måneder i fengsel. 

    Kanskje behandling hadde vært bedre sammen med mye strengere fengselsstraff, det viktige er jo å lære dem at det de har gjort er galt! Har ikke noen tro på at å sette ett menneske i en celle for å tenke selv kommer til å hjelpe så mye, de gjør det jo av enn grunn. Da vil det kanskje hjelpe å komme til bunns i saken, hvorfor gjør dem det. Kjenner jeg blir lei meg på andres vegne for det smertefulle dem har gått igjennom, har så lyst å gi alle en klem, hjelpe dem.,, Men noe vi alle kan gjøre er å si ifra om man ser noe. Hjelpe hverandre med å passe på hverandre. Ta vare på de mindre!

    - JM

     

  • Publisert: 28.02.2016, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    En dag sett gjennom depresjonens øyne...

  • Publisert: 23.02.2016, 21:45
  • Kategori: Temaer
  • Idag er en dag hvor ting bare ikke går helt min vei, hva det er for noe vet jeg ikke... Kanskje en samling av alt, ikke godt å si. Depresjonen er det ihverfall, kjenner jeg utmattet, er lei meg og bare vil forsvinne under teppet. 

    Våknet med minimale smerter i kne og rygg. Var først litt små redd, har smerter stort sett hele tiden, men så ble jeg litt glad for de var plutselig ikke der. Derimot var jeg veldg trøtt, enda jeg la meg før ti igår. Dagen på kurset idag har vært som en berg og dal bane, både opp og ned. Spiste ikke for hadde vondt i magen i morrest, så hadde angst for å mer vondt i magen. Stresser så fælt om dagen og det går hardt utover magen, vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, hjernen kobler seg ikke ut om natten heller. Har mareritt om det jeg tenker på, og er dødssliten når jeg våkner. Kommer meg opp om dagene, men fungerer ikke optimalt, vil ha jobb samtidig som jeg er livredd for å bli for syk igjen til at jeg ikke kan gjøre jobben. Vil ikke skuffe potensiell arbeidsgiver, men trenger penger. Er kronsisk syk, men vil fortsatt leve livet, noen ting er vanskeligere å gjøre men vil komme meg videre. Hver dag surrer disse tankene og enda flere tanker i hodet. Dette gjør meg veldig deprimert, slik som mange andre her i Norge og verden er. Det er en sykdom på lik linje som andre sykdommer. Den bare vises ikke like godt. 

    Jeg er ikke flink å si at jeg har en dårlig dag, smiler og ler for er enklere å skjule det enn å fortelle hva som er galt, hvorfor er det galt. Er jo bare å gjøre noe med det, men ikke alltid like lett. Men vi skal ikke ha det vondt, vi skal ikke klage for mye, i hvertfall føler jeg det slik. Jeg er ikke personen som liker å prate om meg selv på den måten, vi skal jo alle ha det bra. Samfunnet vårt slikt som jeg ser det så skal alt være så perfekt, depresjon er bare en tilstand som alle kan komme ut av å glemme, slik er det ikke! For meg har det fungert å lære meg å leve med den, ha de vonde dagene når de først kommer, skrike litt om jeg vil, prate med noen om jeg trenger det. Tror det er viktig å få det ut, slik at om en god dag kommer så kan man nyte den. Håper bare min dag blir bedre i morgen, skal ikke på kurs så kanskje jeg får hentet meg litt inn igjen, men ser posititvt på dagen. Skal prøve å komme meg opp tidlig, få jobbet litt og forhåpentligvis få ut flere innlegg. Lag deg selv en god dag! :)

    Forresten så hadde jeg ikke en god selfie dag, men sikkert for at humøret ikke er helt på topp..





    Husk at du er perfekt akkurat slik du er! Og om du har behov for å prate med noen så skriv gjerne til meg, uansett hva det måtte være. Takker så masse for god støtte fra dere<3 Nå over og ut for min del..

    - JM

  • Publisert: 23.02.2016, 21:45
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Karriere som fremtid

  • Publisert: 22.02.2016, 12:38
  • Kategori: Temaer
  • Karrierre er ett spennende tema og veldig aktuelt for veldig mange nå som søknadsfristen for skole begynner å nærme seg med stormskritt. Hva skal man velge? Det har mye å si for hva man velger videre i livet, og videregående er kanskje det som er mest viktig for mange. Det er der man former seg, utvikler seg og finner ut hva man har lyst til. For noen så velger man allemnnfaglige linjer, men mange begynner på yrkesrettede linjer som fotograf, sykepleier, innenfor oljebransjen etc. Det fins uttalige mange jobber, mulighetene for hva man kan jobbe med bare øker. 

