Et pust i bakken

Helgen har gått så sykt fort. Fredag slappet jeg egentlig bare av og plana siste rest av det jeg trengte til lørdag. Vi spilte Dungeons & Dragons da, også leder jeg spillet, så må planlegge litt mer enn de andre spillerene. Jeg elsker det, og syns det er utrulig gøy! Brukte mye energi på lørdag, så i går var jeg helt kaputt. Sov ganske lenge, og måtte til og med sove litt på kvelden. 

I dag er formen og energien litt bedre selv om det har tatt litt tid å komme seg. Har ikke planlagt så mye i dag annet at jeg skal prøve meg på et hekle prosjekt, også prøver jeg å ta et bust i bakken. I morgen skal jeg med ei venninne, og på onsdag skal kanskje jeg og J på Martnan er i Trondheim mens på torsdag er det tid for medisin igjen. Blir noen hektiske dager fremover, men litt godt også. Sommerferien har startet for godt, så blir mye hjemme. Ikke bare for at jeg har ferie, men også for at formen er så som så. Varierer veldig fra dag til dag om hvordan jeg er. 

Har ikke planer om å skrive så veldig langt innlegg i dag. Tenkte derfor å bare stikke innom for å si hei, og at jeg lever for de som skulle lure. Blir spennende å se om jeg får til å hekle, men har troen på at det blir bra. Orket ikke ta bildet med kamera i dag, så ble mobil bilde og vet ikke hvorfor, men følte bare for å ha det i svart/hvitt. Vil heller avsløre litt mer om hvilket hekle prosjekt jeg har i et annet innlegg, og da skal jeg selvfølgelig skrive om farge, størrelse på heklenålen og ellers det dere måtte lure på. 

Beklager også for at det tar litt tid med YouTube videoen som jeg hadde lovt dere, men sliter med musikk også går bare dagene i ett. Satser på at den er ute snart!! Ha en fortsatt fin mandag<3

- JM

#blogg #hverdag #hobbyprosjekt #hekle
 

Tusen takk til deg!

Har lyst å skrive et innlegg dedikert til alle dere flotte mennesker som klikker dere inn på min blogg, og til dere som legger igjen så flotte kommentarer. Føler jeg ikke hadde vært her uten dere, og bloggen er blitt en slags terapi for meg. Kjenner jeg savner å skrive om tanker og meninger. Selv om innlegget er forhåndsskrevet forandrer det ikke at jeg setter så stor pris på dere. 

På grunn av dere har jeg muligheten til å nå ut til flere om sykdommen min. Jeg kan informere, og få uttrykke meg om sykdommen på så mange måter som jeg bare kunne drømt om for noen år siden. Da hendte det som regel at de gangene jeg først snakket om sykdommen var med en lege eller om noen jeg kjente spurte om den. Nå kan jeg nå ut til så mange flere, og føler jeg på en måte har vist en side av sykdommen som kanskje mange ikke viste om. Føler jeg har opplyst om hva sykdommen egentlig innebærer, men igjen så gjelder det bare for meg. Kan ikke snakke på andres vegne, men følelsen av at andre forstår mer når noen nevner Ulcerøs Colitt eller Chrons er god. Er en god følelse å ha at man informere, og snakke om temaer som mer tabu enn andre. Hadde for eksempel aldri forestilt meg at jeg skulle snakke om toalettbesøk på bloggen, samtidig er det viktig å få frem at sykdommen handler om så mye mer enn bare sykdom. Dere har gitt meg den muligheten. 

Jeg har også mulighet til å få vist frem kunsten min som jeg i senere år har blitt mer stolt av. Tror det er en blanding av at jeg er blitt flinkere og mer reflektert i de senere årene. Ser mye lettere hva som er bra, og hva som eventuelt kan forbedres på uten at det ødelegger tegningen. Det gir heller en større motivasjon til neste gang at nettopp det skal jeg få til. Jeg får motivasjon til å tegne for da kan jeg vise dere det. Uten dere hadde jeg aldri tenkt tanken tror jeg om å lage egen side på Facebook hvor jeg kan selge tegninger eller folk sender bestillinger. Har ikke vært aktiv der, men føler det er verdt å nevne for er stort for meg. Er stort for meg at så mange syns jeg er flink. At så mange i Norge har sett tegningene mine selv om jeg ikke er en toppblogger. Det er langt flere enn om jeg ikke hadde hatt blogg, og for det er jeg så takknemlig for og ikke minst stolt. 

Dere gjør meg så stolt av meg selv. Når jeg skriver et innlegg gjør jeg det mest for min egen skyld da det hjelper veldig å sortere de tankene jeg har om det jeg skriver, men gjør det jo også for deres skyld. Har jo lyst å informere dere hvis noe spennende skjer eller vise hvordan en tøff dag kan være. At ikke alt er like rosenrødt. For meg gir det meg en sjanse å reflektere over denne dagen, men viser også at sykdommen kan være et rent helvete (unnskyld ordbruken) noen ganger. Slik fortsetter det. Er ikke bare sykdommen det gjelder, men alt jeg føler for å skrive. Dere gir meg en sjanse å uttrykke min mening, og dere kan diskutere sammen med meg. 

Har også fått så mange flotte fantastiske vennskap gjennom bloggen. Livet mitt er blitt så mye rikere på så mange måter, og jeg er utrulig glad for alt av kjennskap jeg har fått her inne. Selv om det har blitt lite kommentarer på andre sine blogger er jeg ofte innom å leser andres blogginnlegg. Blir veldig glad når jeg får oppdatert meg om hva som foregår, og skjer det noe bra blir jeg glad. Samme med om det har skjedd noe trist føler jeg virkelig med personen. Er mennesker jeg bryr meg om, og som jeg unner alt godt i verden. Det gjelder dere også. Har så lyst å gi alle en klem og en stor takk! Mens jeg har vært borte ser jeg jo på statistikken at det fortsatt er noen inne som ser på bloggen selv om jeg ikke poster innlegg. Det gjør meg så glad for vet det er så lett å bare la vær å trykke seg inn om en person forsvinner. Vil alltids være noen som slutter å følge meg, men at noen velger å gjøre det er for meg helt uvirkelig. Det betyr for meg at jeg vil fortsette å blogge slik at personen føler det kanskje var verdt det. Om bare en leser siste innlegget mitt så er det mer enn om jeg hadde valgt å ikke poste det. Da ville jeg med stor sannsynlighet ha gått hjemme og ikke delt disse tankene med noen. Det er godt å ha dere som en støtte, og håper dere vil fortsette å følge meg. Klem til dere alle<3

 

- JM

Ønsker tilbakemeldinger

Har vært veldig av og på med bloggingen min i det siste, men nå som sommeren er kommet og jeg endelig kan sende skuldrene vil jeg få mer tid til bloggen. Ønsker derfor tilbakemeldinger på hva dere kunne tenkt dere å sett mer av på bloggen. Har vurdert innlegg som alt ifra hvilken sminke jeg bruker til sparetips, men føler det faller litt bort fra hva bloggen egentlig handler om. Derfor hadde det vært fint å lest hva dere kunne tenkt dere å lest mer om. 

Vil veldig gjerne få til en blogg med variert innhold samtidig som den inneholder litt orginalitet i forhold til hvorfor jeg egentlig startet å blogge. Ønsker å nevne at tegning skal jeg absolutt prøve å prioritere mer av her på bloggen, har bare ikke alltid like stor inspirasjon og tid som strekker til. Nå strekker heldigvis tiden mer til, og jeg slipper å stresse med skolen. Kan ta en velfortjent pust i bakken, og nyte øyeblikket. Er det noe dere liker som jeg allerede skriver om, men som dere ønsker å få vite mer om? Ønsker dere videoblogger, i såfall om hva? Fyr løs, og takk for alt av tilbakemeldinger<3

 

- JM

 

#blogg #tilbakemelding #tips

 

Hvorfor trener du ikke?

Selv har jeg ikke så mange som kommenterer det, men vet mange garantert tenker det. Har litt former og en mage som bærer preg av sykdom. Er ikke slank, høy og vakker, men liten og fyldig. Innvendig føler jeg meg vakker, men kan også føle meg helt elendig noen ganger. Så hvorfor trener jeg bare ikke? Livet hadde garantert blitt så mye bedre om jeg hadde trent. 

Nei, det ville ikke det på mange måter. Har for det første en sykdom som må taes hensyn til, og som gjør at trening for meg ikke er like enkelt som for mange andre. Jeg kan ikke bare hive meg i treningstøyet for å dra ut av døra klokken 08:00 på morgenen. Eller jeg kan, men energien eksisterer ikke hos meg. Det er ikke så enkelt for meg å starte på et treningsprogram da jeg har flere dårligere dager enn gode dager i perioder. Har jeg først en god periode er ikke trening det første jeg tenker på heller. Som mange andre er jeg også rammet av fatigue som er utmattelsessyndrom. Om jeg har forstått rett kan ikke legene gjøre noe med det annet enn at man kanskje kan få jern intravenøst som jeg har fått, eller bare ta det med ro. Betyr ikke at man bare skal ligge i senga, men heller ikke overanstrenge meg seg selv. Handler om å finne en balanse, og det fins ingen mirakelkur som gjør meg frisk med engang. 

Trening er for meg viktig at det blir gjort på riktig måte da jeg helst ikke vil belaste kroppen feil. Har mye muskelsmerter om dagen, og feil trening vil for meg ikke bli bra. Har fått vært i kontakt med fysioterapeut på sykehuset som har gitt meg masse gode tips, og skal fikse meg legetime ganske snart slik at jeg får henvisning til en fysioterapeut som kan hjelpe meg mer enn hun på sykehuset kunne. Trenger en mye mer tettere oppfølgning da det er mye som spiller inn for hvordan jeg burde trene. Jeg er en person som ikke klarer å trene på egenhånd da jeg ikke har mye kunnskap om trening heller. Da vil det for meg være svært viktig å få rett veiledning slik at trening ikke blir et ork, men noe som kan hjelpe meg. Først og fremst vil treningen hos en fysioterapeut være for at kroppen helst ikke skal ha så mye smerter. Vekten vil ikke være i fokus da målet mitt ikke er å gå ned i vekt, men heller få en mer fungerende hverdag. Om vekten går det er det alltids et pluss, og skal ikke nekte for det. 

Føler jeg trenger å bli fornøyd med meg selv slik jeg er, og trening skader ikke, men viktig med rett motivasjon. Trening trenger ofte regelmessig oppfølgning om man ønsker et resultat, og for meg som svinger så mye som jeg gjør i formen føler jeg det blir vanskelig å skulle få gjennomført noe. Klart jeg skulle ønske at jeg også kunne gå på et treningssenter, og i teorien kan jeg fint gjøre det om jeg ønsker. Mange trener selv om de har en mage og tarmsykdom, men ikke alle er der. Jeg er ikke der. Kan bare snakke for meg selv, men kjenner at for meg er det bedre å akseptere meg selv slik som jeg er enn å prøve meg på utallige treningsprogram som ender opp med at jeg bare må slutte med for formen og energien ikke strekker til. En tur i skog og mark er nok som mange sier, men det hjelper ikke når man så vidt klarer å komme seg på do for kroppen er så sliten. Er mye jeg kunne gjort annerledes, og jeg er langt fra perfekt. Skulle ønske jeg ikke hadde strekkmerker, og at magen var mindre. Samtidig hjelper det ikke å tenke slikt. Sannsynligheten for at jeg vil veie mindre er liten, og det skremmer meg faktisk litt. Var en gang i tiden jeg veide skremmende lite, og ble satt på medisiner ganske fort. Kroppen bærer derfor preg av medisiner, og at jeg har en sykdom. Noen dager kan jeg ha spist et eller annet som får meg til å se gravid ut i sjette måned. Strekkmerkene kommer av medisinen jeg engang gikk på i tiden for at jeg i det hele tatt skulle bli frisk. Kiloene bare rant av, men ikke på en bra måte. 

Uten å tråkke noen på tærne kunne jeg sammenlignes med anorektikere for vekten sank så drastisk. Takk gud for medisinen som hjalp meg, men som en kraftig bivirkning fikk jeg veldig mye vann i kroppen. Det vistes med i ansiktet spesielt rundt magen. Det har tatt lang tid for kroppen å komme seg tilbake til normalen, og jeg kunne sikkert vært flinkere med mat. Dog føler jeg allikevel at jeg er flink med mat. Lager mye fra bunnen av. Spiser ekstremt sjeldent sjokolade. Har droppet brusen, og drikker av og til sjokolademelk eller saft om jeg virkelig ønsker å kose meg. Har ikke spist smågodt siden mars, og potetgull smaker ikke så godt lengre. Har jeg energi kutter jeg mer enn gjerne opp frukt for å ha i ei skål, og selv om ikke vekten går ned kan det være andre årsaker til at magen min ser så stor ut. Vær så snill og ikke døm meg for min vekt eller hvordan jeg ser ut. Vekt betyr ikke alt, og min kropp fungerer absolutt ikke som den skal om man skal gå etter "normalen" hva nå enn det er. Spiser jeg feil type mat er det mer enn nok til at magen blåses opp. Er fullt klar over at trening er sunt, men ikke døm meg om jeg lar vær. Ikke døm meg for at jeg heller bruker den tiden og energien jeg har på ting som er viktigere for meg. Ikke døm meg at vekten min er på 70kg, og ikke lavere. Jeg er langt fra perfekt, men slikt som nå klarer jeg i det minste å leve.

 

- JM

 

#blogg #helse #kronisksyk #sykdom #ulcerøscolitt #ulcerativecolitis #medisin #helse #trening #sunn #vekt #perfekt

Sommerferie + planer for sommeren

Har endelig tatt sommerferie, og det kjennes helt herlig ut. Hadde siste eksamen på tirsdag i forrige uke, så har hatt noen dager med helt fri. Allikevel er det først nå jeg begynner å lande, og at det går opp for meg at jeg virkelig har sommerferie. Kjenner jeg virkelig trenger det, og at det blir veldig godt å skulle slippe å stresse over ting. At jeg endelig kan sende skuldrene tror jeg blir veldig bra. Har store planer om å bruke sommeren til ting jeg har lyst å gjøre som tegne mye mer og hekle. Tenker også at jeg skal holde på med mye mer hobby prosjekter samt ordne meg en skikkelig arbeidsplass. 

Bruker spisebordet vårt som er ganske stort, men sitter ikke på en spesielt god stol som jeg kjenner går en del utover ryggen. Blir derfor ikke så ofte at jeg orker å sette meg ned. Savner i tillegg et bedre system for nå ligger alt jeg har bruk for på bordet. Blir dermed ikke den ønskede plassen, og det ser fort rotete ut når jeg har alt liggende på bordet. Gjør meg ingenting, men skulle aller helst hatt en arbeidsplass på soverommet slik at når jeg og J får besøk slipper jeg å tenke på å rydde bort det jeg holder på med. Da kan det ligge slik til neste gang jeg holder på i med at ingen skal inn på soverommet. Har også lyst på ny arbeidsplass for å utnytte lyset litt for filming av YouTube videoer. Hadde en veldig vellykket video som jeg har redigert ferdig, men mangler musikk. Merker at lyssettingen ikke er helt optimalt, men på soverommet derimot er det to store vinduer som vil gi masse lys. Det kan jo ikke bli noe annet enn bra. 

At jeg skal få arbeidsplass inne på soverommet vil også frigjøre en del plass på soverommet utrulig nok. Slikt som vi har det i dag står en kommode veldig nær sengen som gjør at det er trang å gå, og skrivepulten til J tar mye plass. Ved å gjøre litt om kan jeg flytte kommoden og samtidig få plass til skrivepult med masse oppbevaringsplass.

                                

Link til kommoden finner du her. Har dog ikke kjøpt denne enda, men vurderer denne veldig sterkt. Syns den ikke var så dyr heller, og IKEA er en fin plass å handle møbler på. Liker å ha masse plass til oppbevaring, og for tiden har jeg ikke det. Har et viss system som fungerer, men ofte om jeg for eksempel skal lage kort må jeg finne frem alt samtidig. Alt oppbevares på soverommet, så blir fort tungt når jeg må bære frem og tilbake. Kjenner at jeg savner litt å kunne sitte på samme plassen, og om jeg trenger noe er det bare å hente det i ei skuff for så legge tilbake. Er veldig organisert av meg, så ting har gjerne faste plasser. Tror at ryggen har det mye bedre også når jeg sitter ved en skrivepult enn ved et spisebord. Høyden er ikke riktig, og når jeg får ordnet en kontorstol kan jeg også stille inn riktig slik at sittestillingen blir korrekt. 

Ellers skjer det veldig lite i sommer. Foreløpig blir det dessverre ikke noen Harstad tur, men jeg og J får oss en hyttetur litt utenfor Trondheim. Husker ikke hva plassen er, men er i nærheten av en plass som heter Tynset. Hytten eies av familien til J, så blir godt når de kommer sørover. Mesteparten av sommeren går egentlig til jobbing for J sin del, mens jeg skal fokusere på å samle krefter og gjøre det jeg har lyst til. Har bestemt meg for å bruke sommeren til prosjekter som jeg ikke har hatt tid eller energi til i vinter/vår. Har vært ei litt tøff tid, men sommeren bruker å lette litt på humøret. Skal også prøve å bli flinkere til å blogge om flere ting. Er altfor dårlig til å dokumentere hverdagslige ting eller om jeg er sosial for engangs skyld, men håper det kan endre seg. Må jammen meg bli flinkere til å ta med kamera også. Blir fortsatt å være i Trondheim, men har noen ting jeg fortsatt ser frem til. Jeg og J feirer blant annet jubileum snart + at vi ønsker veldig gjerne å få til en sushi date om ikke så altfor lenge. Føler det er viktig å se frem til små ting også i hverdagen, og selv om det ikke blir en stor ferie på oss skal vi allikevel kose oss masse. 

Hva skal du i sommer? Noen reiseplaner?

