Å være glad mens man ikke har det bra

Ja, for det er greit å si at man ikke har det bra selv om man er på en bra plass i livet, eller bare er generelt glad. Alle dager er ikke solskinnsdager, og selv om alt ifra kjærlighet til skole føles som en suksess i livet er det helt normalt at man ikke føler seg bra hele tiden. Selv kjenner jeg på den følelsen hele tiden. Akkurat nå har jeg det veldig bra fysisk, og det meste av psykiske er på plass, men har enda en lang vei å gå før jeg når målet mitt. Det jeg er veldig glad for nå er at magen er så stabil som mulig at jeg klarer å komme meg på skolen, klarer å være sosial og finne tid til hobbyene mine. For en tid tilbake ville dette vært svært umulig for meg å oppnå, og det gjorde meg veldig deprimert.

Nå som ting faller litt mer på plass kjenner jeg at jeg har en stor glede i hjerte mitt hver dag. Siste ukene har jeg aldri tegnet så mye som før da jeg ikke hadde noe særlig ansvar, for la oss være ærlig. Av og til er det dritt å bli voksen. Alt ansvaret kommer på engang, og man rekker nesten ikke puste før man må ta fatt på neste oppgave. Klær som skal vasket, tørke støv, støvsuge, jobbe/ studere, se bra ut, trene osv. Alt dette skal man få tid til i en liten ramme av disponibel tid man har i løpet av dagen, og på toppen av alt skal man være lykkelig. 

Men hva defineres egentlig som lykke? Det er per i dag ingen fasit på det for personlig mener jeg at det er noe man bare må kjenne på seg. Jeg tror at det som gjør meg lykkelig ikke nødvendigvis gjør deg lykkelig og omvendt, men tror også at noen ting kan være felles for å gjøre en lykkelig. For eksempel er jeg og samboeren min veldig like på mange måter, men tegning er noe som gjør meg lykkelig mens han blir lykkelig av å være sosial eller gjøre nerdete ting. Noe vi begge blir veldig glade av er hunder, hyggelige stunder sammen, avslapning og familie for å nevne noe. 

Lykke er noe man skaper selv, og som ikke kommer om man bare knipser. Hadde man kunne gjort det kunne ting kanskje vært enklere, men ville man egentlig kunne kalt seg selv lykkelig? Er det ikke en del av læringskurven å kunne gå igjennom noe forferdelig og kanskje til og med veldig personlig for så etterpå kunne se hvorfor man har det så bra nå? For å ta et eksempel hadde jeg dager før hvor jeg var så dårlig i magen at jeg ikke kom meg på do i tide. På sekunder kunne magen reagere så sterkt at uansett hvor fort jeg løp rakk jeg det aldri i tide. Nå som jeg har gått igjennom den tøffe tiden med sykdom har jeg lært å sette mye mer pris på de gode dagene jeg har, også klarer jeg i større grad å reflektere om en periode er god eller dårlig. Jeg klarer å se at sykdommen ikke stopper meg selv om den gir begrensinger, og at jeg er et menneske selv om jeg er syk. Sykdommen eier meg ikke, og jeg kan ta selvstendige valg. 

Noen ganger må jeg ta hensyn, men det forverrer ikke på noen måte livskvaliteten min. Vil heller si det forbedrer. Ja det har vært sykt kjipt å måtte slutte med både alkohol og brus. Særlig for jeg føler meg ekstremt eksludert til tider som i fadderuka, men vet at jeg får det så mye bedre av å ikke drikke det. Kan heller drikke vann, eller saft om jeg vil virkelig kose meg. Handler ikke så mye om at man ha alkohol eller brus. Er bare så mye sosialt knyttet opp mot det. Er det noe sosialt som skjer som for eksempel en fest er det fort at man drikker. Siden jeg ikke drikker blir jeg som regel den eneste som er edru og kan falle litt ut. Nå er jeg heldig at det ikke er ofte jeg er i slike situasjoner, men ser at når jeg først er i dem er det veldig tydelig at jeg er annerledes. Som nevnt er fadderuka en av de tingene. Vil ikke oppleve samme fadderuke på nytt og med mindre jeg utdanner meg mer vil dette være den siste fadderuka jeg har. Det definerer ikke hele livet mitt, men har gjort at jeg føler kanskje litt på den ensomheten. 