    Ble sittende å tenke å noe viktig som kanskje ikke mange tenker på når de velger vgs er at for mange er mulighet for jobb etter å ha tatt fagbrev vanskelig. Det var ett av temaene på God Morgen Norge i dag. Det var en voksen mann som hadde jobbet som tømrer stort sett hele livet sitt der han opplevde at mange utenlandske mennesker med fagbrev innenfor f.eks. tømrer kom til Norge å kriget om akkurat samme jobbene som nyutdannende norske ungdom med fagbrev. 

    Selvfølgelig burde vi være flinke med å bruke fagfolk med utenlands opprinnelse for de har også mye god kompetanse, men jeg syns det er viktig å ikke glemme norske ungdom, de er tross alt fremtiden vår. Det er synd at mange bransjer som gir fagbrev gjør det vanskelig å få jobb etterpå. Jeg f.eks. tok Medier og Kommunikasjon på vgs for interesserer meg veldig for foto, men lærte fort at å jobbe som fotograf i Norge er veldig vanskelig. Man skal virkelig være god, og man konkurrerer ikke lengere med bare andre norske ungdom, man konkurrerer med mennesker fra hele verden. Mange dyktige fotografer tar utdannelse i sitt eget hjemland og kommer til Norge for at det er ett godt land å bo i. Ikke mange ønsker eller er klar for å flytte heller, så hvorfor skaper vi en slik situajson? Jeg tror det er for at vi som Norge ønsker å være ett land som tar imot mange, og mange ser på Norge som ett godt land å bo i, ingenting galt med det, men tror problemet kanskje ligger i bedriftene som skal ta vare på de unge. De tar imot lærlinger, og lærer dem opp veldig bra, men kan ikke tilby jobb etterpå. Eller er ofte slik i kanskje mindre bedrifter, er man lærling i stor bedrift kan man være heldig å få jobb med engang. Men er synd at mindre bedrifter ikke har muliget å tilby jobb, er veldig sikker på at de har behov for arbeidskraften om det er tømrer, medie grafiker, elektriker, eller andre yrker.

    Vi er jo fremtiden, så hvorfor ikke bruke oss for det vi er utdannet til. Jeg har veldig lyst å utdanne meg som psykolog, er jo ett stort behov for det nå, men hva om 9 år? Har vi like mye bruk for det, vil jeg da har brukt 6 år på skolebenken pluss kanskje ekstra år innen noe annet relatert for så finne ut at jeg ikke får jobb som psykolog. Syns det er viktig at politikerne fokuserer på fremtiden, hjelper bedrifter slik at de kan være med å forme ungdommen. Det er noe med at når man først finner noe som man brenner for/ har stor lidenskap så syns jeg man burde gå for det. Drømmer er viktig å ta vare på, og karriere er enda viktigere da det er en stor del av fremtiden til mennesker. Å ha jobb gir oss ikke bare økonimisk stabilitet, men gir oss muligheter til å utvikle oss selv, være med på å utvikle samfunnet, og lærer oss masse gode egenskaper/ verdier i livet. Man knytter vennskap, relasjoner og ett viktig nettverk som man kan bruke senere i livet om man har behov. Jeg tror det vil være dumt for dagens ungdom å komme ut med fagbrev, har så lyst å begynne å jobbe for lærlingtiden var spennende men så får man ikke jobb og kanskje risikerer å bli arbeidsledig en stund. Det gjør mye med motivasjon og vanskelig å komme seg opp igjen, da blir mange sittende inne som jeg føler samfunnet klager mye på. Selvfølgelig fins det utrulig mange flinke ungdommer som får jobb rett etterpå, og som bidrar til at samfunnet vokser, men inkluder alle. Jeg har en personlig tro på at alle kan bidra med noe og at alt av yrker er like viktig. 

    Om man f.eks. har mange utenlandske tømrere, så vil norske ungdom slutte å utdanne seg, hva skjer om de som har fagbrev innenfor tømreryrker slutter å komme til Norge, og vi ikke har utdannede folk, hvem skal da bygge husene våres? Folk kommer og går, men er viktig å ta vare på alle. 

    - JM

     

  • Publisert: 22.02.2016, 12:38
  • Kategori: Temaer
  • #comments">2 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Ukas tema, uke 24: Definisjon av ordet perfekt

  • Publisert: 09.06.2015, 22:51
  • Kategori: Temaer
  • Ordet perfekt kan bety så mye, det kan ha så mange forskjellige meninger bak det. I det siste så har det handlet mye om kropp, og hva som er det perfekte i følge samfunn. I følge det så skal alle være tynn, slank, super sexy, dødsfin uten sminke osv, men er egentlig det å være perfekt?