- JM

 

#blogg #sommerferie #reiseplaner #hyttetur #hobby #prosjekter #tegne #hekle

Når kroppen ikke godtar medisin

Tiden etter jul har kjentes ganske tung ut. Mye tyngre enn jeg først forventet. Har vært mye som har skjedd, og har virkelig fått kjent det på kroppen. Ikke bare har det vært mange dager hvor toalettet har vært min beste venn, men har også vært langt flere dager enn jeg kan huske på lenge der jeg nærmest har bodd på sofaen eller i senga. Energi har ikke eksistert hos meg, og selv det å ta en dusj har vært mer enn nok i løpet av den dagen. 

Har lenge egentlig vært uten medisin selv om jeg har fått medisin, så er faktisk ikke rart at jeg har hatt det tøft. Begynte på biologisk medisin for første gang siden for akkurat litt over et år siden. Forskjellen på biologisk medisin og den medisinen jeg har vært vant til er at biologisk må jeg dra å få på sykehuset. Får det intravenøst, så har blitt en del timer på sykehuset. Den medisinen jeg har vært vant til er gjennom tablettform, så forskjellen fra før og nå er at jeg går på en blanding av begge deler. Rundt februar kjente jeg at plagene virkelig ble ille. Fungerte ikke i det hele tatt, og var kun ute når jeg hadde legetime eller andre svært viktige avtaler. Ellers besto livet av å være hjemme. Hadde jeg energi som var svært sjeldent ble det en vennekveld, men kostnaden var stor

Fikk så vite kort tid etter at kroppen dannet såkalte antistoffer mot den første biologiske medisinen jeg gikk på. Det forklarte veldig mye om hvorfor jeg hadde følt det slik jeg følte. Det er som jeg ikke skulle ha gått på medisin i det hele tatt. Første legen bestemte seg for var at de skulle prøve å øke hvor ofte jeg fikk den for å se om kroppen godtok den noe mer, men etter en stund og mange blodprøver fant de ut at det var lite vits i å fortsette. Ble bestemt ganske fort etter det at jeg skulle bytte til en annen type biologisk medisin. Ting har tatt litt tid, og nå har jeg fått noen doser på den nye biologiske medisinen som heter Humira. For noen er den kjent, men ikke for alle. Jeg krysser fingrene for at kroppen kan godta denne. Må enda vente en stund for å se om den har hatt noen effekt, men kjenner litt på magen at den kan ha hatt effekt. Springer ikke like mye på do, men på en annen side plages jeg mye med forstoppelse. Føler jeg ikke skal klage så mye. Har det bedre nå som ting har roet seg litt ned, og føler jeg kan være med på litt mer også.

Har fått jern intravenøst en gang også for å se om det også kunne hjelpe på energi nivået. I følge noen blodprøver var nivået litt lavt som bekymret legen litt. Var ikke veldig laft, men nok til at jeg skulle få prøve en gang. Har gått noen uker nå, og i følge sykepleieren som jeg snakket med sist tok det vist litt tid før man kunne merke forskjell. Kjenner fortsatt at jeg er sliten, men ikke på helt samme måte. Føles ut som det sakte men sikkert kan bli lettere. Kan fortsatt ha dårlige dager, men har jeg flere gode enn dårligere dager er det mer en godt nok for meg. Noe av det jeg ønsker meg mest er bare å kunne fungere nogenlunde normalt i hverdagen. I alle fall ha energi til det meste selv om den ikke strekker til alt. Akkurat det gjør ikke noe for har kommet til en fortrolighet om at energien min vil aldri kunne strekke til alt. Dog har jeg hatt noen dager i det siste hvor jeg har vært ute hele dagen. Har selvfølgelig kjent på det dagen etterpå, og kanskje til og med dagen etter der igjen, men er mer enn godt nok for meg å kunne ha noen av disse dagene. Går jo mot sommeren nå, og kjenner det hadde vært godt å kunne få kjent litt på sommerværet. Sitte ute en kveld, eller dra på byen selv om jeg ikke drikker. 

Gjør aldri slike ting lengre. Hele vinter/vår har jeg 90% av tiden tilbrakt hjemme. Ca. 8% prosent har vært avtaler som legetimer, mens resterende 2% har vært i forbindelse med sosiale ting. Med andre ord sier det seg selv at det føles godt å få kunne komme meg ut. Kjennes godt ut når jeg kan være med venner og være sliten på en mer "normal" måte. At jeg ikke sover i 12-14 timer etterpå for kroppen ikke makter mer. At jeg kan gjøre noe annet dagen etterpå i stedet for at jeg må tilbringe dagen på sofaen. Er selvfølgelig godt å slappe av, men når man ikke får brukt seg selv blir det tungt til slutt. Psyken min har spilt en veldig stor rolle i hvorfor jeg også har vært så sliten. Hvorfor det har vært slik vil jeg komme mer innpå i et annet innlegg da dette begynner å bli mer enn langt nok. 

Tusen takk til alle som har klikket seg inn på bloggen mens jeg nok engang har vært borte. Setter så uendelig stor pris på det, og skulle ønske jeg kunne gitt alle en stor klem. Tusen takk til de som gir meg så fine flotte kommentarer. Er en glede hver gang når jeg logger inn. Kan ikke få takke nok! 

- JM

#blogg #helse #kronisksyk #sykdom #ulcerøscolitt #ulcerativecolitis #medisin #sykehus

Gratulere så mye med nasjonaldagen!

Tenkte jeg bare skulle stikke kjapt innom her i dag for å gratulere alle sammen med nasjonaldagen<3 Kjenner jeg formen min rett blir det en relativt rolig dag i dag. J er på jobb, så skjer ikke så mye spesielt i dag. Vi får se hva dagen bringer. Kanskje noe uventet skjer. Uansett! Håper dere alle koser dere, og får ei flott feiring med masse is, brus og kake.



Slenger med et gammelt bilde av meg som ble tatt for ca. 3 år siden tror jeg. Kommer ikke på at jeg har noen andre bilder som er nyere enn dette med meg selv i bunad, så da ble det dette. Har en blå nordlandsbunad som er arvet, og er utrulig glad i den. Syns det er synd at jeg ikke får brukt den oftere, men sånn er det. i fjor ble dagen tilbrakt hjemme ettersom magen var helt ødelagt. Håper det ikke blir like ille i år også. 

Av enn eller annen merkelig grunn kjente jeg plutselig et snev av savn for det røde håret mitt. Var en pain in the ass (unnskyld ordbruken) å vedlikeholde, men så nydelig farge. Følte det var en farge som også kledde meg, så kanskje jeg må gå for rødt hår igjen. Er på en måte litt deilig å ikke ha det lengre, men hvem vet. 

Kos dere masse, så blogges vi snart igjen!

- JM

#blogg #17mai #gratuleremeddagen #nasjonaldagen #bunad #nordlandsbunad #norsk #stolt 

Straffen for å være sosial

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, og føler at dere absolutt ikke fortjener at jeg bare forsvinner sånn helt ut av det blå uten å si noe. De siste dagene har absolutt ikke vært gode for min del. Kjenner jeg er så utrulig sliten for tiden. Er utrulig lei av sykehus og medisin som ikke vil fungere. Er lei av å ikke kunne være i stand til å gjøre noe. Lei av å ikke kunne nyte det gode været. Være "låst" til huset for energien og magen ikke greier mer. Føler jeg ikke strekker til lengre. Liker veldig godt å være sosial om det enten kommer til venner, samboeren eller familie, men får en veldig vond følelse hver gang. Hvor stor blir straffen denne gangen?

"Straffen" jeg får kan variere hver gang, og noen ganger er den stor mens andre ganger liten. Ender som regel med at jeg blir litt sliten, men det gjør meg ingenting. Denne gangen var straffen ganske stor. Begynte med at jeg og samboeren på tirsdag i forrige uke dro til byen. Hadde noen æren jeg tenkte jeg skulle få gjort ettersom jeg hadde vært ganske mye hjemme nå (les veldig sliten), og endelig følte litt energi. Vi møtte en kompis av oss begge, og endte opp på Friday´s. Guttene bestilte seg noe godt å drikke, mens jeg hadde ikke lyst på noe. Tok mine forhåndsregler, men de er vant til det. Lysten på sushi ble veldig stor så vi dro etterpå til en veldig koselig plass på Solsiden her i Trondheim. Husker ikke i skrivende stund hva den heter, men utrulig god sushi! Dagen ble mye lengre enn jeg trodde, men koste meg så masse. 

Var nok i litt lykkerus for magen ikke ble dårlig av sushien. Vet aldri med min mage. Akkurat i det vi skulle inn til sentrum igjen møtte vi på en annen kompis av oss. Vi fire endte opp med å bli med til leiligheten til han vi møtte på siden har bor på Solsiden. Var utrulig koselig å bare slappe av, og bare være sosial. Etter en litt for lang dag (les så verdt det) med mye hygge og kos dro jeg og J hjem. Dagen etterpå ble en lang dag på sykehuset. Da jeg kom hjem begynte det. Har siden onsdag vært så dårlig at jeg vet nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Har sovet så mye, og hadde egentlig kommet inn i en bølge av inspirasjon. Nå var det bare å glemme alt som heter tegning. Tiden har rett og slett gått til ting som absolutt ikke krever tenking. Sliter så sinnsykt mye i meg at jeg ikke greier å lese til eksamen. Sliter sånn i meg at jeg ikke kommer meg på skolen. At i hele vinter har jeg følt meg som en total fiasko. Se at andre klarer det jeg føler jeg burde klare.

Sliter i meg å se andre studere hardt, mens jeg sitter hjemme å føler meg lat. Er ikke lat. Bare sykdommen som kan være noe helt jævlig (unnskyld ordbruken) til tider! Er i bunn og grunn ikke min feil, og jeg vet det godt. Gjør ikke noe feil ved å være sosial. Bare formen som ikke håndterer det på en særlig bra måte akkurat nå. Dessverre går det utover ting som skole. Da kan jeg ikke gjøre noe annet enn å lytte til kroppen selv om det gjør vondt. Har virkelig så lyst til å kunne være sosial, dra på forelesninger eller gå en tur bare for at jeg har lyst. Ta med kamera for å ta spennende bilder til bloggen. Akkurat nå greier jeg det ikke. Hadde ikke forestilt meg det her skulle skje, men har en mulig forklaring på det også. Vil skrive et eget innlegg om akkurat dette for er så mye å skrive om føler jeg. Beklager at jeg ikke forteller alt, men tror og håper at ting kan bli bedre nå. 

Takk for at dere fortsatt kommenter og leser bloggen min mens jeg er borte! Dere aner ikke hvor mye det virkelig rører meg å se. Setter veldig stor pris på det, og så snart ting roer seg med eksamen, stress og slike ting blir det bedre her på bloggen. Har lyst å ha blant annet flere konkurranser her på bloggen for å kunne gi noe tilbake til dere lesere, men helsen og tiden strekker ikke til det akkurat nå. Nå skal jeg få i meg litt mat, ta en dusj og slappe av resten av dagen. Har noen veldig tøffe uker foran meg med både eksamen, terapi og timer på sykehuset. Skal prøve så godt jeg kan å få blogget innimellom, men om det plutselig blir stille så er det bare for at jeg er sliten. Håper på forståelse, og ha en vidunderlig dag! Takk for at du leser min blogg<3

- JM

#blogg #kronisksyk #ulcerøscolitt #stress #hverdag #sosial #skole

 

FUCK Janteloven!

Hvorfor er det sånn at i dagens samfunn er du aldri perfekt uansett hvordan du er? Enten er man for tynn, eller så er man for tykk. Har for kort eller for langt hår. Tynne armer, men store lår eller omvendt. Nesen er for stor, eller øynene er ikke fine nok. Man kan ikke like det samme kjønnet, for det er ikke sosialt akseptert, eller det å komme fra et annet land eller kultur for den del. Vi skal ikke snakke stygt om andre, men allikevel få ytre alle våre meninger. Man blir sett på som sjalu om man ikke snakker "pent"  om andre jenter. Jobber man for mye svikter man barna sine, og har man ikke skolegang kan man aldri bli suksessrik. Listen er så uendelig lang, men hvorfor kan man ikke bare være seg selv?

Hele livet har jeg følt meg annerledes og hatt dårlig samvittighet for det, men trenger jeg det? Er absolutt ikke "perfekt" da jeg har cellulitter som alle andre, stor rumpe, A-cup i BH-størrelse, mage og jeg er liten i vekst, samt mange andre ting jeg sikkert kunne nevnt. I tillegg liker jeg en litt mer rocka stil, og spesielt hodeskaller. Samtidig har jeg en enorm kjærlighet for Disney. Senest i går så jeg Tingeling på Viaplay bare fordi at jeg hadde lyst. Hadde den på i bakgrunnen mens jeg satt og tegnet, noe som var veldig koselig. Har ingen problemer med å se slike filmer, eller høre på rocka musikk. Begge de to tingene er en del av meg og mye mer, så ikke døm meg for det. Ikke døm meg for valget av klær den dagen eller for sminken min. I det siste har jeg blitt mye mer interessert i dette med sminke, men jeg føler allikevel at det ikke er noe jeg ha i hverdagen. Ofte gjør jeg det bare for å ha det er gøy, for meg til å føle meg litt bedre. Ser ikke den syke jenta i speilet som jeg ser hver dag.

Misforstå meg rett, fordi jeg er jo syk, og sminke hjelper ikke øyeblikkelig med at jeg blir frisk eller noe sånt. Er heller den følelsen av det som hjelper. Jeg er mye hjemme, og da orker jeg svært sjeldent å ordne meg om jeg ikke skal ut av døra. Finner de mest komfortable klærne, og pleddet, og de varmeste lestene. Bryr meg om meg selv, men har bare ikke energi til å ta vare på meg selv når jeg er dårlig. Springer mye på do, og da sover jeg mye eller gjør ingenting. Når jeg endelig ordner meg betyr det som oftest at jeg skal noe. Kanskje å komme meg ut av huset, som jeg ikke har vært ute av på ei hel og lang uke. Da føles det godt for meg at jeg ser bra ut, eller bare føler meg freshere. Men hvorfor skal for eksempel det å sminke seg litt bli sett så ned på? Er hele tiden redd for hvordan andre skal se på meg. Redd for at de ikke tror på meg når jeg sier at jeg er syk eller sliten. Jeg ser jo ikke akkurat sliten ut. Dagene med sykdommen kan være ganske så jævlige til tider (unnskyld ordbruken).

Noe annet som er vondt, og som har fått meg til å tenke, er hvor mye det er sett ned på at gutter bruker sminke. Hvor lenge har ikke gutter brukt sminke på TV, så hva er forskjellen ute på gata? Gutter sliter like mye som alle andre, og kanskje i enkelte tilfeller mer enn oss jenter, med acne, kviser og mye mer. Hvorfor skal ikke de få kunne dekke over dette, for eksempel? Sminke burde være naturlig for alle å kunne bruke, og har sett utrulig mange flinke gutter og jenter som sminker seg. Man trenger ikke den dyreste sminken heller, for det er liksom også en uting i henhold til Janteloven. Kjøper man eksempelvis sminke på H&M blir det sett på som "billig" eller "dårlig" sminke, men kjøper man på MAC er det altfor dyr sminke, altfor snobbete. Hva er greia med det? Sminken skal ikke være for billig, men ikke for dyr, og det er viktig å huske på kvalitet, men ikke for mye eller for lite. Hva skal man da få kjøpe egentlig? Det er plutselig galt om man har kjøpt sminkekoster fra Zoeva og legger ut på Facebook, for det er ikke noe alle har råd til. Er også galt om man kjøper koster på eBay. Hvor er mellomtingen? 

I det siste året har jeg lært veldig mye innenfor sminke og syns alle burde få kunne kjøpe den sminken eller de klærne de selv vil. Alle burde få kunne uttrykke seg selv som den man er uten at det liksom skal gå på bekostning av andre. Vi burde ikke sette hverandre i en bås. Heller bli kjent med hverandre. Selv har jeg utrulig mange flotte gode venner som alle har sin personlige og unike stil, og vi alle kommer i forskjellige fasonger og størrelser, men er ikke interesser og personlighet viktigere? Har man et sunt og fint forhold til seg har man det bra, men hva ligger det i det? Per Fuggeli sa en gang at vi må akseptere oss selv som den feilvaren vi er, for ingen er helt perfekt.

Har selv gitt opp trening akkurat nå fordi formen strekker ikke til. Håper dette en gang endrer seg. Føler derimot jeg har andre og litt viktigere ting i livet jeg ønsker å prioritere på dette tidspunktet, men betyr ikke at jeg alltid spiser usunt heller da. Har et helt vanlig kosthold som er veldig variert tror jeg (håper jeg). Jeg elsker å stå på kjøkkenet sammen med samboeren min, og vi lager utrulig mye god mat fra bunnen av. Spiser både pasta og ris, men også kylling og laks. Elsker å lage potetbåter, og forguder pasta bolognesen vår med pølser og hjemmelagd tomatsaus. Så ikke døm meg eller andre mennesker for å kjøpe mat på McDonalds, for som alle andre får jeg og vanlige mennesker også lyst på slik mat. Jeg dømmer ikke andre for å spise sunt eller usunt, og hva er egentlig sunt og usunt i den forstand? Det er jo fruktsukker i frukt, og jeg har opplevd å bli dårlig av mat som skal være bra for meg. Tåler for eksempel ikke hvitløk, som jo er bra for kroppen. Surt? JA VISST! Men slik er livet. Vi lever bare én gang og alle burde få ha sitt eget liv uten at alle andre skal legge seg altfor mye oppi det. Noe jeg også har lært er å ha et balansert forhold til kroppen. Med andre ord må jeg akseptere at jeg også kan spise hamburger, men jeg trenger ikke spise det hver dag. Vi ser aldri hva hvert menneske gjør hver dag, så vi kan aldri vite det hundre prosent. Jeg liker å tenke at vi er alle unike på hver vår måte uansett kjønn, legning, stil, minoritetsbakgrunn, alder, kosthold, kropp osv. Syns du selv at du fortjener respekt, så må du rett og slett gi den samme respekten tilbake hver gang.