Hvorfor jeg kjenner på denne ensomheten er ikke så godt å si. Det kan være utrulig mange faktorer som spiller inn, og hadde jeg satt meg inn i det kunne jeg sikkert ha analysert det så ned at jeg fant årsaken, men for meg ser jeg ikke helt poenget i det. Fadderuka var bare en uke av livet mitt, og jeg har andre mennesker i livet mitt som gjør meg veldig glad. Når jeg er sammen med dem føler jeg ikke lengre på denne ensomheten, og ensomheten for meg er mest knyttet opp til sosiale arrangementer med gjerne alkohol eller annen hygge. Det er med andre svært sjeldent det skjer, og i de fleste tilfellene er jeg uansett med noen jeg kjenner. 

Man kan være glad mens man ikke har det bra. Jeg har det jo bra nå, og føler endelig at livet smiler til meg, men igjen vet jeg at om jeg lever i denne boblen vil det ikke være realistisk. Prøver ikke virke som at man konstant må ha det dårlig i livet for å få sympati, men vet at jeg kan på en måte få det enda bedre selv om jeg har det bra, om det gir mening? Eksempel har jeg oppnådd noe utrulig stort for meg selv da jeg denne uken la ut første videoen min med stemmeopptak. Har lagt ut to videoer før det, men det var kun med musikk. Selv om det er stort og jeg er utrulig stolt av meg selv vet jeg at jeg fortsatt må jobbe med denne usikkerheten i meg selv. Vet at jeg fortsatt vil slite i sosiale settinger, og gruer meg for eksempel veldig til fredag. Har min første presentasjon da av en oppgave vi har holdt på med på skolen. Selv om jeg i en viss grad har mestret YouTube vil det fortsatt være vanskelig der, men også på andre plan. 

Livet er langt fra perfekt, og jeg føler vi må slutte å dømme hverandre. "Enten har man det bra eller så har man det ikke bra" føler jeg er noe bullshit, om jeg får lovt å si det. Det finnes ikke enten eller, men masse gråskalaer. Tror også vi må slutte å legge oss sånn opp i hvordan andre har det. Misforstå meg rett, selvfølgelig skal man bry seg om vennene sine og man skal være kjærlig. Man skal vise empati ovenfor andre som har det vanskelig, men ikke døm noen som tilsynelatende ser ut som å ha det bra, men som egentlig ikke har det bra. Eksempelvis følger jeg ei som er veldig flink å sminke seg på YouTube. Hun legger ut bilder på Instagram og er med i videoer til andre for de samarbeider. Der ser hun kjempe glad ut og snakker om alt det morsomme de to har opplevd i det siste, men i dag la hun ut på Snapchat at hun ikke hadde det så bra. 

Det første jeg tenkte var ikke at nå er hun ute etter sympati, men at hun kanskje følte et behov for å forklare seg litt. Jeg tenkte ikke noe over at hun har smilt masse i det siste, og nå sa at hun hadde slitt litt en periode. Følte det ikke sendte blandende signaler for man kan ikke være glad hele tiden. Noen ganger kommer gråten uten at man ønsker det selv, og selv om man er lei seg betyr det ikke at man er deprimert. Da snakker man om noe annet, men det er også helt greit å være deprimert selv om ting går bra i livet.