    Etter min mening så er ikke det å være perfekt, alle andre er jo slik, vi kan jo ikke ha en hel verden der jenter ser helt lik ut, mens alle guttene er muskeløse gutter som stiller på pletten for å posere foran ett kamera. Det jeg elsker med verden er at alle er faktisk ganske ulike, jeg f,eks. sliter noe ekstremt med kviser for tiden. Må innrømme at noen dager er sminken god å ha, men enkelte dager klarer jeg det faktisk bare ikke. Hadde en dag alt føltes så klissete, ekkelt osv så vasket av meg sminken mens jeg var på jobb.

    Etterpå smurte jeg inn fuktighetskrem og det var virkelig en befrielse, i helgene orker jeg ikke ordne meg. For meg er jeg kommet dit i livet at det å ordne seg og se perfekt ut er ikke alltid like viktig, naturlig skjønnhet er det viktigste, og peneste jeg syns. De som tørr å vise sitt sanne jeg, vise kvisen som begynner å komme frem, fregnene som er så utrulig nydelig (elsker når jeg får fregner på sommeren!), den fine sommerbrune huden som er blitt naturlig brun osv. 

    Syns også det er like fint når folk kler seg i klær man føler seg komfortabel i, jeg selv er ikke "tynn" slik som samfunnet vil ha det til, men er faktisk fornøyd! Er dermed sagt at jeg ikke har mine komplekser, men prøver å være mer fornøyd i løpet av en dag, enn misfornøyd, føler jeg har det så mye bedre. Jenter med former kan være like sexy som andre jenter med andre kroppsfasonger. Vi kommer i alle størrelser, det er så fantastisk! Hvorfor skal man kle seg i en stil man overhode ikke føler seg komfortabelt i?

    Det folk legger merke til er bare hvor usikker og ukomfortabel man plutselig blir, og for meg er ikke det fint. Selv liker jeg en mer rocket stil, elsker å ha det røde håret mitt, ha en eller annen hodeskalle, om det er på ringen, ett armbånd eller rett og slett på t-skjorta så er det meg. Jeg er ikke så glad i glitter, glamour og den slags, men vi er forskjellig. Syns ikke det er stygt, det bare kler ikke meg. 

    Gutter er også forskjellig, å se en gutt i dress er noe av det fineste som fins, men det som er finere er faktisk når han har klær som han føler seg komfortabelt i. At gutter også kommer i alle størrelser og former syns jeg er like fint. Det er ikke en fasit på at alle gutter skal som sagt se ut som de kjekkasene som man ser på typiske reklamer for menn. Det som betyr noe er innvendig. 

    Det gjelder både jenter og gutter, vi skal være gode mot hverandre, si ifra på en ordentlig måte når noe ikke er rett, stole på hverandre, kunne åpne oss med trygghet, vise kjærlighet, vise oss på det mest sårbare og allikevel bli akseptert. Det er det som betyr noe, ikke at man har gått ned ett kilo eller klart idealvekten, pumpet nok jern til musklene som allerede ser for store ut, spist god mat uten å kunne nyte en sjokoladebit skikkelig. Å unne seg er like viktig, det gjør noe med at man kan akseptere det lettere. 

    Er slettes ikke noe imot en sunn og god livsstil, men alle kan ha det selv om man ikke ser lik ut. Jeg syns du er perfekt sånn som du er, uansett hvilket kjønn og størrelse du er. For meg betyr det mer at du er en god venn, kanskje familie eller kjærest, at du behandler meg og andre medmennesker med omtanke og kjærlighet :)

    Er veldig glad i å legge på filter på bildene mine, men bruker ikke redigere vekk ting som kviser, uren hud osv. Er bare glad i fargene på filterne + føler av og til fargene på originale bildet blir så blass. Så må bare jobbe litt mer med kamera:P Dere får kose dere med bilde av meg og Dollar gutten min ifra jula 2013/2014<3 Snakkes

    - JM

  • Publisert: 09.06.2015, 22:51
  • Kategori: Temaer
  • #comments">2 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Ukas tema, uke 21: Når døden tar vår kjære

  • Publisert: 19.05.2015, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • Døden kan bety så mye for forskjellige mennesker, det kan være ett dyr, ett menneske, enn venn osv som dør. Men uansett hvem det er så er det ikke lett, det er jo noen vi tross alt er glad i. Kanskje en viktig person som står oss nær<3

    For meg var det utrulig tungt når farmor døde, for omtrent 10 år siden gikk hun veldig brått bort. Hun var den jeg bestandig var hos annenhver helg, og praktisk talt vokste opp hos bortsett ifra mamma. Husker enda når jeg og lillebroren min fikk lov å leke at vi var på stranda, vi hadde hver sitt håndkle i stua og lå der mens vi "solte" oss. Var sikkert full vinter ute, men hun ville bare at vi skulle kose oss. 