Så derfor sier jeg FUCK Janteloven, og denne gangen skal jeg ikke unnskylde orbruket mitt. Vi har et ansvar for å få det bedre med oss selv, men jeg mener også at samfunnet har et ansvar ovenfor seg selv og alle som lever i det. Så ikke døm andre før man blir kjent med personen.

Hva mener du?

- JM

 

#blogg #janteloven #ulcerøscolitt #sykdom #kronisksyk #bilder #tegning #jente #værsnill #akseptere #derwent #skikkeblyant #staedtler #fineliner #promarker #copicsketchmarker #prismacolor #lillahår

Rare ting om meg som du kanskje ikke visste del 2

Tenkte jeg kunne skrive en del 2 om rare ting du kanskje ikke visste om meg siden dere syns det var så gøy sist gang. Er en stund siden sist nå, så følte det var på tide med ett nytt slikt innlegg. Har prøvd å skrive ned de jeg kommer på mens jeg husket dem, men ikke alltid like lett. Det jeg selv liker med slike innlegg er at man kan oppdage mye ved en selv som en kanskje ikke er så bevisst på i hverdagen. Når jeg skrev dette som et utkast hadde jeg aldri tenkt over punkt nr. 3, men nå vet jeg det og syns det er veldig søtt. 

1) Jeg elsker Disney og Pixar

- Er det noe jeg virkelig elsker så er det Disney for de har så mange fantastiske gode filmer. Liker veldig godt budskapene de gir, også er mye av animasjonen bare helt fantastisk. Har blitt helt forelsket i Zootropolis og Inside Out, så tror jeg må se dem igjen ganske snart. Husker enda at jeg hadde Den lille havfruen på VHS, så hver gang jeg hadde sett den måtte jeg spole hele filmen tilbake. Husker også at personen som hadde den norske stemmen til Ariel hadde skikkelig dialekt, og jeg elsket den stemmen. Savner den filmen, men vet ikke hvor den har blitt av.

2) Jeg og J har vært sammen en gang før

- Du leste rett! Vi ble sammen for første gang når jeg gikk i niende og han i syvende der forholdet varte i nesten 3 1/2 år. Da det ble slutt var det utrulig trist for begge parter, men tror samtidig det var litt godt selv om jeg hadde det veldig tøft i tiden etterpå. I ettertid ser vi at begge vokste veldig på den tiden, og er nå mye mer modent i forholdet. Ting som var et problem før er mye lettere å jobbe med nå samt at begge vet hva vi ønsker som er hverandre. Litt klissete å si, men føler jeg virkelig har funnet min drømmemann. Han er virkelig gull verdt!




3) Tåler ikke eple

- Du leste nok rett, og nå lurer du vell. Mange er allergiske mot sitrusfrukter, men ikke ofte man hører at noen ikke kan spise eple. Jeg hører det i alle fall ikke så ofte. Er heldigvis ikke allergisk, men i eple er det mye fiber som kan være ganske tungt for magen å fordøye. Magen min er fryktelig følsom i perioder hvor sykdommen er mer aktiv, og da er fiber en av tingene jeg burde holde meg unna. Kjenner det veldig fort etter at jeg har spist eple at magen min blir full av gass, så har besluttet at jeg ikke skal spise så mye eple lengre. 

4) Har sett One Tree Hill sånn 5-6 ganger minst

- Serien gikk på TvNorge etter skoletid, så hadde fast rutine om å se programmet når jeg kom hjem fra skolen. Serien gikk alltid om og om igjen, og til slutt måtte jeg bare ha den på DvD. Da var den på´n igjen med å se serien på nytt. Det har selvfølgelig resultert i at jeg har sett serien ganske mange ganger, men blir aldri lei av den. Føles litt som jeg ser den på nytt hver gang jeg ser en episode. Nå kan jeg sitte å si nesten akkurat hva som skjer i episodene. Spesielt de første sesongene. Liker veldig godt at serien tar opp ganske mye problematikk som mange kan kjenne seg igjen i. Serien har også en fin karakterutvikling på veldig mange, mens noen blir litt som de alltid har vært. 

5) Når Grey´s Anatomy kom ut ante jeg ikke hva det var engang

- Haha! Det er faktisk sant. Alle var så gira på serien, og snakket om den hele tiden. Selv var jeg mer opptatt med One Tree Hill (hehe). Husker det gikk på TV, og  så sikkert noen episoder da, men tenkte liksom ikke at det var min serie. Husker ikke helt når jeg begynte på den, men er helt frelst nå. Har sett igjennom serien allerede to ganger, og ikke utelukkende at jeg kommer til å se den på nytt.

6) Bloggen min fyller fem år i 2017

- Wow! Føler meg plutselig litt gammel nå for husker jeg lagde denne bloggen for at jeg skulle starte på nytt. Har hatt mange blogger opp i gjennom årene, men denne har overlevd lengst. Er blitt utrulig glad i denne bloggen, og har lyst å fortsette med å utvikle bloggen videre. Blir derfor spennende å se hvor bloggen kan føre meg i fremtiden. 

7) Har hatt hull i navelen to ganger

- Tror det har noe med sykdommen å gjøre, men tok hull første gang hvor jeg opplevde at hullet grodde igjen. Tok hull engang til et år ca. etterpå i tid, og opplevde igjen at det grodde. Har hørt at sykdommen kan være årsak til slike ting, og tror det har noe med at siden kroppen allerede er syk vil den ikke risikere infeksjoner og slikt. Kan være jeg tar helt feil nå, men savner litt å ha hull i navelen. Likte det veldig godt, også hadde jeg mange fine piercinger jeg hadde planlagt å bruke.

8) Fikk mellomnavnet mitt på ungdomsskolen

- Ble ikke født med mellomnavnet mitt, og det kom faktisk av at en lærer kalte meg Michelle også likte jeg det så godt selv. Fortalte mamma om dette, og da foreslo hun at jeg kunne bruke det som mellomnavn. Husker vi var snar å søke om det da mamma syns det var et så fint navn til meg. 

9) Er avhengig av briller

- I hverdagen er jeg veldig avhengig av briller da jeg har sterkt reduksjon i synet. er utrulig nærsynt, så kan ikke gjøre noe uten å ha briller/ linser på meg. Helt siden barneskolen har det bare blitt verre, men for meg har det blitt en vane med briller. Føler meg nesten litt naken uten dem selv om linser er veldig deilig å bruke også. 

10) Har aldri brukket noe (bank i bordet)

- Frem til nå har jeg aldri brukket noe, bare forstuet kraftig. Er litt glad for det, men man vet aldri. Plutselig skjer det.

11) Sims er mitt favoritt spill

- Tror Sims er det spillet jeg har brukt mest tid på i hele mitt liv. Begynte med at jeg spilte Sims 2 på Playstation tror jeg, også byttet jeg over til PC. Broren min og jeg kjøpte spill i lag, og kranglet alltid om hvem som skulle få spille. Kunne bruke flere timer på spillet. Etterhvert gikk jeg over til Sims 3 som jeg hadde på PC-en min. Det var en drøm for da kunne jeg spille når jeg ville uten å tenke på lillebroren min. Nå gamer jeg mye Sims 4 på J sin stasjonære. Stor forbedring fra min bærbare. Tror jeg er helt frelst.

12) Elsker rollespill (Dungeons and Dragons)

- En funfact er at første gang jeg var borti rollespill eller DnD (Dungens and Dragons) som det også heter viste jeg ikke hva det var. Nå elsker jeg det, og har brukt mye tid på å sette meg inn i det. Jeg og J bruker å spille sammen med en fast gjeng, og snart er det mulighet for at jeg kanskje skal få prøve å lede dem. Dette gleder jeg meg veldig til! Har så utrulig mange spennende ideer på gang, og har så lyst å prøve nye ting for dem. 

Si gjerne hva du syns om innlegget? Var det noe av dette du visste fra før av?

- JM

 

#blogg #rareting #funfacts #fakta #megselv 

DIY: Sminkekoster dekorert med neglelakk

Tenkte jeg kunne tipse om en litt morsom DIY (Gjør det selv) prosjekt i dag. Er du slik som meg og har mange gamle sminke koster liggende i skuffen eller sminkebagen passer dette ypperlig for deg. 

Mange av sminkekostene mine er bare vanlig svart i fargen, og ellers veldig kjedelige. Kom over en video hvor man kunne bruke neglelakk for å dekorere dem, så da tenkte jeg at dette må absolutt testes ut. Har begynt å få en liten samling til nå, men ser at å ha alle i svart kan fort bli litt kjedelig. I tillegg er det gøy å ha noe som kanskje mange andre ikke har.  Til dette prosjektet trenger du:

- Sminkekoster, gjerne gamle

- Neglelakk i valgfrie farger

- En litt stor gammel beholder

- Vann

- Noe å tørke dem på

- Blank top coat neglelakk



Det første du gjør er å samle sammen de kostene du ønsker å dekorere. Jeg samlet sammen litt koster som blant annet er kjøpt på H&M og eBay. Syns kostene er veldig gode, men har hatt dem veldig lenge. De trenger sårt en forandring, men har ikke lyst å bruke mer penger på nye koster, når jeg heller kan oppgradere disse. 





Neste steget du gjør er å finne frem litt neglelakk som du ønsker å dekorere med. Fargene jeg tok var ikke de jeg nødvendigvis endte opp med, men spiller ikke så mye rolle. Bare så lenge det er farger du liker, så kan du bruke akkurat hva du vil. Noe av det kjekkeste med prosjektet var at jeg fikk brukt opp litt neglelakk som ellers fort blir liggende lenge uten å bli noe særlig brukt. Er ikke veldig flink å lakke neglene ofte, og mange neglelakker har jeg hatt i flere år. Anbefaler å finne neglelakker som er litt flytende da det er litt lettere å jobbe med.

Når du har funnet de neglelakkene du ønsker å bruke trenger du en beholder. Anbefaler på det sterkeste å bruke noe som du ikke bryr deg om. Neglelakken setter seg veldig godt på beholderen, så ikke ta favoritt oppbevaringsboksen eller et høyt glass f.eks. Den jeg brukte ble ikke seende ut etterpå, men er ikke en beholder jeg bruker mye heller, så går helt fint. Om det er veldig krise kan man dekorere den etterpå om man har lyst.

For å få neglelakken på kosten fyller man bare beholderen med vann og har i ønsket farge. Dypp så kosten i vannet. Fargene fester seg så på kosten, og vips har man en kost som med ett ser litt mer spennende ut. Morsomste med det her tror jeg må være at ingen blir seende like ut ettersom vannet med fargene fester seg forskjellig fra gang til gang. Vannet med neglelakk kan brukes flere gang, så fikk dekorert en del koster med det samme vannet og mengden farge. Erfarte at litt mye farge ikke var dumt. Syntes mye bedre på de mindre enn de store ettersom jeg brukte mer farge da jeg dekorerte disse.

På de første kostene slet jeg litt med å få inn teknikken, men så fort jeg skjønte hvordan jeg kunne gjøre det var det utrulig gøy. Det vises ikke så godt på de to store kostene at jeg har gjort endringer da jeg valgte en blanding av hvit og pastell rosa. Syns de allikevel ble veldig fine da fargene passet godt til hvordan kosten opprinnelig så ut. Her kan man også se at fargene ikke har helt festet seg, men gjør ikke så mye. 



Til disse har jeg brukt blå, rosa, lilla, brunt og svart med blanding av hvitt. Likte alle kostene på hver sin måte. Eneste jeg ikke fikk til var de svarte og hvite. Prøvde på en litt marmor effekt, men slet veldig med å finne rette teknikken for det. Tror jeg brukte litt for lite farge, men er en erfaring rikere nå. Tror favorittene mine av kostene ble de lilla for elsker at fargen ikke er så sterk, men allikevel vises det godt. Syns også de rosa ble veldig fine for fargen er ikke for skrikende, men heller ikke for svak. Syns pastell fort kan bli litt kjedelig, og ønsket at disse skulle skille seg litt ut, men ikke for mye.



Til tørking kan du godt bruke kjøkkenpapir. Bare husk at de trenger å få tørke litt først før du legger dem oppå der. Har ikke neglelakken tørket ordentlig kan du risikere at litt av papiret sitter fast på kosten. Før jeg la dem til tørk over natten hadde jeg litt blank top coat neglelakk for å beskytte og bevare fargene litt mer. Dagen etterpå vasket jeg alle kostene siden jeg hadde holdt på med neglelakk, og ønsket dem rene.

Prosjektet var kjempe gøy å holde på med, og kostet meg ingenting da jeg hadde alt fra før av. Nesten så jeg har lyst å bestille flere koster fra eBay bare for å gjøre det mer, men tror jeg har nok koster for øyeblikket. Var i alle fall et spennende prosjekt, og elsker gjenbruk. Selve kostene kostet heller ikke så mye. Var derfor ikke så redd for om prosjektet ble mislykket, men syns det ble alt annet enn mislykket. Litt kult at utrykket på dem ser litt rotete ut, og ingen er like. Det eneste som er likt er at kostene med samme størrelse har samme farge, så jeg kan skille dem litt fra hverandre. Fin måte å få litt system om man har en del, eller bare liker orden i tingene sine.

Hva syns du om kostene? Noen du likte spesielt godt?

- JM

 

#blogg #diy #hobby #prosjekt #gjørdetselv #sminkekoster #neglelakk #morsomt #kreativt


 

Busy week

De siste dagene har gått ganske fort, og det har egentlig skjedd veldig lite. Fikk vært med noen venner på fredagen, mens ellers har jeg gjort fint lite i helgen. Kjenner det har vært litt godt da jeg har en litt stressende uke foran meg. Skal få en ny dose medisin i morgen, har gruppeterapi på tirsdag, onsdagen skal jeg ha en samtaletime med en lege på den avdelingen jeg er på, og fredag får jeg endelig komme til revmatologen. 

Kjenner jeg gleder meg litt til helgen nå for da er uken overstått. Har lite energi i hverdagen, så egentlig burde dette vært helt normalt for meg, men energien strekker ikke helt til. Det er en av grunnene til hvorfor jeg får en samtaletime på onsdag. Har lyst å fortelle litt mer utdypende om det i et eget innlegg da den legetimen også handler litt om hvordan det går med den nye medisinen min. Har fått vite at kroppen responderer ikke så bra på den som både jeg og legene hadde håpet på. Det kan derfor forklare veldig hvorfor jeg føler meg så dårlig da kroppen ikke tar opp noe særlig av denne medisinen. 

Har troen på at den nye medisinen jeg skal prøve fungerer bedre, men må nesten bare vente å se i enda en periode. Tar jevnlige blodprøver, så de har god kontroll på hvordan det går med medisinen min, og eventuelle forandringer. Tok også noen andre prøver for ei stund siden for å se om det muligens var en aktiv betennelse i kroppen. Håper jeg får noen svar da jeg føler jeg rett og slett ikke kan leve slikt som dette her mer. Har null overskudd og energi i hverdagen. Er ganske normalt som en kroniker, men kanskje legen kan gi noe som hjelper. 



Tenkte ikke at innlegget skulle bli så langt. Ville bare gi dere en liten oppdatering på hvordan ting egentlig går. Til helgen får jeg også muligens sett ei venninne som kommer hit til Trondheim. Gleder meg utrulig mye da jeg ikke har sett henne siden januar. Vi kom oss ikke til Harstad i påsken i år da samboeren blant annet måtte jobbe, og fly billettene var ganske dyre. Skjønner ikke at de må være så dyre, men flyselskapene må tjene penger de også. Håper på en Harstad tur ganske snart, men må se hva økonomien strekker til. 

Lurer også hva dere ønsker på YouTube kanalen min? Så langt tenker jeg tegnevideoer, rewiews av f.eks. forskjellige produkter, tips og muligens anbefalinger om jeg har noe. Beklager om jeg maser mye om det, men er veldig interessert i å høre hva dere ønsker ettersom jeg trenger både inspirasjon og at det skal være en kanal dere liker. Ha en nydelig dag!

Hva skal du denne uken? 

- JM

 

#blogg #hverdag #nyuke #uke #sykdom #sykehus #medisin #legetime #revmatolog #terapi #gruppeterapi #helse

Sepia Girl

Først vil jeg bare beklage for lite blogging, men har vært litt mye å tenke på de siste dagene. Var derfor godt med en liten "mini" ferie. 

Hadde helt glemt at jeg tok bilder av denne tegningen, så derfor har jeg veldig lyst å legge ut bildene her på bloggen ettersom det er altfor lenge siden. Bloggen handler ikke bare om sykdommen min, men også den kreative delen av meg. Har dessverre hatt veldig lite motivasjon de siste månedene, så har ikke blitt så mye tegninger i den perioden. Håper det endrer seg litt snart for har veldig mange ideer jeg gjerne skulle hatt ned på papiret. Er heldigvis snart sommerferie for min del. Alt av eksamener er i mai, så gjelder bare å bli ferdige med dem først. Nå skal jeg egentlig bare ta en dag av gangen, så får jeg bare se hvordan det går.

Tanken bak tegningen var at jeg først og fremst ville teste ut papiret da det gir mye sterkere kontrast til fargeblyanter. Fargene kommer litt bedre frem, og spesielt fargen hvit. Begynte min vanlige rutine som er å skisse først. Bruker bare en vanlig blyantpenn og et viskelær. Man trenger ikke bruke så mye penger på det da det bare er en skisse. Går så over med fineliners om jeg ikke bruker lysbrett. Lysbrett er veldig smart å bruke om du ønsker helt rene linjer, og ikke masse streker som er visket ut. Jeg visker en del når jeg skisser, og noen ganger kan de bli tegnet litt hardt. Selv om jeg visker dem ut kan de skimtes i tillegg til at om jeg legger farge oppå kan de risikeres å vises. Liker derfor lysbrett til å få et mer "renere" resultat, men absolutt ikke noe must man må ha om man tegner. Du kan også bruke vinduet som et slags lysbrett. Det vil fungere like godt. Til slutt går jeg over med tusjer og fargeblyanter. 