For et år siden var jeg utrulig deprimert, og ingenting så ut til å hjelpe. Søkte hjelp hos psykolog gjennom fastlegen som virkelig var til stor hjelp for meg. Samtidig på dette tidspunktet var jeg utrulig glad for hadde bodd noen måneder sammen med kjæresten min. Var glad for å ha funnet ei leilighet som vi begge trivdes i, ting begynte å komme på plass, vi hadde det vi trengte, og mest av alt var det godt å være med noen. Var på ingen måte misfornøyd med forholdet selv om jeg var deprimert, og årsakene var mange. Største grunnene var at jeg kanskje var veldig slem med meg selv, og er enda det men i mye mindre grad. Nå tillater jeg meg selv å ha det bra. Ser jeg noen fine tegninger på YouTube eller Instagram lar jeg meg heller inspirere av dem i stedet for å tenke at de er så mye bedre enn meg selv. Jeg skaper noe eget som er unikt. Ingen andre i verden kan skape det, og tror det er en av mange viktige nøkler til at man kan ha det bedre med seg selv.  Alle er spesielle på sin egen måte, uansett hva det måtte være. 

Vær heller med på å hjelpe og løfte andre opp om man ser at noen har det tungt. Sier noen til deg at de har det tungt, så vær der om du ønsker, men vær der også når de sier at de er glad selv om du kanskje vet at de er deprimert. Prøver å si at om man for eksempel har en dårlig periode i livet burde det ikke være en skam å si at man har en dårlig dag selv om livet smiler ellers, ha en skikkelig god dag selv om man er deprimert. For det er ingen skam, og om vi bare rakker ned på hverandre vil det fortsette å være en skam. Alle er mennesker, og alle mennesker har følelser selv om man er i media eller ikke, populær på Twitter, Instagram eller YouTube eller ingen av delene. 

Følelser er ekte, og noe man burde ta vare på. Ikke minst kjenne på, men også vise andre at det er greit å kjenne på. Vi burde ikke være et samfunn hvor vi bare skal late som alle har det når egentlig mange av oss sliter, og heller kan slite sammen i stedet for å være helt alene om en ting. Jeg har i alle fall lyst å vise at jeg kan både ha det bra og dårlig på en og samme tid for syns det er viktig å prate om nettopp det temaet. Syns det er viktig å prate om psykisk helse, og at ingen trenger å være alene om det man føler ei heller føle skam for det. 

Er du glad selv om ikke alt i livet smiler til deg?

 

- JM

 

Følg meg gjerne på disse sosiale mediene for mer oppdateringer:

Facebook
Instagram
Pinterest
YouTube

#helse #psykiskhelse #sykdom #stolt

 

 

4 kommentarer

frodith

13.09.2017 kl.17:44

Jeg tror man innimellom må ha det litt kjipt, for å kjenne på hva lykke er. Og lykke tror jeg da at man kan finne i kaffekoppen på mårran, eller i fargeblyantene på en regnværsdag :-)

Jeanett Michelle

13.09.2017 kl.17:49

frodith: Veldig godt poeng. Har man kjent litt på nedgang er det kanskje lettere å sette pris på de gode tingene i livet. Godt du kan kose deg med kaffe da, og finner ting som gjør deg lykkelig! :D

Martine Susann Fretheim

15.09.2017 kl.14:21

Så fint skrevet, det er veldig sant det du sier her :)

Jeanett Michelle

17.09.2017 kl.11:23

Martine Susann Fretheim: Tusen hjertelig takk!<3

Skriv en ny kommentar

Jeanett Michelle

Jeanett Michelle

24, Harstad

Hei :) Er en åpen og ærlig blogg som handler om livet som kronisk syk på både godt og vondt. Har sykdommen Ulcerøs Colitt, og hatt det siden 12 års alderen. På fritiden elsker jeg å tegne, og å gjøre mye annet kreativ arbeid. Er opprinnelig fra Harstad, men bor nå i Trondheim sammen med samboeren min. Har du ellers noen spørsmål ikke nøl med å ta kontakt. Du når meg på e-post: jmdrawing@hotmail.com :) Design laget av Ina Anjuta, du finner flere gratisdesign på bloggen hennes; www.inaanjuta.blogg.no

Kategorier

Arkiv

hits