    På lørdag var det enten grøt eller fiskeboller i hjemmelagd hvitsaus, husker jeg gledet meg så mye til å komme, også var det så trist å dra der ifra. Lekene jeg hadde, fikk ett skjørt engang som dessverre er for lite nå, men elsket det, forgudet det! Bunaden min er arvet ifra engang hun brukte den, tante har også brukt den, så for meg er det spesielt hver gang jeg bruker den, tenker på farmor som var så god, så snill<3

    En annen gang fikk jeg legge rød neglelakk på både fingre og tær, griste selvfølgelig masse, men hun brydde seg ikke, jeg storkoste meg jo. Om sommeren fikk jeg ta med dukkene mine ut, sitte i en nydelige hagen hun stelte på pledd og bare leke. Drømme meg bort. Når høsten kom plukket vi Rabarbra og tyttebær, rabarbraen spiste vi med sukker på, og tyttebæra ble til hjemmelagd syltetøy. Ikke så flink, men var godt! Hun lot oss alltid få holde på med det vi likte, og var ofte på kjøkkenet for å hjelpe til. Tantes berømte hjemmelagde pizza var også populær, så morsomt å få hjelpe til! 

    Før farmor døde hadde farfar sau og lam i den gamle loven, husker enda jeg bestandig ble lovt mitt eget lam, at han hadde våken netter for å passe på når lammingen var, at vi fikk gi dem mat, kose med dem. At det til og med engang var mus på ferde så vi måtte ha musefeller, på det store jordet i Brokvika så kjørte vi traktor, og jeg elsket å være på landet. Å komme til farmor og farfar i tre uker på sommeren var virkelig drømmen av ferie!



    (Bildet er tatt med mobilkamera så det er litt uklart siden kvaliteten på bildene på den tid ikke var på topp, bildet er utrulig gammelt)

    Nå når jeg tenker tilbake så hadde jeg en utrulig fin barndom og oppvekst, skulle selvfølgelig ønske hun var her den dag i dag, men livet er urettferdig. For meg har jeg bare lært meg å måtte gå videre, idag er farfar faktisk lykkelig gift med verdens herligste Irina som alltid tar imot oss med åpne armer. Jeg vet at farmor fortsatt er i både mitt og hans hjerte, og det vil hun alltid være!

    Men syns det er viktig å tillate en seg selv å elske på nytt igjen. Scarlett (verdens nydeligste Tibetanske Spaniel) som døde gjorde det veldig vanskelig å elske ett dyr igjen. Ikke misforstå, Fame har bestandig vært en herlig hund, hun var ikke gammel da, men Scarlett var virkelig noe spesielt!





    Hennes favorittting var å ligge på mitt fang, her sitter hun på mammas fang som var uhyre sjeldent. Hun respekterte mamma som matmor, mens mitt skulle hun verne om. Om noen i det hele tatt nærmet seg mitt fang så kjeftet hun og jagde dem bort, var ikke snakk om å dele! Senga var hennes absolutte favoritt liggeplass i hele verden, hun kunne ligge der hele dagen å bare kose <3

    Dagen hun ble så syk at det ikke var noe mer vi kunne gjøre var verdens verste. Har aldri hatt en så stor klump i halsen, maten ville ikke ned og jeg hadde ikke lyst å spise. Bare se på det vakre ansiktet som sov for alltid, ville kysse henne, holde henne med mitt hjerte for alltid, nå ligger hun begravet i hagen med verdens fineste hjertestein oppå seg. Hun passer på oss alle!

    Er glad jeg valgte å gå videre, men skal love at det ikke var lett! Hun tilhørte delvis meg og var min bedre halvdel, hun passet sånn på meg, jeg ga henne masse kjærlighet, men på grunn av at jeg enda har henne i hjerte den dag i dag, men også har åpnet plass til andre, så kan jeg gi masse kjærlighet til min Dollar!

    For meg føles det helt naturlig å virkelig elske en hund så høyt, han er der virkelig for meg hele tiden! Fame moren hans skal passe på meg, begge bruker de å vaske og stelle med meg. Det beste jeg vet er å ha dem begge i senga, tett inntil, da får jeg virkelig sove! Når man bor alene og er mye alene, så er det utrulig hva slags kjærlighet ett dyr kan gi. Selvfølgelig savner jeg Scarlett hver dag, men jeg vet hun har det godt, hun slipper smertene, og skulle Dollar bli ordentlig syk en dag, så vil jeg gråte tungt, men jeg vil ikke at han skal ha det vondt!

    Jeg vet ihvertfall at med tiden til hjelp så kan man gå videre, det er ikke lett, men mulig! Livet har gitt meg så mye, Dollar gir enn sånn glede å komme hjem til hver dag! Så uansett hvem dere har mistet, tiden er med dere, bevar det dypt i hjertet, tenk på det, savn det, men ikke gi opp! 