Dessverre ble bildet veldig redigert denne gangen da jeg hadde veldig lyst å få til en sepia inspirert look, men så fungerte det ikke. Bildene ble veldig gule her på PC-en, og når jeg skulle prøve forhåndsvisningen for å se resultatet på bloggen var det veldig fæle farger. De var ganske skarpe, og for min del likte jeg det ikke. Har prøvd å tone fargene litt mer ned, og økt kontrasten litt. Det er ikke veldig ulikt originalen, bare det hvite som kommer mer frem. Der jeg har det aller hvitest har jeg brukt fargeblyant først for så hvit maling oppå der for å få frem kontrasten litt ekstra godt. Kameraet fanger dette veldig opp, så veldig fort at det ser redigert ut. 

Gøy å prøve nye ting også. Akkurat det med kamera må jeg bare teste mer ut for å finne noe som passer. Prøver å se litt på bilder på Instagram og slikt for å finne ut hva som passer bra av innstillinger, men er ikke så lett. Kom gjerne med tips om du har. 

Noe jeg også hadde lyst til som var litt utfordrende var å tegne mer fyldigere lepper og en annerledes nese enn det jeg vanligvis bruker å gjøre. Prøver å finne en litt mer egen stil, og ikke bare ha den "typiske" anime stilen. Den er veldig søt, men merker av personlig smak så har noe endret seg. Liker litt store øyne, men må ha en nese noe som anime jenter ofte ikke har. Eller så er den tegnet med en liten prikk. Er mye mer glad i skyggelegging nå enn før, og da føler jeg nesen er veldig essensielt å ha i ansiktet om man vil ha skygger og slikt. I tillegg gjør det også noe med ansiktet at man har en nese og en munn. Ofte har anime jenter en liten munn også, eller bare en strek. Selvfølgelig har ikke alle det, og du finner tegninger som er veldig detaljerte, men tror det bare handler om å finne noe eget som er veldig viktig.

Ved å bruke litt tid på dem vet jeg at tegningen blir slik jeg ønsker, og at jeg kan være fornøyd med den. Ser også ofte at små detaljer teller mer enn man skulle tro noen ganger. Slik som øynene liker jeg veldig godt å ha litt hvit maling på for øynene får plutselig mer liv selv om det fort kan se litt urealistisk ut. Er ikke ute etter super realistisk, men ser at de som tegner veldig realistisk gjør litt av det samme som meg med hvitfargen. Liker ikke så "flate" tegninger som jeg tegnet mye av før. Da var det som regel en til kanskje maks to farger på genseren, og skyggeleggingen var ikke bra.

La skygger der jeg trodde det passet best som resulterte i at tegningen ikke ble noe fin. Var altfor mange mørke punkter i tegningen, i tillegg til at jeg så overgangene ikke var noe særlig fine heller. Det er en av de største grunnene til at jeg bruker fargeblyanter da jeg syns de gir en mye finere og mykere overgang enn om jeg ikke hadde brukt dem. Ser at det kan ha litt med tusjene og papiret også å gjøre at noen overganger ikke blir like myke, men er litt gøy når man legger merke til sånt selv. 

Hva syns du? Likte du tegningen? Noe du savnet at jeg fortalte mer om?

- JM

 

#blogg #tegning #tusj #tusjer #promarker #copicmarker #copicsketchmarker #fineliner #staedtler #blyant #viskelær #skisse #jente #fargeblyant #prismacolor #bruntoner #ark #sepia #brun #rød #burgunder

YouTube next?

Trenger litt hjelp fra dere lesere for jeg har lekt meg veldig med tanken på å starte min egen YouTube kanal når det kommer til tegning. Ser mange flotte YouTubere, og har enda en lang vei å gå, men føler meg så inspirert hver gang jeg sitter å ser på. Har kamera og stativ i tillegg, så hvorfor ikke?



Det jeg trenger hjelp til er først og fremst tips til hva dere ønsker at jeg skal tegne? Har noen ideer og kommer selvfølgelig til å legge ut her på bloggen, men trenger litt mer inspirasjon. Skal bli mye flinkere fremover å legge ut tegninger, men som sagt har jeg vært veldig dårlig den siste tiden. Har bestemt meg for å bli flinkere å utnytte gode dager, og snart får jeg forhåpentligvis min egen arbeidspult. Frem til nå så bruker jeg kjøkkenbordet som i seg selv er ganske stort, men sliter alltid med at når jeg rydder frister det lite å hente alt frem igjen. 

Er stolt av samlingen min, men tar litt tid om jeg først har lyst å tegne, og orker ikke at det skal se så rotete ut hele tiden på spisebordet. Liker å ha det ryddig rundt meg, og slapper mer av om stuen for eksempel er ryddig. Soverommet er bare å gi opp, men igjen så ser jeg det ikke. Later litt som at det ikke er der. Hehe, neida. Men savner seriøst en ordentlig arbeidsplass, og ikke minst en mye bedre stol å sitte på enn kjøkken stolene våre. De er behagelige, men jeg sliter med vond rygg, så da er det ikke så aktuelt å sitte lenge på dem. De fungerer akkurat nå, men om jeg får ordnet en ordentlig arbeidsplass blir jeg å investere i en skikkelig stol som er mye bedre å sitte på. Kom gjerne med forslag til gode stoler som ikke er så altfor dyre. Student lommebok, trenger jeg si noe mer?



Det andre jeg lurer på er om dere har noen gode tips til lys. Prøvde et tappert forsøk på å filme ei tegning i går, men det gikk helt rett vest. For det første døde kamera, men tror jeg filmet litt for lenge, også var det ikke fult oppladet. Har notert meg det, så har ei mulig løsning til neste gang. Får jeg en arbeidsplass blir det inne på soverommet som da vil ha to ganske store vinduer med masse naturlig lys, men merker at jeg får en skygge over tegningen som ødelegger litt. I alle fall fikk jeg det i går når jeg filmet, men kan også ha noe med at jeg fikk dette innfallet på kvelden. Ikke akkurat beste lysforholdet, men man lærer hele tiden. Der jeg sitter nå har jeg også store vinduer som jeg kan utnytte meg av, så skal definitivt prøve meg igjen for å se om jeg får utnyttet det på noen måte, men tror jeg må ha lys fra litt forskjellige steder. Trenger derfor som nevnt tips til gode lamper eller løsninger til dette.

Det andre jeg lurer på er gode tips til hvordan jeg kan få filmet hele filmen. Bruker litt tid, så har litt å forbedre meg på der. Bruker en minnebrikke på 16GB tror jeg, men får bare filmet rundt 19 minutter før kamera stopper å filmer. Skal prøve å stoppe filmingen slik at hver film ikke blir så lang, men er redd det blir hakkete i redigeringsprogrammet. Fikk ikke testet for filen er for stor til å flyttes over på minnepenn. Kan man kjøpe overføringskabel til kamera og eventuelt koble det til PC-en så man slipper å putte minnebrikke i PC-en for dette?

Siste som jeg kommer på akkurat nå er om dere ville foretrukket musikk eller at jeg pratet i videoen, og eventuelt hvor fort den skal gå. Om jeg ikke speeder opp blir det å gå veldig lang tid, så blir garantert å speede opp litt. Er dette noe som høres interessant ut, og ville dere ha fulgt meg? Skal prøve å komme med video ca. en gang i uken alt etter hva formen tillater meg, men tror det hadde vært utrulig kult. Hva sier dere? Let me know!

Håper dere har en ellers fin lørdag, og ha ei strålende påske!

- JM

 

#blogg #tegning #youtube #tips #trengerhjelp #lys #video #godstol #arbeidsplass #naturliglys

Jeg leker ikke syk

Tenkte jeg skulle ta opp et tema i dag på bloggen som er litt viktig for meg. Har utrulig god støtte rundt meg, men har tenkt en del på en kommentar jeg fikk på bloggen for lenge siden. Uten å gå noe mer inn på selve kommentaren så handlet den om at jeg og samboeren kanskje burde gå mer ned i vekt ettersom vi ser veldig overvektig ut på et bilde jeg la ut av oss to sammen. Vi er ikke perfekte, så ja, kanskje burde vi ha gått ned i vekt ettersom det kanskje kan hjelpe enormt på sykdommen min. Dessverre funker det ikke sånn. 

Jeg blir ikke automatisk frisk bare av å spise sunt og trene. Jeg trenger ei fungerende helse til det også. Noe som medisin egentlig skal hjelpe til med, men når kroppen går imot den medisinen man liksom skal bli frisk av, så hjelper det lite uansett hvor mye jeg trener eller spiser. For en stund siden, som kanskje mange også husker, skrev Lene Alexandra et innlegg om hvordan hun hadde blitt frisk, som er kjempeflott for henne. Er utrulig glad på hennes og alle andres vegne for at de finner noe i livet som fungerer for dem. Jeg har bare ikke funnet det som skal helt til for meg enda, ettersom jeg må få helsen bedre først. Kroppen må få en medisin som ikke den danner antistoffer mot, for det kan faktisk gjøre meg bare enda sykere. Jeg har en kropp som er i konstant betennelse. Hver dag. Hver time. Hvert minutt. Hvert sekund. Betennelsen slutter aldri. Derimot er det forskjell om den er aktiv eller "i hvile". Når den er aktiv herjer den mest i kroppen, som gjør meg ufattelig sliten. Forstår det nesten ikke selv. I tillegg til å skulle kjempe mot betennelsen i magen så kjemper kroppen også mot smerter i ledd og muskler, og samtidig mot selve medisinen.

Da er det vel egentlig ikke rart at jeg er konstant sliten? Uansett hvor tidlig jeg legger meg så sover jeg langt flere timer enn jeg kanskje burde, men kroppen trenger den hvilen den kan få. I går er et veldig godt eksempel på hvor lite som skal til for at jeg skal bli sliten. Jeg stod opp i tolv-tiden fordi jeg måtte innom sykehuset og byen for noen ærend. Jeg var hjemme igjen rundt tre tiden på ettermiddagen, og etter det var jeg helt kaputt. Ble en rolig dag for oss begge, og tror jeg tok kveld rundt to-tiden på natten. Litt i seneste laget kanskje. Og våknet i dag i sånn rundt to-tiden igjen. Selv etter å ha gjort "vanlige" ting trengte kroppen nærmere 12 timer søvn. Kunne ikke ha gjort noe annerledes. Det er bare slik kroppen min fungerer akkurat nå.

Så tro på meg når jeg sier at jeg gjør alt for å faktisk bli frisk igjen. Jeg hater å være slik, fordi jeg får aldri gjort det jeg egentlig skulle ha gjort. Husarbeid er bare å glemme, selv om Jakob er en enorm støtte. Han både lager mat og gjør mye annet her hjemme, men jeg skulle ønske jeg hadde mer energi. Å støvsuge eller vaske opp burde ikke tappe meg for energi. Lage middag burde ikke få meg til å bli trett, for så ha meg til å springe på do konstant i en time etterpå fordi jeg bare valgte å spise vanlig mat. Jeg kan jo ikke leve uten mat heller. Tror ikke den sunneste slankemetoden er å spise først, for så springe på do etter hvert eneste lille måltid. Og da hjelper det ikke å trene i tillegg, ikke akkurat nå. Selv om det sikkert høres ufattelig rart ut for mange, så velger jeg faktisk, for øyeblikket, å kutte ut trening. Jeg velger å spare på det jeg har på kroppen, da jeg vet hvor lite mat jeg kan få i meg i perioder. Da reager kroppen min på ALT. Toalettet er min beste venn, og uansett hvor sår jeg er setter jeg meg på den doskålen fordi jeg vet at kroppen presser alt den kan for å få ut noe som ikke er der. Enkelte dager kan jeg tilbringe flere timer på toalettet. Da føler jeg ikke akkurat for å trene slik at jeg kan gå ned i vekt.

Jeg prøver selvfølgelig å få det jeg har krav på av oppfølgning hos lege. Jeg spør om hvilke medisiner som fungerer, og hva de kan gjøre. Men sannheten er at de bare er mennesker som meg og deg. Medisin for meg er bare noe som jeg må prøve meg frem til. Funker ikke den ene etter et år (ja, det tar ofte så lang tid å prøve medisin), så må jeg gå til neste type. Tar utrulig mange blodprøver og andre diverse prøver så de hele tiden kan se på alt ifra verdier til andre ting de trenger å se på. Blir kontrollert opp og ned i mente for at de skal finne det beste for meg. Dessverre er ikke de supermennesker heller og kan ikke gjøre noe med at kroppen min danner antistoffer mot medisiner. Har endelig kommet inn til revmatolog som skal hjelpe meg mot smerter i kne og andre plasser da. Uheldigvis er dette ofte bare ren bivirkning fra sykdommen min og trenger ikke bety at det er noe. Da må jeg i så fall bare leve med det og ta de smertestillende jeg trenger. Men kan heller ikke ta for mye smertestillende da dette også kan påvirke kroppen. Hele tiden er det noe å tenke på eller ta hensyn til. Jeg har aldri fri fra sykdommen og den kommer til å følge meg for resten av livet.

Jeg er klar for den kampen sykdommen er, og skal kjempe med nebb og klør så jeg ikke forsvinner helt. Har heldigvis utrulig gode perioder i livet også. Hadde en kjempelang god periode for noen år siden husker jeg. Jeg vet at det ikke er usannsynlig at jeg kommer meg tilbake dit. Må bare vente med tålmodighet på at kroppen får gjøre sitt mot betennelsen, og at legene finner noe som passer for meg. I mellomtiden bruker jeg de gode dagene til å pleie meg selv. Om det er å være sammen med venner, drive på med hobby eller andre ting som gjør meg glad har jeg ikke dårlig samvittighet for det. For Gud hjelpe meg hvor mange ganger jeg har tenkt på at jeg skulle ønske at jeg var tynn eller bare kunne sette i gang å trene. Jeg kan om jeg virkelig vil, men det krever energi. Det krever at jeg er i stand til å fullføre det. Og av og til hater jeg virkelig meg selv, hvordan jeg ser ut. Derfor prøver jeg heller å fokusere på andre ting som når jeg kan være med venner en dag uten å føle meg helt totalt uslitt. De øyeblikkene tar jeg virkelig godt vare på. Da betyr ikke trening, kosthold og slikt så mye mer. For alle kronikere er så ufattelig forskjellig fra person til person. Det som fungerer for meg fungerer ikke nødvendigvis for de andre eller motsatt. Tro meg, av og til skulle jeg ønske at jeg bare var ei normal frisk jente som kunne gjøre slik som alle andre. Jeg leker tross alt ikke syk, for det er et liv jeg ikke vil unne selv min verste fiende. Jeg vil ikke unne noen dette. Men igjen så ville jeg ikke vært meg om det ikke hadde vært for sykdommen, og jeg er veldig stolt av meg selv, selv om jeg ikke er flink til å innrømme det. Jeg har oppnådd mye for min egen del, og til tross for sykdommen så lever jeg et utrulig bra liv med så mange flotte mennesker i det!

Kjenner du noen som er kronisk syk?

- JM

#blogg #syk #kronisksyk #sykdom #ulcerøscolitt #ulcerativecolitis #ærlig #kosthold #mat #medisin #trening #helse

 

Hvilken skole skal jeg gå på fra høsten av?

Dette er nok et spørsmål som mange ønsker svar på om jeg skulle tørre å påstå noe. Det er heller ikke rart for i det siste innlegget mitt skrev jeg jo at jeg har tenkt å bytte studier, fordi jeg føler det ikke er helt meg samtid som at jeg har mange andre tanker angående skole. Nå er jeg på et tidspunkt i livet hvor sykdommen tar en stor plass i hverdagen, og jeg prøver veldig å unngå at den skal ta altfor stor plass. Allikevel må jeg innrømme at skolen er nok den som dessverre får svi mest når sykdommen er aktiv. Jeg har derfor gått mange runder med meg selv, og vurderte til og med ei stund å slutte helt på skolen.

Men jeg hadde overhode ikke lyst å slutte på skolen fordi jeg virkelig elsker å lære nye ting, og har ikke lyst å gi opp. Har ikke lyst å gå tilbake til en hverdag hvor jeg ikke får brukt meg selv. En hverdag hvor jeg ser at andre i livet mitt går fremover mens jeg føler at jeg står litt fast. Det er en følelse jeg dessverre har kjent på lenge, og som jeg ikke unner noen. Den følelsen er ganske kjipt, og selv om jeg vet at jeg får gjort mye føler jeg meg allikevel ubrukelig. Kan ha noe med assosiasjoner knyttet til det å gå på NAV, og generelt det å være syk. Man føler fort at man ikke gjør noe nytte for samfunnet, selv om man vet godt at hadde man jobbet hadde det blitt verre med sykdommen. 

Begynte å tenke litt på hva som faktisk hadde vært gøy om jeg kunne ha realisert det, og ikke bare hva som var trygt. Når jeg valgte pedagogikk så var ikke det mitt førstevalg, men studiet var utrulig interessant. Uheldigvis ble det ikke noe mer enn bare interessant, og nå har jeg kommet dit at jeg på en måte ikke orker å "kaste" bort tiden på et studiet som bare er interessant, og ikke noe mer. Bruker mange dager på å være dårlig, og da har jeg lyst å bruke tiden min mest mulig på noe som er gøy, noe som fanger interessen med engang, og noe som gjør at jeg får en følelse av å lære masse nytt. Pedagogikk har vært gøy, men bare ikke nok. I tillegg aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre med en bachelor selv om det er ufattelig bra med en bachelor i pedagogikk. Jeg klarer ikke å komme på yrker som kunne vært interessant, og i alle fall her i Trondheim fokuserer foreleserne veldig på at man kan bli lærer. Det er jo også interessant, og utrulig spennende, men jeg kommer aldri til å utdanne meg som lærer. Skulle gjerne gjort det, men føler jeg ikke helt passer til det, og det krever mye tid og energi som jeg gjerne ikke har. Det er mye arbeid som garantert kommer til å påvirke sykdommen.