    Dedikert til alle dere som har mistet en eller flere dere har kjær <3

    - JM

  • Publisert: 19.05.2015, 12:00
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Ukas tema, uke 20: Ett nei er ett nei

  • Publisert: 13.05.2015, 17:14
  • Kategori: Temaer
  • Russentiden er snart over og for mange har den bestått av å gjøre det beste ut av alt! Drikke, gjøre russeknuter, feste osv, mens for andre handler det bare mer om å være sammen, skape morsomme minner osv. Russetiden er unik og kan aldri gjøres om igjen, for mange er det den beste tiden, men ikke for alle. For noen er det den aller verste tiden.

    I russetiden skjer det mye voldtekter rundt i landet, mange som vi ikke vet om engang, enten det er for å tvinge seg på for å gjøre russeknute eller mens jenta er i beruset tilstand. Uansett er ingen av delene greit, ett menneske som opplever slikt ødelegges for alltid! Det er greit at du som gjør det kanskje syns det var artig for hun var litt flørtete og kanskje hintet til mer, men det er en grense. Mange flørter uten å være helt klar over det, særlig i beruset tilstand, å ha kontroll på seg selv er ikke alltid like lett, derfor skal man hjelpe hverandre. 

    Er heller ikke greit at selv om jenta bare sitter i russeboksa og en fin topp at det betyr adgang fri, der fins det også en grense. Man ødelegger ett menneske, det er som å ødelegge en tallerken av porselen. Den knuses og man kan lime bitene sammen, men det vil alltid være synlig at den har vært knust engang. Krøller man ett papir vil det aldri bli fint igjen. Kanskje ikke arrene synes på utsiden, men de synes dypt innvendig. 

    Så klart har man psykolog og mange andre tjenester som kan hjelpe en igjennom en tøff tid, men hvorfor utsette en for slikt i det hele tatt? Å være flørtete er ikke galt, det er sunt å vise at man har selvtillit og stråler i tillegg til å vise andre at de er fine mennesker, igjen, det gir deg ikke tillatelse til å automatisk tro at hun er ute etter sex. Selv er jeg en usikker person men har jeg en god dag kan jeg stråle av god selvtillit, kanskje flørte litt ubevisst, alle gjør det. Men jeg ønsker slettes ikke å havne ufrivillig i senga! 

    Ett er nei er ett nei uansett, vil hun ikke så respekter det! Ta heller vare på henne om hun eventuelt har fått i seg for mye, spør henne om hun har det bra. Hun vil sette så mye pris på det dagen etterpå når hun våkner i ei seng med klær på, kanskje til og med i hennes egen seng eller på ett gjesterom der festen var for å sove ut rusen. At hun kjenner at ingenting er galt er den beste følelsen i verden, å vite at den gutten du pratet med eller vennene dine tok vare på deg, at man kan ha det fryktelig morsomt selv om man fikk i seg litt! At man kan ha slike kvelder flere ganger uten å tenke på at det fins gutter på den festen som kanskje vil mer. 

    Så neste gang ei jente kysser deg på kinnet, kanskje viser litt mye hud, ler mye, osv, ikke tenk at hun vil ha sex. Om hun selvfølgelig foreslår det selv og er med hele veien så bra for dere, men om hun ikke hinter til det engang, så tenk heller at det er kanskje slik hun bare er. Kanskje alkoholen gjør henne litt mindre sjenert og egentlig er ei fantastisk jente å bli kjent med :)

    Snakkes

    - JM

     

     

  • Publisert: 13.05.2015, 17:14
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Ukas tema, uke 19: Konfirmasjon og Penger

  • Publisert: 07.05.2015, 18:00
  • Kategori: Temaer
  • Tiden er inne for konfirmasjon, er utrulig flott å få kunne ha en egen dag å feire på! Der man kan invitere venner, familie, kjærest osv. Før i tiden var konfirmasjon ett tegn på att man er blitt voksen og den tradisjonen har fulgt opp igjennom årene, men nye tradisjoner har også kommet. Dette er det jeg vil ta opp som ukens tema. 

    Ser flere og flere er blitt så opptatte av hva hverandre får i gaver, det første man gjør på mandags morgen er å fortelle alle vennene sine hva man fikk, hvor stor sum man fikk osv.. Føler ikke helt det blir rett, selvfølgelig kan man fortelle om dette, men tenker at det er viktig å tenke på at der ikke alle som får bunad, mormors nydelige bluse, 50 000kr osv. Noen får kanskje ett fint antrekk, ett arvesmykke og en fin konfirmasjonsdag med venner og familie. 