Er det noe jeg ikke liker med studiet er det at det er så store klasser som gjør det vanskeligere å bli kjent med folk samt at det er så få forelesninger. Skulle gjerne likt å hørt mer om de ulike temaene, men vi har bare til sammen åtte timer forelesning fordelt på tre fag. I to av fagene er det bare forelesning to timer hver uke, og da er det begrenset hva man kan få plass til i undervisningen. Ser både fordeler og ulemper ved det, men kjenner jeg savner litt følelsen av skole. Studiet legger veldig opp til at man skal være selvstendig med mye egenstudie, men jeg tror at for noen som meg, som er mye syk, så kan dette fort bli veldig krevende. Henger man først etter er det fort at man ikke klarer å ta noe igjen. Nå liker jeg heldigvis skole, så det er litt lettere når jeg skal lese enn om jeg ikke hadde likt skole i det hele tatt.

Beslutningen jeg kom frem til var at jeg skal begynne på Norges kreative høyskole (Kristiania) fra høsten av. Skal ta interiørstudiet som de tilbyr, og kjenner det kribler veldig i magen. Har alltid likt interiør veldig godt, og når jeg spiller The Sims koser jeg meg aller mest når jeg får dekorere. Det å tegne er en stor del av livet mitt, og hadde absolutt vært fantastisk om jeg kunne ha fått brukt det i jobbsammenheng. Kristiania er en mye mindre og privat skole som gjør at det for det første er mye mindre klasser. Det hadde vært så koselig å kunne blitt kjent med enda flere mennesker som muligens også har samme interesser som meg. Man vet jo aldri. I tillegg er interiør noe jeg har studert før da jeg tok det som et nettstudie for noen år siden. Kjenner til studiet denne gangen, så føler meg ganske trygg på at det er noe jeg kommer til å få til og like.

Tror det kan bli gøy å få drive på med noe kreativt igjen selv om skolehverdagen kommer til å bli helt annerledes, men jeg tror ikke det gjør noe. Er veldig sikker på at ting kommer til å ordne seg etterhvert med sykdommen, i tillegg kjenner jeg mye større motivasjon for dette studiet enn da jeg skulle begynne på pedagogikk. Sitter allerede og planlegger ulike løsninger som hadde vært gøy å kunne tegne. Har ikke pratet om noe annet enn interiørstudiet til J. Er temmelig sikker på at han er en smule lei. Hehe, neida. Ser på han at han elsker å se at jeg har funnet noe jeg brenner for. Utdanning innen interiør kan brukes til mye, og jeg tror jeg trenger å kunne føle at jeg har en mer sikrere fremtid, selv om det sikkert finnes mange gode jobber også innen pedagogikk. Forskjellen nå er vel bare at jeg vet litt mer hva jeg går til. Jeg vet hva jeg kan søke på av jobber når jeg er ferdig utdannet, og hva jeg har lyst å gjøre. Så for meg er det en så inderlig god følelse å ha, ettersom jeg veldig ofte føler på den håpløsheten ovenfor fremtiden. Sykdommen kan være ganske tøff på den måten, så det er godt å vite litt mer om hva fremtiden kanskje bringer selv om mye fremdeles kan endre seg. Jeg har også et lite ønske om å ta et årsstudium i psykologi bare fordi jeg har så lyst. Jeg må bli flinkere til å gjøre noe som jeg virkelig brenner for, i stedet for å bare velge det trygge hele tiden. Skole skal jo være gøy, og man kan ta fag bare fordi man har lyst. Ingenting er i veien for dette, bortsett ifra en selv.

Har du spørsmål er det bare å skyte løs i kommentarfeltet. Håper jeg fikk svart på alt av spørsmål dere måtte ha, og håper dere fortsatt har en fin dag!

 

- JM

#blogg #skole #fremtid #interiør #kreativ #trondheim #privatskole #tegne

 

Nye muligheter bak lukkede dører

Beklager at jeg har sviktet mange av dere. Beklager at jeg ikke har blogget på ei stund, og for at jeg ikke har vært like aktiv de siste månedene. Dessverre har sykdommen vært svært aktiv i stedet for meg, og hjertet med kroppen min uten like. Har gått fra å ha litt energi i hverdagen til null energi. Hvor hver dag føles som det samme, og ingenting føles riktig. Har tenkt på alt ifra om jeg skulle slutte på skolen, til om jeg bare skulle bite tennene sammen. Siste har vært vanskelig, og enda vanskeligere har det vært å innrømme noe som føles ut som et nederlag. 

Men er det egentlig et nederlag? For ei stund siden sa samboeren min noe som fikk meg til å virkelig tenke på fremtiden for jeg bekymrer meg mye for den. Fremtiden virker så skummel da jeg ikke aner hvor jeg er om 5, 10 eller 15 år. Aner ikke noe om hvor syk jeg er eller om jeg har full jobb. Jeg vet rett og slett ikke noe mer enn hva som skjer for hvert sekund jeg har opplevd. Føler alt er så håpløst ettersom jeg ikke kommer meg på skolen som igjen fører til at jeg føler meg mislykket rett og slett. Hater å ha den følelsen, for er det noe jeg vil i livet er det å føle meg vellykket. Ser så mange rundt meg som lykkes med sine ting i livet, men igjen så er vi alle ulike mennesker. Det samboeren sa fikk meg til å tenke på hva som er viktig i livet, og for meg er det viktig å bli glad av det jeg gjør. Enten om det er å tegne, spille Sims eller gjøre lekser, så spiller ikke det så stor rolle så lenge jeg føler meg glad. Noe skal det bli ut av meg, og alle trenger bare en pause i blant.

Jeg vet at kroppen har gått gjennom mye de siste månedene selv om det ikke synes så mye på utsiden. På innsiden derimot ville nærmeste beskrivelse vært at det ligner på ei slagmark. Magesmertene er der konstant, og hjelper ikke at jeg blir dårlig av omtrent alt jeg spiser eller drikker. Kutter ut matvare etter matvare fordi jeg håper magen skal bli bedre, noe den ikke blir. Prøver å slappe av masse, men det resulterer i at jeg ikke drar ut døra på tre uker, bortsett fra da jeg drar på ukentlig gruppeterapi. Blir liggende hjemme i sofaen eller senga. Føler jeg sakte men sikkert "råtner" bort. Føler jeg forsvinner litt etter litt, og jeg liker ikke det. Liker ikke føle at jeg blir sliten av å lese ei lita bok. Spesielt da jeg fort kunne lese to-tre på en dag engang i tiden, og skrive flere sider med notater. Brukte å ligge foran med skolearbeid, men ikke nå lenger. Men igjen så var det ei helt annen tid. På den tiden var jeg ei frisk jente uten et handicap. Uten stress og daglige smerter. Hadde ikke en vond rygg eller muskler som svir hver gang man beveger seg. Muskler som spenner seg eller søvnløse netter. Eller motsatt: Helt slått ut i flere timer, og når man våkner lurer man både på hvilket år og hvor gammel man er i frykt for at man går glipp av for mye.


(Beklager gamle bilder, men har ikke hatt noe særlig energi til å ta nye bilder.)

Ønsker ikke at det bare skal handle om det negative ved sykdommen min, men føler jeg også samtidig skylder dere å være ærlige om saken. Jeg skylder dere som leser å få et lite innblikk i hvordan sykdommen virkelig kan være da det kanskje kan omså bare hjelpe en til å forstå. Om det er tilfelle er det mer en nok for meg da mitt ønske bare er å få ut det jeg tenker på, og hjelpe andre. Ønsker å vise andre at det fins et lite håp i hverdagen selv om det kan virke tungt. Og fra høsten av åpner det seg nye muligheter bak dører som foreløpig er lukket. Jeg kan kanskje ikke åpne de dørene før høsten kommer, men allikevel gleder jeg meg mer enn jeg har gjort på lenge. Har kommet til ei beslutning om å ta eksamen til våren etter beste evne, og bytte studie fra høsten av, noe som jeg vil fortelle mer om i et annet innlegg siden jeg har så mye jeg vil si. Men nå skal jeg ta kveld og tenke litt mer på det som samboeren min spurte meg om. 

"Er det bedre å ha mindre studielån, men ei helse som er uutholdelig, eller mer studielån, men ei helse som går an å leve med?"

Håper alle dere flotte mennesker der ute får en like flott dag, og setter uendelig stor pris på at dere har vært innom bloggen selv om jeg ikke har vært her på ei stund. Jeg får tårer i øyekroken hver gang jeg ser at et innlegg er blitt lest, for da vet jeg at det når ut til flere og kanskje noen kan finne hjelp i det jeg skriver om her. Så kommenter gjerne hva du syns om slike innlegg og om det er ønskelig med flere.

- JM

 

Følg gjerne bloggen sin hjemmeside på Facebook her

Instagram: tegnepiija93

#blogg #syk #kronisksyk #ulcerøscolitt #ulcerativecolitis #ærlig #tøff #hverdag

Blir jeg noensinne å høre at noen kaller meg mamma?

Det er litt underlig å tenke seg at noen skal muligens kalle meg mamma i fremtiden. Om det er en eller to. Kanskje fler? Hvem vet? Har hele tiden drømmer om at det skjer. Enten er jeg gravid, eller så har jeg allerede fått et barn sammen med J. Han drømmer om det også. 

Rart hvordan man i følge samfunnet nesten blir sett rart på om man ikke har fått barn enda. Er tross alt 23, snart 24. Har en plass å bo, og inntekt. Er stort hjerte av gull samt en jeg vil dele livet med. Da er jo alt på plass for å få barn. Nei, så lett er det nok ikke. Jeg glemmer nesten det aller viktigste som er sykdommen. Den gjør det enda vanskeligere. Er ikke en selvfølge at jeg skal få barn, og ser på det som en velsignelse da mange ikke er like heldige. Noen får ikke barn i det hele tatt. Alle må respekteres for fins så mange grunner som man ikke vet om. 

Sykdommen min kan være ordentlig pain in the ass (unnskyld ordbruken) noen ganger. Når det gjelder meg er jeg vant til det, men en del av meg gruer meg til jeg skal bli mamma. Vet at sykdommen kommer ikke til å bare være stygg mot meg, men også mot barnet mitt. Jeg vil ikke alltid kunne ta best mulig vare på det ettersom sykdommen gjør meg sliten. Føler at jeg ikke vil bli ei god mor. Hva om barnet trenger meg og jeg blir sittende på toalettet? Barnet trenger å trilles med, men jeg er for sliten. Er så mye som gjør meg redd selv om jeg vet at J kommer til å være der (med mindre noe skjer). Er så redd for at barnet skal ha det vondt, og at jeg ikke strekker til. Er så redd for at jeg selv er bare for lat, og at jeg er egoistisk som bringer et barn frem til verden. Ville det ikke vært bedre å bare latt være? At barnet har ei frisk mor?

Må også planlegge alt oppi alt dette for jeg kan ikke bare plutselig bli gravid. Har medisiner som stopper meg fra det da den ene er veldig mild cellegift som skal ta betennelsen. Hittil er det den eneste tabletten jeg har gått på fast siden jeg fikk sykdommen for rundt 12 år siden. Tenk i 12 år har jeg gått på den. Har aldri plaget meg noe spesielt da kroppen reagerer fint på den, men hva med fremtiden? Tanken om å få barn har allerede kommet selv om jeg ikke vil ha før om noen år. Etterhvert vil jeg prøve selv om kroppen kanskje ikke er helt enig. J er helt i ekstase hver gang vi prater om barn, og hvordan de kommer til å bli når de vokser opp. Navnene har vi allerede klare da de er spesielle for oss, men så kommer tanken om jeg er for syk for barn. Vil kroppen min takle det?

Mange kronikere har god erfaring under selve svangerskapet, og noen opplever til og med at de er nesten frisk. Altså helt symptomfri, men så kommer plutselig de tøffe månedene slengt oppi ansiktet ditt. Utallige toalettbesøk, kvalme, vondt i magen, lite søvn og energinivå lik null. Vil dette skje med meg? Har aldri opplevd graviditet før, og mange forteller at de har en del plager under graviditeten som ikke har noe med min kroniske sykdom å gjøre. Plutselig høres det skummelt ut. Hva om jeg stresser for mye, for vet jeg gjør det ellers i hverdagen. Stress er absolutt ikke bra for barnet. Hva med mat? Barnet kan ikke leve på det lille jeg lever på i perioder. 

Er så fryktelig redd for at jeg ødelegger et annet menneske som ikke har fått sjansen til å leve enda. Fornuften min forteller meg hele tiden at jeg kan ikke tenke slik for det kommer til å ødelegge meg. Prøver å finne de positive tingene her som at planlegging bare er bra. Da får man tid til å forberede seg, og det skjer ikke sånn helt plutselig. Har enda noen år, og kan alltids snakke med legen om graviditet, som igjen er bra. Da kan man lettere samarbeide med lege, og sikkert få utallige mange gode tips. Allikevel klarer jeg ikke å legge disse tankene helt ifra meg. Utfordringen er der som jeg skal klare. Den er ikke umulig, bare litt mer komplisert og kronglete enn jeg først hadde sett for meg. En dag håper jeg og ønsker at noen skal kunne kalle meg for mamma. Det vakreste ordet som fins i verden.

- JM

#blogg #graviditet #barn #fremtiden #ønske #sykdom #ulcerøscolitt #kronisksykdom #tanker

Hvordan ser min almanakk ut?

//ikke sponset//

Personlig elsker jeg almanakk for føler alt blir så mye mer oversiktlig. Skriver alt ifra forelesninger jeg har i løpet av uka til påminnelser som jeg må huske på. Har brukt almanakk i noen år nå, og for meg er det faktisk veldig vanskelig å skulle forestille seg en hverdag uten. Nesten blitt litt avhenging. Liker veldig godt å sitte med det ettersom det er veldig rolig og behagelig tidsfordriv. I tillegg får jeg ned alt på papir når det kommer til ting jeg må huske. 

Vanligvis har jeg brukt å bestille i A5 størrelse, men før jul kom det almanakk i A4 størrelse. Hadde egentlig ikke tenkt å bestille, men så kom jeg til å tenke på at jeg alltid mangler plass i A5 størrelsen min. I tillegg fikk jeg kun plass til å skrive litt, og ikke alt jeg egentlig ville. Nå som jeg bruker den i A4 får jeg plass til alt jeg trenger.

Noe nytt de også har kommet med er en måneds oversikt som lar deg planlegge de viktigste avtalene før du går i gang med full planlegging over dagene. Denne er kjekt å ha før hver måned, så det er lettere å sortere ut det som er absolutt mest viktigst å huske. Eksempel skriver jeg eksamensdatoene der samt de dagene jeg har eksamen slik at jeg lettere kan planlegge studieløpet. 





Om du gjør som meg er Washi Tape som kommer fra Japan en utmerket idé å pynte opp almanakken om man ønsker litt farge. Jeg bruker en farge for hver måned slik at ingen blir like, også bruker jeg mine Staedtler penner for å matche fargen på Washi Tapen. Bare vær forsiktig om du bruker tapetkniv e.l. for papiret er ikke veldig tykt. Har brent meg et par ganger med å kutte litt for dyp. 







Innlegget er ikke sponset, men om du ønsker å bestille din egen finner du nettsiden herUtenom sesongen er leveringen veldig kjapt, og liker at når almanakken nærmer seg slutten står det som en liten påminnelse at man kan kjøpe ny slik at du får den nye før den gamle ikke kan brukes lengre. Ikke så stort, men syns det er fint at de tar seg tid til det. For meg har almanakken gjort det mye lettere å organisere ting, og spesielt J vet hvor glad jeg er i almanakken min. Akkurat nå har jeg cover inspirert av Harry Potter. Ønsker du å lage collage er PicMonkey ei fin nettside om du bare vil ha det helt enkelt. 

Kuleste med disse almanakkene er at du kan få dem som lærerversjon eller om du er russ. De trenger ikke se ut slik som min gjør. Det er veldig mye man kan bestemme selv hvordan skal se ut. Jeg har funnet en layout som er min favoritt. Håper dere likte innlegget. 

Planlegger du mye?

- JM

#blogg #almanakk #planlegge #stor #skole #påminnelser #teip #dekor

PS: Noen av washi tapene har jeg bestilt på eBay, mens andre er kjøpt på butikker som Panduro. Om det er en spesiell du liker så bare spør, så kan jeg svare hvor den er kjøp. 

Svar på spørsmålsrunde

Beklager for lite blogging de siste dagene, men har vært noe tøffe dager hvor hodet ikke har vært helt på plass. Det har igjen påvirket magen veldig, så har måtte koblet av noen dager. Kan snakke mer om det i et eget innlegg om noen ønsker? Over til innlegget, så er det gøy å se at så mange har spurt spørsmål, og håper dere liker innlegget selv om det kommer i litt seneste laget.

Hvordan har du det?

- I skrivende stund har jeg det bra akkurat nå som er stor forbedring i forhold til hvordan jeg har hatt det de siste dagene/ perioden. Har mye som foregår akkurat nå, og magen gjør at det å gå på skolen er litt tøffere, men er motivert for å klare det. Tror egentlig det er helt vanlig å ha både gode og dårlige perioder, men nå som sola er her håper jeg på noen bedre dager for den muntrer meg alltid opp. 


(Bildet finner du her)

Hva gjør deg glad?

- Har så mange ting, og ofte er det de små gledene i hverdagen som gjør meg veldig glad. Skal veldig lite til for å blidgjøre meg somf.eks. kom J hjem på fredag med meller sjokolade til meg bare for at han vet det er favoritten min akkurat nå, og jeg har vært plaget med magen hele uka. Blir ekstra glad hver gang jeg og J kommer hjem til Harstad så vi får se venner og familie igjen, elsker når vennegjengen våres her samles, når jeg kan spise mat uten å bli dårlig, sola skinner, når jeg har tegnet noe jeg er veldig stolt av, eller når jeg kjøper nytt tegneutstyr eller hobbyutstyr. Elsker også når jeg har planlagt i almanakken for ikke bare elsker jeg å se fargekodene jeg bruker, men får også ro i kroppen ettersom jeg vet hva som skal skje.