     

    Noen bilder er funnet på google, mens andre bilder er fra Zalando, produktene finner du her: Calvin Klein DANTE T Slim fit jeans perfect white / Calvin Klein BAXTON Dressjakke vintage khaki

     

    Det skaper ett stort press for de som også ønsker å gi, man vil selvfølgelig glede dette menneske på dagen sin! Jeg tenker at alle må få kunne gi etter hva pengboka har råd til og ikke være nødt å blakke seg, for foreldre er konfirmasjon svært dyrt, og ofte dyrere enn det kanskje nødvendigvis trenger. Jenter skal som sagt ha bunad om de vil ha, noen arver, men det må gjerne syes inn eller legges ut, gutter trenger seg gjerne ny dress i tillegg kommer ting som leie av lokale, mat, fotograf om ikke en i familien stiller opp, diverse dekor osv. Med andre ord, det er ikke billig. Jeg tenker også at det er stor forskjell om man gir til en venn, gudbarn, onkelbarn, datter/sønn osv. 

    Men selv da trenger ikke gaven være så dyrt, å gi onkel barnet sitt kanskje 1000 kr kan i ofte tilfeller bli drøyt, særlig med tanke på at det faktisk sitter mange som ikke har familie som har god råd. Tenker at tanken teller mer, å få en personlig gave må jo være gull verdt! Penger kan ikke alltid gi lykke, i mitt tilfelle var den største gaven arvebunad og penger som gikk til "spar til lappen" som gjør at jeg sitter med sertifikatet idag. Har alltid forgudet bunaden, i tillegg har blandt annet min avdøde farmor brukt den, hun har betydd mye for meg så var en spesiell dag å få bruke den på! 

    Er man så heldig å få kamera, mobil, data, masse penger osv til bunad så kan det jo selvfølgelig være gaver man trenger, men ikke la det gå til hode, vær takknemlig for alt, selv den minste lille ting som ett smykke, det er gitt med glede og omtanke. Ikke alle er slike og mange bruker faktisk pengene på fornuftige ting, men å bruke opp 50 000 kr på ufornuftige ting blir skremmende for meg. 

    At foreldre tillater det er også skremmende, man lærer ikke barna skikkelig økonomi, det er så utrulig viktig mener jeg. Hovedmålet med konfirmasjon er ikke å sitte igjen med så mye at man ikke aner hva det skal gå til så da kjøper man gjerne seg dyre klær, nyeste mobilen/ pc'en på markedet osv. Man trenger ikke ha dyre ting, og i dagens samfunn så er ting ment for å vare kortere, så da må man uansett kjøpe nytt etter noen år. Dermed er det ikke god investering å kjøpe dyre elektronikk varer osv. 

    Vi har alle noe å lære om personlig økonomi, selv jeg lærer nye ting hver dag. Føler at det skal være en fin glede å kunne gi, at man har lyst uten å "sprenge" budsjett for den som har dårlig råd, i tillegg skaper det ikke stort press blandt ungdommer om å få mest og dyrest. Alle kan stolt skryte av sin dag, noe som er viktig! Konfirmasjon er tross alt en fin tradisjon som bør ivaretas, både borgerlig og kirkelig. 

    (Beklager at innlegget kommer ut på en torsdag, men ble plutselig opptatt med ett DIY prosjekt på kleshengere, bilder og innlegg om det kommer senere, og igår ble det helt plutselig tur til Gressholmen sammen med mamma og Gøril)

    Snakkes

    - JM

     

  • Publisert: 07.05.2015, 18:00
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    Er norske foreldre for dårlig å si nei?

  • Publisert: 05.02.2015, 22:33
  • Kategori: Temaer
  • En ting jeg har lagt veldig merke til i det siste, og spesielt i media er at det er stor fokus på foreldre og barnas pengebruk. I det siste har det jo florert av saker om barn som bruker opp til flere tusen på vesker, sko, klær osv. At foreldre burde ta mer ansvar og lære barna om økonomi, og det syns jeg er veldig viktig. Er ikke mamma selv, så vet ikke hvordan det er med barn, men syns det er helt vilt at barn skal få bruke så mye penger (unnskyld å si det!) Er helt med at man kan få spare og tjene opp sine penger, for det beste jeg vet etter at jeg flyttet ut var å faktisk ha kunne råd til ting uten at det går ut over penger som skal dekke det nødvendige. At jeg kan ha litt ekstra å unne meg noe for de pengene jeg har jobbet for. Så absolutt credit til de som jobber for pengene og sparer, mange lærer av det. 

    Det som jeg syns er vilt er at mange foreldre bare gir barn penger, de blir ikke vant til å jobbe for noe, de blir så vant til å bare få, man mister litt den økonomiske forståelsen om at ting koster, alt er ikke gratis i verden. Det skaper igjen ett press hos andre som vil være like bra, for det er ikke noen hemmelighet at alle vil være rik, suksessfull, kul, moderne osv. 