Hvor ser du deg selv om 10 år?

- Om 10 år er jeg 34 (har bursdag i april, så snart 24), og følte meg plutselig gammel nå. Hehe, neida. Da ser jeg for meg at J og jeg bor i et fantastisk hus som vi kan kalle for et hjem sammen med våre barn. Jeg har en jobb hvor jeg stortrives i, og at sykdommen forhåpentligvis er mer eller mindre i sjakk. Håper på at innen 10 år så har jeg fått reist litt, og fått utforsket mer av verden. Hadde vært gøy om jeg innen 10 år også hadde fått utviklet meg innen tegning samt kommet meg på YouTube. 

Hvor vil du reise akkurat nå hvis du kunne ha valgt?

- Denne var vanskelig for har så lyst å reise overalt ettersom jeg ikke har fått gjort det enda, men tror England ville vært kult å besøkt nå, eller Japan? De to landene har jeg alltid vært interessert i å besøke. England for dens kultur og masse flotte kunstverk, mens Japan har vært mye på grunn av min interesse for anime/ manga, men også for dens utrulig vakre natur. Vanskelig valg sier jeg bare, men skal reise en dag for å besøke masse land. 


(Bildet finner du her)

Hvilken bok leste du sist?

- Tror det må bli Ringenes Herre: To Tårn selv om jeg ikke har lest den ferdig enda. Elsker fantasy, og filmene har alltid vært en favoritt hos meg. Tror alene har jeg sett dem sikkert 5-6 ganger, og kan ikke telle hvor mange ganger jeg og J har sett dem, så ja. Er blitt en del ganger. 

Favoritt snop?

- Tror det må bli Sørlandschips for det er ikke for salt, og Meller sjokolade med karamell da sjokolade smaken ikke tar helt over. 

Hva er de 5 tingene du gjør når du står opp?

1) Gå på toalettet

2) Pusse tennerne (hater følelsen av dårlig ånde, og belegg)

3) Vaske ansiktet før jeg kan ta på dagkrem, og at det føler meg litt mer våken

4) Kle på meg for fryser alltid, og er det helg finner jeg gjerne tre plagg ekstra bare for å ikke fryse som lester, cardigan og genser under ullgenseren liksom

5) Ordne meg om skolen begynner, er det helg varierer det alltid hva jeg føler for å gjøre

De top 3 tingene du gjør på mobilen?

- Facebook, Instagram og YouTube. Tørr ikke tenke på hvor mange timer jeg kan finne på å bruke på de appene. La oss ikke fundere noe mer over det akkurat nå. Elsker å se Greys Anatomy, så Viaplay blir brukt veldig mye. Har det på i bakgrunnen så og si hele tiden. 


(Bildet finner du her)

Hvis du måtte velge ville du helst vært president eller dronning, og hvorfor?

- Faktisk er denne ekstremt vanskelig for meg for ser ikke for meg at jeg kunne vært en person som skal lede et land akkurat nå, eller i fremtiden. Liker å "ligge" litt lavt, og ofte er ikke jeg den som tar ordet først eller roper høyest.

Hva er hobbyene dine?

- Noe mange kanskje har fått med seg er at jeg elsker å tegne, men liker også kreativt arbeid. Har alltid et prosjekt på gang hvor jeg kan lage noe. Bøker er også en stor del av livet mitt. En annen hobby som jeg har hatt interesse for veldig lenge, men som er blomstrer veldig nå er skriving. Har begynt å komme med bok idéer som er mest for meg selv, men hvem vet en dag. Kanskje jeg publiserer. Liker mye annet i tillegg, men tror disse er de viktigste hobbyene i mitt liv som jeg også bruker mest tid på.

Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?

- En absolutt perfekt dag for meg hadde vært å kunne stått opp for å spise frokost. Etter det ville jeg dratt på skolen, eller til byen med venninne. Kommer an på om det er helg eller hverdag. Etter skolen/ byturen hadde det vært godt å kunne komme hjem med energi nok til å sitte med skolearbeid noen timer før sengen kaller. I løpet av hele dagen hadde det vært enda mer deilig om jeg ikke kjente smerter eller magen kranglet. 

Hva gjør du for tiden?

- For tiden går jeg på skole. Tar en bachelor i pedagogikk på NTNU Dragvoll her i Trondheim hvor planen egentlig var å søke seg inn på psykologi. Psykologi har et svært høyt snitt, så ble pedagogikk i stedet. Angrer absolutt ikke på valget mitt, og er veldig bestemt på å fullføre den bachelor graden. Har ikke gitt opp psykologi helt enda, så har en plan for det, men kan snakke mer om det i et annet innlegg.

Har du noen planer du ser frem til akkurat nå?

- Har sett veldig frem til helga hvor jeg bare kan slappe av. Deilig å våkne i dag på en lørdag hvor sola skinner, og jeg faktisk føler meg litt opplagt. Har allerede blogget i tillegg til å føle meg litt inspirert. Tror denne helga kan bli veldig bra!

Er du A eller B menneske?

- Aner ikke hva jeg er for en del av meg elsker å stå opp tidlig for å få med seg dagen, og gjøre alt som trengs å gjøres. En annen del av meg elsker sene kvelder for er så sykt kreativ da. Er typisk når jeg er det på en skoledag, og må på tidlig forelesning/ seminar neste dag. Hva tror du jeg er?

Har du noen gang drømt om å jobbe med tegning?

- Drømmer om det hele tiden, men er alt for redd for å ta det store skrittet om å faktisk gjøre noe ut av det. Føler meg flinkere, men føler fortsatt jeg har en lang vei før jeg kan kalle meg profesjonell. Aner heller ikke hvordan jeg kunne tenkt meg å jobbet med tegning heller, så skrik gjerne ut forslag. 

Liker du tegneserier, såfall hvilke er favoritter?

- Var veldig glad i tegneserier før, men nå er jeg mer glad i bøker. Brukte å lese masse Donald før, og kjenner jeg savner det litt. Angrer litt på at jeg ikke samlet på W.I.T.C.H. for elsket den serien på TV, så hadde vært gøy med tegneserien. 

Er du spontan person eller en som liker å planlegge?

- Må absolutt planlegge, og tror jeg alltid planlegger et eller annet i hodet mitt. Hodet er bestandig i høygir, og stresser lett om ting ikke går som planlagt. Liker å vite sånn ca. hvordan ting kommer til å bli, som det å dra til byen. Da vet jeg at om jeg spiser kan magen lett bli turbulent, også må jeg vite hvor toalettene er. Liker å planlegge, og bruker altfor mye tid på det. Kan skimte av og til med å være spontan, men må ha en sinnsykt god dag i magen da. 

Er det sånn at sykdommen din hindrer deg fra å få barn?

- Ikke for personlig i det hele tatt. Takk for at du spør, og har tenkt mange ganger på å fortelle om det her på bloggen. Er litt komplisert ettersom jeg går på medisiner, men ikke umulig. Med god planlegging mellom meg og J samt legen er det ikke umulig at jeg også en dag kan bli mamma. Har et stort ønske om å få barn engang i fremtiden, så vi får se hva som skjer da. Om du og flere ønsker kan jeg fortelle mer om det i et lengre innlegg, så gi gjerne tilbakemeldinger på det. 

Takk for at du leste innlegget, og håper du fant det gøy og interessant. 

- JM

#blogg #spørsmål

 

Throwback Thursday - Hvordan var jeg før vs hvordan jeg er nå

Syns denne var så utrulig gøy å lage sist uke, så tenkte jeg kunne komme med et lite throwback på hvordan jeg så ut før vs hvordan jeg ser ut nå. Har forandret meg en del gjennom de siste årene, og er utrulig interessant å se utviklingen selv om jeg ikke alltid legger merke til det. Legger veldig fort merke til det på gamle bilder, og fant noen fine og morsomme bilder sist uke da jeg egentlig skulle lete etter gamle tegninger. 



Har ødelagt bilde helt med overredigering, men her er fra da jeg var blåruss i 2011 (?). Gikk mitt andre år på Medier og Kommunikasjon på Stangnes Videregående skole og hadde ordentlig sansen for svart kajal under øynene og rød leppestift. Selv følte jeg meg som verdens fineste med den sminken, men tror jeg så ut som en panda mesteparten av tiden. Elsket å kreppe halve håret, og slette resten, så lagde litt sånn tilfeldige fletter og sov med dem. Dagen etterpå så det ut som håret var kreppet, og før jeg tok dem ut slettet jeg resten av håret.



Et annet bilde som er sykelig overredigert er av meg og hunden min Dollar som den dag i dag ikke lengre lever på grunn av sykdom. Grunnen til at jeg ville vise bilde er at jeg har sykt langt hår på dette bilde. Hadde i tillegg også rødt hår som jeg har gått mer bort fra nå. Tror dette er tre år gammelt (?) og angrer noe sykt på den dag i dag at jeg klipte bort alt det fine håret. 



Begynte med at jeg ville ta det som var aller mest slitt etter spesielt farging, så ble litt kortere. Hadde farget det med mye rødt, og var ikke særlig flink på den tiden å ta vare på håret mitt. Tok på å slette så langt hår, og hadde ikke hørt om varmebeskyttende produkter. Fy meg! Fikk frisøren til å klippe omtrent halve lengden, så håret nådde meg til midten av ryggen. Var utrulig godt da, og føltes ikke så kort. En tid etter rundt årsskifte 2013-2014 tror jeg det var, så fikk jeg tilbud om å være modell for en som skulle ta svenneprøven. 

Personen skulle både klippe og farge håret samt ordne brynene mine, så følte at jeg var på skikkelig spa den dagen. Det jeg ikke tenkte på som jeg vet av erfaring fra før av er at håret mitt krøller seg ikke pent om det er for kort. Ville være tøff når lærlingen som tok svenneprøven ville klippe en asymmetrisk bob på meg, og tenkte det kunne være stilig. Skulle også få ombre som jeg hadde ønsket meg lenge, og når alt var gratis, så hvorfor ikke? Glemte helt å fortelle om krøllene mine, selv om jeg hadde fall den dagen, så det ble ikke så bra dagene etter klippen. Det slet å skulle slette på håret hele tiden for å få det til å ligge pent, så var ganske lei meg perioden rett etterpå. Har ingenting i mot lærlingen for personen var utrulig flink. Var jeg selv som var dum, og ikke tenkte helt. Tror dette bildet er tatt noen måneder etterpå for måtte få en frisør til å rette opp frisyren. Ikke at lærlingen gjorde noe galt, men asymmetrisk bob passer ikke til langt hår da den ene siden er kortere enn den andre, og når det vokser ser det rart ut. Farget også håret rødt for ville ha den fargen tilbake. 

Her har håret fått vokse litt, og fargen er blitt blassere. Følte meg litt penere nå, og bestemte meg at håret måtte få hvile. Skulle prøve å spare til langt hår, men gikk veldig trengt. Tror håret fikk en påkjenning etter at jeg farget det rødt på nytt selv om jeg elsket fargen. 



Her er fra 17. mai året 2014 tror jeg. Hadde fått frisket opp fargen ettersom den var litt blass samt at håret var litt lengre, men følte fortsatt at håret var altfor kort. er ca. et halvt år mellom dette bilde og da det ble ordentlig kort. Håret vises ikke så godt, men tror det akkurat kan ligge litt på sjalet til bunaden om jeg hadde slettet det den dagen. 





Her er bilder fra litt nyere tid. Snart et år siden jeg tok dem, så er fra da jeg nettopp hadde flyttet til Trondheim. Har måtte klippet lengden litt i mellomtiden ettersom jeg har vært lite flink til å ta vare på det. Begynte heldigvis med varmebeskyttende spray for å beskytte håret, men farge sliter på håret. Følte også av en eller annen grunn at det bare ikke ville vokse, så trodde at håret mitt hadde sluttet å vokse ei stund. Hadde hørt fra flere folk at i en viss alder kan håret slutte å vokse som er veldig individuelt fra person til person, men var skråsikker på at jeg var en av dem. 



Her har jeg klipt litt av lengden, frisøren har slettet det og fargen er blitt mer lilla/rød. Dette er noen måneder senere. Tror det var rundt mai, så hadde akkurat flyttet sammen med J. Elsket litt forandring på håret for tror jeg har hatt rød farge i sånn 4-5 år. Var så deilig å kjenne at håret endelig var blitt friskt, sunt og at jeg kunne slette det uten at håret tok særlig skade. Brukte selvfølgelig varmebeskyttende, men hadde også begynt med kokosolje på denne tiden for hadde hørt mye positivt om det. Angrer ikke et sekund!



Det vises ikke så godt at lengden er blitt lengre selv om det ble tatt i august i fjor. Håret er for det første mye tykkere enn forrige bilde, men får alltid frisøren til å tynne det ut. Her både føler jeg og vet at håret var mye sunnere enn det har vært på lengde. I tillegg er det morsomt å se på hvordan sminken min har forandret seg. Hadde ikke leppestift den dagen for var temafest hvor temaet var sporty, men føler allikevel at utviklingen er svært stor. På den tiden var jeg ekstremt glad i vinged eyeline, fant ut at ring i nesen var kult og hadde endelig slått meg til ro meg lengden på håret. 



Dette er tatt for bare noen dager siden, og lyset var litt dårlig for tok med mobilen. Håret ser kjempe kort ut, men har krøllet det, så da blir håret automatisk litt "kortere", men lover at lengden er blitt utrulig fin. Bare på et år kan jeg se fantastiske resulter, og her hadde jeg nettopp tynnet ut og klipt meg selv. Sitter i skrivende stund å drar hendene gjennom håret mitt for er forelsket i lengden. Tror at det når meg til ca. halvveis på ryggen selv med krøller, og litt lengre når jeg sletter det. Elsker det! Har omtrent like mye sminke på meg som på russebildet, men har en helt annerledes rutine på sminkingen nå enn før. Er for tiden veldig glad i naturlig selv om jeg kan slå på stortromma med både leppestift og smokey eye, men looken er mye mer gjennomført.

Er ikke sikker på ansiktet har forandret seg så mye, men kan se at den jenta på første bildet, og dette bildet her er ikke samme jente. Rent psykisk vet jeg at det er store forskjeller mellom dem, og selv om jeg smiler på omtrent alle bildene skjuler det seg en stor smerte bak smilene. Har forresten ikke farget håret på kjempe lenge, så her er min naturlige hårfarge, som også er morsomt å se. Lyset gjør at det ser lilla ut, og fikk nesten lyst å prøve det, men skal se det an. Vil heller ha sunt og friskt hår enn mye slitt hår, så neste gang håret skal farges skal jeg ha større tålmodighet og dra til frisør. Har alltid bleket og fikset alt hjemme, men ser at resultatene er ikke helt optimale. 

Er så usikker på om jeg skal gå for ombre eller farge lilla i tuppene. Hva syns dere? Ser dere forskjeller? Om du vil lese mine tips til sunt hår, så sjekk gjerne ut innlegget mitt som du finner her

Ha en fin torsdag!

- JM

PS: Beklager mye gamle bilder og at dere har sett mange av dem fra før av. Føler meg ikke selv fotogen, og ofte tar jeg bare med mobilen.

#hår #farge #forandring #sminke #jente #throwback #blogg

Spørsmålsrunde - avsluttes idag

Vil bare minne på at jeg har spørsmålsrunde her på bloggen. Tenker å avslutte den i dag, så fyr løs med spørsmål. Du finner original innlegget her, eller så kan du kommentere på dette innlegget. 

Gleder meg masse til å besvare spørsmålene, og tusen takk for de som allerede er kommet inn!

- JM

 

DEN følelsen

Innlegget var egentlig planlagt å komme ut nå på søndag, men dagene går litt fort. Hadde ei utrulig flott uke med masse gode følelser, og spesielt den følelsen av og ha klart å oppnå noe. Er ikke ofte jeg har så gode uker selv om noen dager var litt tøffere enn andre, men i alt gir det meg en enormt mestringsfølelse da jeg kan si meg stolt av meg selv. Stolt av å se hva jeg kan klare, og ikke minst mestre. At sykdommen ikke bestemmer, men jeg bestemmer. Vise sykdommen at jeg tar kontroll over livet. Gjøre best mulig ut av dagene er jeg i form, og se at jeg kan legge meg sliten. Gjør det til vanlig, men er så godt når du er sliten for at du føler du har brukt deg selv til noe. Ikke bare for at kroppen og hodet generelt er sliten. Er godt å føle seg sliten etter en lang skoledag for det minner meg så tilbake til ungdomstiden da sykdommen var veldig stabil. Det får meg nesten til å tenke at jeg kan leve et nærmest normalt liv på lik linje med andre selv om jeg alltid vil ha utfordringer. Den følelsen når man føler seg god til noe, eller bare at livet føles godt. Å vite at livet kan by på de gode tingene, og ikke bare utfordringer. Når man først toppen kan det bare gå nedover, selv om livet skal by på mange utfordringer er det allikevel deilig å få kunne puste litt innimellom.

Skolen har tror jeg vært den aller største arenaen hvor jeg har opplevd mestring og for en gangs skyld føler meg sliten etter å ha deltatt på. Høstsemesteret gikk ikke bra for min del selv om jeg sto. Er veldig stolt av karakterene mine, men er ikke så stolt av innsatsen selv om jeg vet helsen har hatt mye å si her. Angrer på at jeg ikke bet tennene mer sammen og dro på forelesninger, men gjort er gjort. Derfor føler jeg så stor mestringsfølelse nå som jeg kommer meg på alt av forelesninger. Eneste jeg har gått glipp av er et seminar, men da streiket magen ganske mye. Måtte hive inn håndkle, og det er greit. Jeg har tross alt en sykdom som må taes alvorlig, men til tross for det har jeg kommet meg igjennom ganske tunge dager. 