    Vi lever jo i ett av verdens rikeste land, men det fins barn som lever på så vidt en krone dagen og bare kan drømme langt om veske som de mest sannsynlig ikke tenker på. Mange hadde hatt godt av å besøkt fattige land, men selv inkludert, rett og slett bare for å lære seg å sette pris på ting, at vi er faktisk utrulig heldig som har tak over hodet, helsevesen som er der om man er syk, får jobbe og tjene penger. Vi lever i så ufattelig stor luksus, ikke mange i fattige land som jobber normalt og tjener godt. Flere og flere jobber alt for mange timer i løpet av dagen i mot ussel lønn. Er de syk taper de penger, mens her får man betalt om man er syk. Vi får til og med betalt skole i form av stipend. 

    Hva enkelte bruker stipendet på er opp til en hver, men det er viktig å lære seg at ting koster, nå bor de aller fleste 15 åringer hjemme, men de lever allikevel i luksus med mat hver dag og tak over hodet. Mange tror det bare er å kjøpe veske og så er man fornøyd for da er man kul, men jeg ser ikke på det som en nødvendighet. Har aldri hatt sansen for mote, så veske for meg er en ting man har ting i. Den er dekorativ og sier litt om personen, men trenger ikke koste. Den er mer nyttig til å ha pengebok, mobil, nøkler osv enn bøker i. 


    (Typisk veske som mange går med, bildet er hentet ifra Google)


    (Hentet ifra Google, ikke helt samme veske som jeg hadde men i samme kategori) 

    Hadde jeg fått velge ville jeg definitivt valgt den nederste, men for jeg trives mer med skulderveske og er mer meg. Ungdommer kan selvfølgelig få ha veske for å uttrykke seg selv, men trenger ikke koste nesten halv månedslønn til en vanlig person! Vesken er jo ikke populær på markedet lenge heller i med mote hele tiden skifter, nye trender og kolleksjoner kommer, så på ett år har man nesten brukt 20 000 på veske for man må ha skift. Man kan jo ikke gå med samme veske hele tiden for det blir også sett på som "teit"

    Hva skjedde med den gode gamle å spare pengene man fikk i konfirmasjon, i stedet for å bruke. Jeg er så glad jeg sparte mine for alt gikk til lappen som gjør at jeg kan den i dag kjøre overalt. Nå til våren har jeg snart hatt lappen i tre år og er veldig stolt. Hadde selvfølgelig lyst å bruke pengene på ting som mobil, pc og andre dyre ting, men mamma var veldig flink og streng, som jeg igjen er veldig takknemlig for. Har dermed lært veldig at ting koster, og man kan ikke kjøpe hva man vil. Ofte lønner det seg og spare og mange ungdommer er veldig flinke til det, men man lærer ikke ungdom verdi av ting når de hele tiden skal få. 

    I tillegg skaper dette ett stort press for å se bra ut å være blandt de "kuleste", jeg mener at det er ett press som ungdom burde få slippe og heller bare få være barn, Man er jo bare det en gang i livet og man merker fort når man savner den tiden. Å være ungdom er allerede tøft om man vil gjerne passe inn, så da skal ikke økonomi være noe som stopper enn fra å få venner. Det er jo slik at i verste tilfeller blir man stengt ute om man ikke har det riktige. 

    Er viktig å lære barn viktige verdier, og lære dem å kategorisere mennesker bare fordi de ikke har siste skrik innen for mote blir feil, da får de hele tiden feil syn på ting. Som nevnt tidligere så har vi mye å være takknemlige for, jeg syns bare det blir helt feil når ungdom går inn på butikken og er redd for at veska til 9000 kr skal bli stjelt, og ikke innholdet. Noen er jo selvfølgelig det også, men da burde man ikke kjøpe den vesken om man er så redd, man kan heller spare de pengene til større ting som koster, som sertifikat eller bil, for det er ikke gratis. Men igjen, credit til de som lærer barn viktige ting, og det er bra om de sparer og føler at de har fortjent vesken for de kanskje har spart lenge. Noen har veldig sans for mote, og det er absolutt bra, det er bare så viktig at man ikke glemmer at mennesker er bare mennesker, og barn er man bare en gang. 

    Nå skal jeg avslutte for begynner å bli trøtt også skal jeg dusje, så vi snakkes! :)

    - JM

  • Publisert: 05.02.2015, 22:33
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer
  • Kategori: Temaer

    A child's love

  • Publisert: 14.01.2015, 22:59
  • Kategori: Temaer
  • Satt å så på God Morgen Norge i dag og der snakket de veldig mye om barn og interessen for hverandre. Ikke nødvendigvis seksuelt, men mange begynner jo gjerne i en alder av fem - seks år og skal gjerne utforske hverandre. IGutter lurer på hvordan jenter ser ut, og jentene er veldig nysgjerrige på hvordan guttens utstyr ser ut. Helt normalt i en slik alder og syns ikke det gjør noe. De ser bare på det som lek og mener ingen harm med det. 

    Etter å ha sett på tv så la jeg merke til mer og mer i media og kom til å tenke at i det siste har det vært ett veldig stort tema om akkurat de. Mange mener at barn begynner tidlig og at det er grunnen til tidlig start i den seksuelle verden, men jeg mener at det heller har motsatt effekt og at man får mer respekt for den andre partneren. Om det er jente eller gutt, for begge kjønn har mye å lære. 

    Bygger man opp ett samfunn som skal beskytte barn tror jeg blir bare tull, man trenger ikke sy puter under armer bare for at verden utvikler seg. Fins så mange utrulig snille mennesker her i verden som respekterer partneren sin både kroppsmessig og personlighetsmessig. Elsker at verden består av så mange forskjellige mennesker, det gjør at vi har en spennende hverdag. Begynner vi å beskytte så tror jeg at seksualundervisningen kommer til å bli noe helt annerledes og ingen vil egentlig ha forståelse hvor hverandre. Er man skjermet hele liver så vet man ikke hva som er bra eller dårlig for man har ingen kunnskap om tema. Jeg har alltid tenkt at kunnskap er makt, i en bra forstand, at man kan komme seg langt i livet og vite hva som er rett og galt!

    Barn vet at de ikke skal gjøre hverandre noe, men bare undersøke for alt i deres verdens som er ukjent pirrer interessen, og lærer de ut av det, så fins det ingenting galt i det. Syns det er bra at både gutter og jenter får være sammen, slik at man ikke danner ett typisk samfunn der bare jenter er sammen og guttene finner på mye sprell. Liker ikke å sette mennesker i en bås som forteller at det skal du gjøre bare for at det er "korrekt" i følge samfunnet. Barn trenger å være barn og vokse opp under fordommer. Om barn skulle nektes å være sammen med det andre kjønn tror jeg det er lettere å bygge opp fordommer og man vil ikke få ett naturlig forhold til hverandre. 

    (Bildet er hentet fra Google)

    Det søteste jeg vet er barn som er små kjærester og på radioen på P3 hørte jeg de snakket om en femåring som har laget kjærlighetssang til kjæresten sin på seks. Barnet på fem som er gutt hadde blitt spurt om han hadde laget enn sang til kjæresten, og det hadde han ikke så da måtte han sette i gang sammen med faren sin. I sangen snakket han om at det største problemet de hadde var at jenta som er seks var begynt på skolen og ikke han. Men det gjorde ingenting for han skulle også snart begynne på skolen. Tenkte at det var en grunn til å smile. Herregud så søtt! Barn er virkelig flinke å se gode løsninger, og de tenker ikke så mye på at mennesker er forskjellig, for dem så holder det at ei jente har ett søtt smil eller gutten er snill. Noe mer trenger de ikke. 

    Tenker heller at i en alder der begge kjønn begynner å bli kjønnsmoden så kan man diskutere hvor vidt de skal bade eller sove i samme seng, men heller mer det at man trenger privatliv. Ikke for at en skal nektes å se på, men greit å vite at det fins grenser. Særlig om det er noen år mellom så er det greit at søsken som er eldst får sin privattid mens småsøskene kan bade sammen og kose seg. Da blir det mer naturlig og tror man får ett mer naturlig forhold til seg selv og den selvtilliten som man trenger. Syns selv det var litt greit å få kunne bade alene i en alder av ni-ti år uten at lillebror skulle bade sammen med meg (han er ca 3,5 år yngre enn meg) men når vi var mye mindre så gjorde det ingenting for da kunne man leke sammen. 

    Barn lærer jo også mye av oss voksne i med og at vi er foreldre men også de viktigste rollemodellene. Ofte er man jo en familie, og klart det er naturlig at man vil leke familie når man har en, og alle vet at en eller annen gang så begynner små barn å få interesse for det andre kjønn. Ofte fører det heller til lange gode vennskap (liker å se på positive ting, og lever med at det fins så utrulig mange fantastiske mennesker i verden. I tillegg tror jeg alle er spesiell på sin måte) 

    Skal avslutte temaet i frykt for at det blir for langt. Håper dere liker at jeg skriver litt om sånne ting også. Er viktig å ha meninger og få uttrykt dem, så lenge det ikke går negativt utover noen andre, også vil jeg at dere skal få lære å kjenne meg litt bedre. Nå skal jeg legge meg i sengen, kjenner jeg er helt kaputt, så skal bli godt. Sov godt og ha en fortsatt fin kveld! 

    - JM

  • Publisert: 14.01.2015, 22:59
  • Kategori: Temaer
  • #comments">0 kommentarer