Har kommet i gang med å skrive notater og lese pensum, så føler jeg henger ganske med. Nesten så jeg føler jeg er på forskudd med lesing av pensum noe jeg ikke har opplevd siden videregående. Da var formen mye mer stabil, så gøy å faktisk kunne ha den følelsen nå som sykdommen er svært ustabil. Vet aldri hvordan dagen blir, så må bare ta en dag av gangen. Eksamen virker ikke så skummel denne gangen ettersom jeg føler utgangspunktet er mye bedre dette semesteret. Kommer garantert ikke til å si det når eksamen nærmer seg med stormskritt, men ting går i alle fall fremover som er utrulig gøy!

Har også fått gått ordentlig på do som er lykke for meg. Sliter veldig med enten ekstremt løs mage eller usedvanlig hard mage. Har ikke gått normalt på do på mange år, så når jeg endelig er i nærheten av noe som føles normalt kan jeg faktisk gråte av glede. Trenger ikke gråte for jeg er sår bak eller at jeg har vondt for det vil ikke ut. Kan heller felle noen gledestårer for at min mage også kan oppføre seg som den skal. Tenker jeg da. Ikke sikkert den er enig, men så er vi aldri enige da. Har i alle fall hatt den følelsen flere ganger denne uken og forrige uke når jeg har hatt do besøk, også er det så himla godt og slippe å se blodet og slimet for da vet jeg at magen ikke er så turbulent. 

Når jeg ser at magen har det sånn nogenlunde bra så henger hodet mye mer med. Jeg merker at jeg stresser ikke like mye som er litt ironisk for jo mer jeg stresser jo mer går det utover magen. Hodet tenker ikke like mye på hva som skjer om jeg skulle blitt dårlig eller hvor et toalett er. Har i tillegg vært på intervju for å se om jeg kan få være i gruppe på Nidaros DPS. Fikk svar denne uken om at jeg har fått plass, så er svært motivert for å kunne klare dette. Føler at når psyken er på plass kommer liksom alt det andre selv om mange ting enda er langt fra på plass. Har det tøft om dagene, og kjenner jeg av og til skulle ønske det fantes en bryter som kunne slå alt av. Hadde mye angst under intervjuet for følte veldig stort press på å prestere ettersom jeg på en måte skulle "selge" meg selv. Vil jo fremstå bra, men allikevel være ærlig, og var utrulig redd både magen og skolen skulle komme i veien. Til tross for det så kom jeg inn allikevel, så hadde den følelsen etter telefonsamtalen hvor jeg fikk vite om jeg var kommet inn eller ikke. 

Har hatt en god mestringsfølelse av andre ting også, men da blir listen så lang. Tenkte å ikke skrive så altfor langt innlegg om dette. Nå skal jeg prøve og fortsette å jobbe for å oppnå ei god uke hvor jeg kan si meg fornøyd. Har lært og lærer fortsatt at ting kommer ikke av seg selv. Skal jeg være fornøyd må først og fremst krav senkes før jeg kan si meg stolt. Har jeg høye krav vil jo aldri disse bli oppnådd, og da sier det seg selv at jeg vil ikke være stolt av meg selv. Derfor må jeg jobbe hver dag med psyken min, hodet mitt og kroppen for å få alt til å samarbeide. 

Håper dere likte innlegget, og fortell gjerne hva slags ting du har gjort som har gitt deg den følelsen. Trenger ikke være noe nylig som har skjedd, men gjerne fra fjoråret eller enda lengre tilbake i tid. 

- JM

Throwback Thursday - Gammel tegning vs ny tegning

Tenkte det kunne være gøy for dere å se hvilken fremgang jeg har hatt på tegninger siden jeg begynte å blogge. Føler i alle fall selv at jeg er kommet mye lengre enn hva jeg hadde gjort for fire-fem år siden. Den gang brukte jeg Youtube, men ikke likte aktivt tror jeg. Hadde heller ikke oppdaget Pinterest helt enda, noe som i alle fall har fått meg inspirert utallige ganger. 



Bildet er ikke redigert, og ble tatt med mobilkameraet mitt. Ikke veldig bra bildet, men tenkte det også kunne være gøy å vise litt utvikling i hvordan jeg tar bilder i samme innlegg. 

Bakgrunnen for denne tegningen er at det egentlig skulle være gave, men kom aldri så langt. Tegningen ble bare liggende, også syns jeg den selv var så fin. Hadde funnet inspirasjonen på nettet om jeg ikke husker helt feil, og tenkte denne ville jeg prøve å tegne. Var mest glad i å tegne jenter, og er vell egentlig det fortsatt, men tror det som utfordret meg var at hun var stilt i en annen posisjon og hadde hender, som er noe jeg vanligvis ikke ville ha tegnet. Hatet hender derfor hun har sånne "klumper", og unngikk det for enhver pris. Selv om kroppen er langt fra perfekt var det allikevel veldig spennende å prøve seg på den. 

Ørene er ikke så altfor ille, hender jeg jukser og tegner dem slik enda. Er nok blitt flinkere til å prøve å tegne realistisk selv om det er vanskelig. Syns det var utrulig gøy og skulle prøve å etterligne anime stilen, men min var ikke helt vellykket. Hadde stort hodet, store øyne og streker til øyenbryn. Føler jeg har svært liten dybde i ansiktet, men selv om jeg ser masse feil er jeg faktisk enda stolt over tegningen. Elsker antrekket, og fikk plutselig lyst å tegne denne på nytt. Antrekket er faktisk inspirert av noe jeg har på ekte for elsker slike skjørt. Mitt er bare mer rutete som skotske skjørt, og genseren er ikke nøyaktig helt likens, men det er det jeg liker med tegningen. Morsomt å føle seg inspirert av noe, og gøy å se at jeg kan bli inspirert av tegningen selv i dag fire år senere. I tillegg har jeg fortsatt de samme klærne.



Er ikke helt fornøyd med lyssettingen på dette bildet, men er den siste tegningen jeg la ut på bloggen. Vet den også er litt "gammel", men tenkte allikevel å vise dere den for selv syns jeg forskjellene er store. Har nyere tegninger lagt ut på Instagram, så se gjerne der. Kommer også litt mer ut på bloggen, mye har bare vært julegaver, så har ikke kunne vist dem her. De største forskjellene er nok hodet, øynene og ikke minst brynene selv om de ikke vises så godt. Kroppen har mye av det samme som jeg tegnet før bare at nå tegner jeg hender. Er nesten blitt rart å ikke skulle tegne hender selv om jeg kan finne på å gjemme dem som her. Tegner aldri "klumpene" lengre til hender for føler det hadde ødelagt og satt meg sånn tilbake i progresjonen min. Øynene er blitt mye mindre så det passer bedre til ansiktet, i tillegg jobber jeg hele tiden med å få liv i øynene. Tegner munn og her følte jeg for å ha litt leppefarge på henne. 

Hun var inspirert av stiler fra Miami da jeg egentlig tenkte å komme med en serier jenter som hadde forskjellige klesstiler alt etter hvor i verden de kom fra. Ser fortsatt ting jeg kunne gjort annerledes, men fikk prøvd meg på mye nytt her også. Hadde ikke tegnet så mye hatt før, så det var gøy. Testet i tillegg ut litt farger som jeg aldri har prøvd, som viste seg å være ganske bra til tross for at jeg var skeptisk. Trenger fortsatt masse øving på skyggelegging av klær, men bruker YouTube mye mer flittig nå, og ikke minst Pinterest er min nye "bestevenn" for å hente inspirasjon. 

Hva syns dere? Gøy med slikt innlegg? Kan dere se forskjellene?

- JM

Spørsmålsrunde

Ettersom det er ei stund siden sist tenkte jeg å kjøre i gang med en ny runde med spørsmål. Veldig moro for meg å kunne svare på alt dere måtte lure på, og i tillegg er det en fin måte å bli bedre kjent på. Ingen spørsmål er dumme. 

Tenker å avslutte runden med spørsmål på søndag også kommer innlegget med utfyllende svar i løpet av neste uke. Måtte slenge med et bilde jeg tok i høst når jeg og J gikk tur i det fine høstværet. Atmosfæren var utrulig idyllisk, og så herlige farger. Ha en fortsatt fin dag!

- JM

 

DIY: Lag egne såper

//Bilder kommer!//

Hva er ikke deiligere enn å kunne vakse hendene når man føler seg skitten etter en arbeidsdag eller mens man lager mat. Jeg personlig elsker såper fordi de ikke bare får meg til å føle meg renere på hendene, men kan komme i så mange varianter. Vi har alt ifra flytende såpe på dispenser til det gode "gamle" såpestykke. Alt etter smak og behag. Personlig er jeg veldig glad i såpe for liker ikke den følelsen av å være skitten på hendene. I vesken har jeg alltid med meg en antibac i tilfelle jeg skulle trenge å vaske meg, også liker jeg å være så ren som mulig før jeg tar på håndkrem. Skal jeg for eksempel lage mat jeg alltid vaske hendene. 

Det som kan være litt skummelt med såpe i dag er at de kan inneholde mye parfyme for at det skal lukte godt, og i lengden kan det være skadelig på kroppen. Da har man alternativer, men de kan fort bli kjedelig eller dyrt. Så hvorfor ikke lage selv? Jeg syns det er veldig enkelt, og kan bli en utrulig flott venninne gave eller som et tilbehør til badet som er praktisk på samme tid. Dette trenger du:

- Såpemasse, jeg kjøpte på Panduro

- Former

- Farge, kan fåes kjøpt på Panduro

- Duftolje

- To kjeler

- Dekorasjon, valgfritt

- Skjærefjøl som du ikke er så glad i

- Ren kniv til å dele opp såpene i mindre biter

- Noe å røre med

 

Start med å ha ca. 1-3 dl vann oppi en kjele. Vannmengden kan variere alt etter størrelse på kasserollen, men vil anbefale at du ikke har så mye for nå skal du ha den tomme kasserollen oppi kjelen med vann. Sett på kokeplaten så vannet og kjelene får varmet seg opp. Skjær så såpen opp i mindre biter så den blir lettere å smelte. Ha heller ikke for mye såpemasse i for gangen for da blir det vanskeligere å få smeltet alt. Unngå å få vann i såpemassen, så ville ikke hatt for høy varme, for stor kasserolle eller for mye vann. Bruk noe du ikke er spesielt redd for til å røre med og som ikke ødelegger kasserollen. Jeg bruker ikke stål, men plastikk eller tre. 

Etterhvert som såpen smelter kan du ha i duftolje. Jeg bruker en med lavendel lukt, men har veldig lyst å prøve andre. Ha i litt farge når du ser det er smeltet, men vær forsiktig. Jo mer farge, jo sterkere blir fargen på såpen. Om du har hatt i for mye farge kan du bare ha i litt mer såpemasse så vil fargen lysne litt. Ikke la deg lure av at du kanskje trenger mer farge selv om den smeltete såpen er veldig lys, for når alt stivner kommer fargen mye bedre frem. Lager jeg for eksempel rosa såper bruker jeg ikke mer enn et par dråper ettersom den fort kan bli mer rød enn rosa. 

Når såpen er smeltet kan du ha dem oppi former. Jeg bruker former av silikon så de er lettere å få ut, også er de super enkel å vaske. Her må du jobbe kjapt for såpen smelter mye fortere enn man skulle tro! Ha klar alt du vil trenge av former. Anbefaler på dette tidspunktet å ha oppi det du vil ha oppi av dekorasjon om du ønsker. Alt fra legofigurer til små figurer av dyr fungerer slik som man får kjøpt på lekebutikk. Om du ikke ønsker at alt skal legge seg i bunnen kan du starte med å ha litt såpemasse i formen, vente 1-2 minutter før du legger figuren i. Nederste laget vil ha stivnet litt, men ikke nok til at figuren vil falle ned, men dette må du bare se hvilken teknikk som passer best. 

Kjøleskapet fungerer aller best til å kjøpe dem ned. Etter noen timer kan du allerede bruke dem. Du kan også bruke benken, men det vil ta mye lengre tid. Når du tar dem ut, så er det bare å snu dem for å få den "pene" siden opp. Ta dem så rett i bruk eller pakk dem inn i cellofan og knyt sløyfe for å gi i gave til ei venninne eller familien. Bruker selv å lage masse små såper, og har fått høre av venner og familie at de liker veldig godt slike gaver! Fine med formene er at du kan bruke de om og om igjen, i tillegg bruker du lite farge og lukt så disse varer lenge. Bruker ofte å bare kjøpe selve såpemassen som du enten kan kjøpe i butikk eller i nettbutikken her. Fins selvfølgelig flere varianter, men denne liker jeg best om jeg skal lage mange. Prøv deg frem med hvor mye såpe du trenger. Jeg bruker å kjøpe 1 kg når jeg først handler, og bruker aldri hele i samme slengen. Ville i alle fall delt den opp i seks eller åtte biter, og smeltet litt og litt i gangen for å se hvor mye du trenger. 

Masse lykke til!

- JM

 

Oppdatering

Dagen i går gikk egentlig veldig fort, så rakk ikke blogge. Tenkte derfor å gi en liten oppdatering i dag på hvordan jeg egentlig har det, og hva som skjer. Etter sist innlegg har sikkert mange forstått at ting går ikke så bra med meg om dagene. Både psykisk og fysisk sliter jeg som er veldig tungt i med alt må komme på en gang. 

Kan starte med sykdommen først hvor jeg både føler en slags forbedring, men samtidig ikke. Her i Trondheim skifter været ganske mye som gir mye utslag på ledd. Kommer heller ikke noe videre i helsesystemet for å finne ut hva som egentlig forårsaker det (kan være min feil). Er i alle fall veldig sliten av å ha vondt hele tiden, for ja det er sannheten. Vil ikke virke som den som syter, men har stort sett hver dag smerter i enten muskler/ ledd eller magen. Dagene er så variert, og jeg begynner å bli vant til at hverdagen min skal være slik selv om jeg ikke burde være vant til det. Er vant til at ting tar lang tid, legene sier bare det samme om og om igjen om at for eksempel leddplager er svært vanlig blant de som har Ulcerøs Colitt. Sitter liksom å stagnerer på en plass hvor det er veldig tungt for tiden. 

Kan selvfølgelig spørre og mase mer, men her i Norge er det en kjent sak at ting tar tid som mange sier, eller de tre T-ene. Må fortsatt vente på å se om medisinen virker for legene kan ikke si så mye, og føler det egentlig er litt håpløst for snart er det ett år siden jeg fikk begynne med den. Eneste oppdateringen som er positiv fra sist gang jeg fikk medisin er at dosen er økt, så håper inderlig at det hjelper. Sliter med tanken på at enda et semester med skole skal bli som i fjor for jeg kjenner allerede at jeg er sliten som for meg er et nederlag ettersom vi bare er inne i uke to med ordentlig skole. Vet grunnskolen og videregående begynte litt tidligere, så tror det er derfor jeg sliter. Vi begynte ordentlig i forrige uke med forelesning, så i slutten av denne har vi bare hatt skole to uker, som ikke er lenge. Vi har bare åtte timer forelesning pr. uke som egentlig betyr mye tid til studier i tillegg til seminarer som er valgfritt. Den tiden bruker jeg på å hente krefter til neste forelesning/ seminar, og jeg føler meg svakt som ikke greier det de andre greier. I prinsippet burde jeg egentlig også klare det, men jeg gjør ikke det. Uansett hvor mye jeg sover er det alltid vanskelig å stå opp dagen etterpå. Kan ta smertestillende som hjelper i en viss grad, men de tar bare fort "fysiske" smerter som de jeg har i magen eller leddene. Smertestillende kan aldri ta bort tankene mine, og smerten kjenner i kroppen "psykisk".

Har de siste dagene heldigvis hatt en enorm mestringsfølelse som kom senest i dag, så prøver alt jeg kan for å tviholde på den. Jeg prøver hver dag å finne mer og mer ting som jeg kan være stolt av. Listen for ting jeg har vært flink til eller grunn til å være stolt av skal være større en listen for ting jeg er mindre fornøyd med. Er på mange måter nødt til det for min egen del i med at om jeg ikke gjør det er sjansen stor for at jeg havner i kjelleren svært nær. J har vært en enorm støtte de siste dagene som er godt. Vi begge ser at endringene vi gjør dette semesteret påvirker oss positivt som får meg til å innse positive ting med meg selv. Det gjør at jeg faktisk i enkelte øyeblikk glemmer sykdommen for er så glad for at jeg har vært en hel dag på skolen. Har fått lest, og lært så mye. I dag har jeg lært ufattelig mye om historien til hvordan utdanning er blitt slik den er i dag. Hvilke valg og hvilke konsekvenser det fikk, hva som gjorde at alt til slutt kunne hete skole. Hvordan samfunnet endret seg, og hvilke konsekvenser det har fått. Kunne si noe om det i går, men i dag kan jeg si masse. I dag føler jeg meg smart, og at jeg har kunnskap i et svært viktig fag vi har dette semesteret. Føler meg ikke så "dum" for at jeg ikke kan, om det for at jeg har vært syk eller bare generelt ikke har fortåelse for tema. Den mestringsfølelsen er så jævlig god om jeg får lov å si det!

Det kommer jo selvfølgelig ikke uten et men for sliter fortsatt mye psykisk som bringer meg mer inn på det andre som plager meg i hverdagen. Har en mestringsfølelse som er faens så god, men på andre arenaer har jeg en skuffelse uten like selv om det egentlig ikke er skuffelse. Har fått påvist depresjon noe jeg viste at jeg hadde, men har også angst som er helt nytt for meg. Dette påvirker meg både positivt og negativt på mange ulike måter. Positivt for jeg faktisk forstår hva som skjer med meg, men negativt for da blir jeg mye mer bevisst på de tingene som trigger min angst som igjen gjør at kanskje angsten utløses mye fortere. Nå som jeg er bevisst kan hjernen lurer til å tro at situasjonen er farligere enn den egentlig er. Er glad for å vite hva som skjer, men det skremmer meg at jeg ikke har kontroll. 

Det min angst går for det meste ut på er at jeg hele tiden i sosiale situasjoner er redd for å bli dømt. Om det gjelder klær, hår, stil, meninger, sykdommen og alt mulig rart. For å komme med et godt eksempel så har jeg blitt henvist til få begynne med gruppetimer på Nidaros DPS her i Trondheim. For å komme inn må man ha en samtale som fungerer som et "intervju". Poenget er at jeg skal få mer informasjon om hva det er, og de bli bedre kjent med meg for å kunne lage gode grupper. Når jeg har dette intervjuet vet jeg at det kommer ikke an på hvor godt jeg "selger" meg selv, men bare om jeg sammen med gruppen kan skape en god dynamikk. De må få noe ut av meg på samme måte som jeg må få noe ut av dem. Angsten min forteller meg at jeg må fremstille meg på mitt aller beste, men logikken og fornuften vet at jeg kan fortelle dem det jeg har på hjertet uten å bli dømt. Under hele intervjuet veier jeg opp og ned i mente hele tiden for hva jeg skal si sånn at ikke den ene lille tingen skal ødelegge alt selv om den ikke gjør det. 

Andre situasjoner som trigger angsten min er møte med nye folk som i seg selv går veldig greit. Elsker å møte nye mennesker for jeg finner det så interessant, og spesielt når man finne de felles interessene. Liker å få nye venner, og utvide mitt sosiale nettverk, men det kommer et men! Samtidig som jeg møter disse menneskene er jeg livredd for å si ting feil eller at de skal feiltolke meg. Er livredd for å bli sett på som annerledes i en negativ forstand. Lar derfor være å snakke om viktige ting i livet mitt som sykdommen. Den kan ofte føre til dømmende tanker, og vil helst unngå dem. Fadderuka er et veldig godt eksempel på det for lot være å si at sykdommen var en grunn til at jeg ikke drakk. Følte allikevel at jeg var annerledes, og har tenkt på det lenge. Går å kverner på sånne dumme tanker som egentlig ikke betyr noe for andre. Vet at stilen min er helt grei, og at folk egentlig ikke bryr seg om jeg har hestehale eller fletter. Hodet mitt får meg derimot til å tenke at jeg heller skulle valgt slett hår for det passer meg bedre.

Vet ikke om det forklarer så mye mer, og håper det kanskje gir et litt bedre bilde på hvordan jeg har det. Som nevnt går enkelte ting i livet bedre, mens andre litt verre. Håper og tror at ting må bli verre før det blir bedre, og kan skimte små lys i de tunellene hvor ting ikke går helt bra. Er også helt lovt å si at man har det ikke bra, for verden er ikke perfekt. Det kommer til å ta lang tid før jeg kommer dit, men har troen på meg selv som er et stort fremskritt. Takk for at dere er tålmodig med meg! Setter svært stor pris på det, og leser mange flotte innlegg som dere legger ut selv om jeg ikke alltid kommenterer.

Ha en flott dag videre, og ta vare på dere selv! 

- JM

PS: Beklager bilder med dårligere kvalitet da de er tatt med mobil.

En kronikers ekte sannhet

I skrivende stund sitter jeg under dyna i stua mi klokken åtte på morgenen. Har akkurat vært på do uten noe hell, og magen er totalt vrang med meg. Eneste jeg har fått i meg er en yoghurt, men kjenner magen krangler fordi den tåler ikke så mye. Er trøtt, og vil egentlig bare sove, men har for mye på planen i dag til at jeg kan gjøre det. Frykten for å sove bort de dyrebare timene er altfor stor. Alt er bare et eneste rot i dag. Skulle egentlig vært på skolen nå og jobbet med fag som jeg har dette semesteret. Senere skulle jeg dra til byen sammen med J der vi etter planen skulle ha spist lunsj/ middag med besteforeldrene hans, og gjort noen ærend. Etterpå skulle vi ha dratt hjem for da hadde jeg planer om å gjøre husarbeid samt andre ting. Var mye jeg skulle ha gjort, men som plutselig ikke ble slik for sykdommen styrer og herjer slik den vil. Liker ikke at den har slik kontroll, så prøver mitt beste. Hver dag står jeg opp, og hver dag er en ny kamp. Er det ikke magen så er det vonde ledd/ muskler. Øm overalt for jeg stort sett sover hver natt i fosterstilling på grunn av smerter. 

Trøtt, sliten og lei beskriver mye av hverdagen min, men det kommer aldri frem. Spør J sier jeg alltid at jeg har vondt i magen, men aldri hvor mye. Tar bare en paracet og litt vann som jeg alltid bruker å gjøre. Samme gjelder om jeg har vondt andre plasser. Han vet om smertene mine, og at jeg har dem. Han ser på meg at jeg har en tøff dag, eller er sliten. Han vet bare aldri hvor mye smerter jeg har. Jeg har konstant dårlig samvittighet for det. Skulle ønske jeg kunne si hvor mye av hverdagen min som preges av det, men vil ikke belaste han for mye. Vil ikke belaste venner og familie for mye heller. Føler de allerede bekymrer seg altfor mye. Da kan jeg heller smile. Holde humøret oppe. Se bra ut for det er jeg veldig flink til. Skjule sannheten er nesten blitt for enkelt. Burde ikke være slik, men sånn er det. 

Mange kan nok kjenne seg igjen i det. Vi alle skjuler sannheten noen ganger. Jeg skjuler den ofte for vil ikke såre andre. Vil ikke være en byrde. Vil ikke at sykdommen skal ta for mye fokus. Ønsker at andre kan se på meg som frisk og glad. Sannheten er at jeg er jo ikke det. Jeg er faktisk syk på heltid. Kan ikke skru av sykdommen i noen timer, men skulle så gjerne inderlig ønske det. Da kunne jeg gjort de tingene jeg trengte uten konstant dårlig samvittighet. Kunne ha dratt på besøk til venninner mye oftere. Dratt til byen på cafe som jeg sitter å drømmer om, enten alene eller med venner. Kunne med trygghet spist det jeg faktisk hadde lyst på, og ikke det som jeg vet er bra for magen på restaurant. Hadde ikke trengt å ødelagt enda en kveld med venner for magen er for dårlig selv om jeg innerst dypt inne vet at det ikke er sant. Den følelsen sitter langt inne. Kunne ha svart mer ærlig når noen spør hvordan det går. Sier sannheten, men ofte bare halve sannheten som at ting kanskje ikke går helt bra, men aldri noe utdypende. Av og til hender det at jeg kan si at ting går skikkelig dårlig, men sier alltid at ting skal nok gå bra. Skynder meg å fortelle om den nye medisinen som snart skal gjøre ting bra, men enda etter nesten et år med den nye medisinen føler jeg ikke at ting går bra. Sist gang økte de dosen, så håper det hjelper. Trenger bare tiden til hjelp. 

Er trøtt for uansett hvor mye jeg sover er det som jeg aldri er uthvilt. Fatigue heter det på fagspråk og er utmattelse rett og slett. Medisinsk har jeg alle slags rare navn som kan fortelle at jeg har all grunn til å være nettopp trøtt, sliten og lei, men psykisk føler jeg fortsatt at jeg kanskje må bevise noe. Psykisk har jeg fortsatt problemer med å innse at kroppen ikke klarer stort mer. Noen dager fungerer jeg nesten som en robot på autopilot. Har dårlig samvittighet for at jeg nettopp har hatt en tre ukers lang juleferie, og nettopp er begynt på skolen igjen men alt jeg gleder meg til er vinterferien. Elsker å gå på skolen for har tre forskjellige fag som er interessante på hver sin måte. Elsker å ha en form for rutine igjen. Lære noe nytt for hver gang vi har forelesning. Lese i bøker, markere med markeringstusjene mine, skrive notater. Men akkurat nå klarer jeg ikke tenke på noe annet enn at jeg er sliten. Lei. Skal ikke slutte på skolen, eller slutte med livet, men kanskje bare ta en liten pause. 

Pause er bra for da får jeg puste. Puste ut, kjenne at kroppen slapper av. Gjør ikke noe galt i å lytte etter hva kroppen sier. Faktisk burde jeg gjøre det. Kroppen blir ikke mindre sliten av at jeg stresser meg opp. Kjenner at det hadde vært godt å duppe av noen timer. Frister veldig å gjøre det. Skolen er viktig, men helsen først. Vil ikke at sykdommen skal ta fullstendig kontroll for har en enorm mestringsfølelse hver gang jeg bestemmer over sykdommen. Hver dag når jeg tar en beslutning om det er å gjøre husarbeid eller gå på skolen på tross av sykdommen føler jeg at jeg mestrer noe. Ikke ta for gitt at alt er bra med meg selv om jeg smiler. Smile gjør jeg for å overleve. Smile gjør det enklere for meg. Når du spør meg om hvordan det går smelter hjertet hver gang, men allikevel føler hodet mitt for at jeg ikke kan si hele sannheten. Vil bare ikke plage deg med mine ting. Du som alle andre  har nok av ting å tenke på. Ser andre som har det langt verre her i livet. De er viktige. Ikke meg. Jeg skal alltids klare meg selv om sykdommen kan gi tøffe utfordringer. 

Er ikke helt sikker på hvor jeg vil med innlegget. Kanskje jeg prøver å fortelle at jeg ikke har det så bra selv om alt virker slik. Kanskje jeg bare trenger å få ut noen tanker som har sittet inne lenge. Ikke vet jeg det. Vet bare at jeg må bli flinkere å si til meg selv at jeg er viktig. Helsen er viktig for jeg er så flink å si det til alle andre, men ikke meg selv. Gir alltid meg selv kjeft eller dårlig samvittighet om jeg for eksempel må stå over skolen. Andre står over skolen for langt mindre grunner enn det, men de eller jeg er ikke noe dårligere enn andre. Livet er for kort, og kanskje jeg må slutte å bry meg så mye om hva andre syns. Ikke vet jeg. Akkurat nå vet jeg bare at jeg skal sove litt for så jobbe med skolen. Ta et skritt om gangen. Håpe at magen roer seg selv om jeg ikke får gått ordentlig på do. Er liksom aldri en ting. Enten er jeg fullstendig løs i magen eller så er jeg så hard at jeg ikke får gått på do på noen dager. Sykdommen er rar. Magen min er rar, men kan ikke gjøre annet enn å lytte. Nå skal jeg lytte til kroppen. Det tror jeg er best, så ordner ting seg helt sikkert. Må bare ha tro på at det ordner seg for vil ikke gi opp skolen. Vil ikke slutte å leve. 

Håper dere får en mye bedre start på uken!

- JM

PS: Beklager eventuelle skrivefeil, men er så trøtt at jeg ikke orker å korrekturlese. I tillegg har jeg prøvd i to timer med å skrive noe fornuftig, så nå vil jeg egentlig bare legge pc-en bort for en stund. Håper på forståelse, og takk for at du leser min blogg.

Mine 8 tips for å takle dårlige karakterer

Julen er over og vi er kommet godt i gang med det nye året. Med det kommer karakterene fra eksamener som mange har hatt rett før jul, eller eventuelt rett etter jul, og jeg tenkte å gi mine tips for hvordan en kan takle litt mindre gode karakterer. Presset for å prestere bare blitt enda høyere de siste årene, og mange sliter med at de ikke oppnår det som forventes av dem. Om det er å møte på skolen tidsnok eller få en C eller høyere. Prestasjonene kan være så høye og gjelde så mye. Trenger ikke nødvendigvis gjelde skolen, men i dag tenkte jeg å ta det opp ettersom jeg går på skolen nå, og til tider virkelig kan kjenne på presset. Det å være syk i tillegg hjelper ikke alltid på saken som igjen fører til at jeg mange ganger må ta en såkalt "alvorsprat" med meg selv om at helsen tross alt kommer først. Om man skulle få en dårlig karakter så er ikke håpet helt ute. 

1) Senk kravene tidlig

- Har man høye krav fra starten kan selv en B bli en stor skuffelse, og det er ikke bra i lengden. Senker man dermed kravene har man mye lettere for og heller bli positivt overrasket enn at skuffelsen blir så stor at man bare gir opp. Store krav kan gjøre at mange blir stresset, og presset blir altfor stort om det pågår i en for lang periode. Jeg tror ingen har godt av å hele tiden måtte skulle strekke seg etter det uoppnåelige. Meg for eksempel er at jeg tenker at jeg har all mulighet i verden for å få  A i alle fag, men så må jeg også tenke realistisk. Nemlig på helsen. Den er ikke på topp, og har dessverre flere dårligere dager enn gode, men om man gjør sitt beste ordner det seg til slutt er min teori.

2) Minn deg selv på hva som er viktigst

- Er det viktigere å bestå faget eller få en A? Man kan jobbe like mye med faget, og lære enda mer selv med å være fornøyd med bare og bestått faget. Denne går litt igjen i kravene man har til seg selv. Sette seg egne mål er ingen dum måte for å legge en strategi som fungerer enda bedre enn å satse alt på at eksamen skal gå bra. 

3) Husk på at med selv en E er faget godkjent

- Denne skal jeg ærlig innrømme at jeg sliter veldig med å skulle få på en eksamen, men som samboeren har fortalt meg om og om igjen er en E at man består i alle fall. Faget er godkjent, og man har fått de studiepoengene man trenger. Jeg har nå til sammen 30 studiepoeng som er mer enn hva jeg startet med i høst. I tillegg kan jeg faktisk snakke langt mye mer om pedagogikk og hva det innebærer enn hva jeg kunne for et halvt år siden. Å si til seg selv at selv en E er godt jobbet er ingen skam. 

4) Du slipper mas fra Lånekassen

- De fleste som er student har stipend og gjerne fullt lån fra Lånekassen som er veldig kjekt, men det kan fort bli trøblete om man stryker. Når man består har man i alle fall faget godkjent og slipper problemer med stipend og lån fra Lånekassen. Selv med en E er det godkjent, og tenk at du er i alle fall ikke havnet et skritt lengre bak. Du slipper problemer med Lånekassen ved senere anledning.



(Bildet er hentet her)

5) Du kan alltids ta opp eksamen ved en senere anledning

- Trenger ikke gå så mye mer innpå denne da den sier seg selv, men eksamen er alltids mulig å ta opp igjen om man enten stryker eller bare får en dårlig karakter. Fins mange muligheter, og mange tar opp eksamener for å forbedre sine karakterer. Samboeren min har gjort det, og opplevde både dårligere og bedre resultat, men finn ut hva du orker å bruke energi på. Kan man leve med en D bruk heller energien på nye fag og et nytt semester.

6) Du har forbedringspotensiale om du ønsker

- Denne kommer veldig ann på personen, og mener ikke tråkke noen på tærne. Får man for eksempel en E eller D kan man tenke seg at man kanskje i alle fall skal klare en C på de nesten eksamenene. All forbedring er bra forbedring, og ingen skam om man går opp bare én karakter. Noen ganger har man bare mye som foregår i ens liv, og det er lov å si at ting er vanskelig. 

7) Helsen kommer alltid først

- For meg er denne super viktig, men allikevel så utrulig vanskelig å godta. Helsen er det aller viktigste man har i livet for man har bare en den i livet. Den kan ikke byttes ut med noen andres, og den kroppen man har må man ta vare på. Min eksamensperiode var veldig tøff da sykdommen gjorde at lite søvn, vonde ledd, mye løs mage var en stor del av hverdagen. Allikevel fikk jeg lest litt noe som jeg er stolt over, og som jeg kommer til å ta med meg videre. Denne gangen vet jeg kanskje litt mer hvordan jeg skal takle eventuelle oppbluss i sykdommen. I tillegg vet jeg at stress er kjempe stor faktor for hvordan form jeg er i med tanke på magen. Man skal heller ikke glemme psykisk helse som er også er utrulig viktig. Hodet mitt har vært full av tanker, men nå er det et nytt år og et nytt forsøk.

8) Lær av tidligere feil

- Vi alle gjør feil minst en gang i livet, og uheldigvis kan noen av de feilene gå utover skolen. Det viktigste jeg mener man gjør er å lære av sine feil for da går man på en måte videre. Lærer man ikke ender man bare opp med å gjøre disse feilene på nytt som igjen fører til at man kanskje stagnerer på samme plassen. Se hva som gikk alt forrige semester, og lær av dem. Ble det for lite forelesninger, eller mye fest? Gjør endringer som passer for deg. Jeg skal for eksempel legge en litt annen strategi som forhåpentligvis hjelper meg mye mer om jeg skulle plutselig bli dårlig i eksamensperioden. På den måten slipper kanskje jeg å stresse.

Husk å ha det gøy på dine studier, og ønsker alle studenter masse lykke til!

- JM

Rare ting om meg som du kanskje ikke visste

Tenkte jeg i dag skulle skrive et litt annerledes innlegg som handler om rare ting om meg. Tror ikke jeg har skrevet et slikt innlegg før, så er litt spennende. Har grudd meg litt for har ikke kommet opp med så mange ting, så har virkelig måtte gå i tenkeboksen. 

1) Er venstrehendt

- For de som kjenner meg kommer ikke dette som noe stort sjokk. Allikevel blir alltid folk så forbauset og overrasket når jeg forteller at jeg er venstrehendt, eller de legger merke til det selv. Før hadde jeg alltid problemet med at når jeg tegnet ble jeg svart på hånden, så gnikket jeg meg i ansiktet. Mamma brukte da å spørre om jeg hadde tegnet, så var så overrasket over hvordan hun visste det til jeg så meg selv i ansiktet med sort merke rundt nesen. Skjedde hver gang frem til jeg lærte meg å alltid ha et hvitt ark som jeg lar hånden hvile på mens jeg tegner. Når jeg skriver er det litt verre.

2) Hver gang jeg sovner sier J at kroppen min har en ørliten rykning

- Har aldri lagt merke til dette før som kanskje sier seg selv da dette skjer kun når jeg sovner, men ingen har heller fortalt meg dette før. Visste det ikke før en stund etter at jeg og J hadde bodd sammen noen måneder. Han kjenner meg ut og inn ettersom vi har en lang fortid sammen, men begge syntes det var ganske søtt, og litt forbausende. Ofte jeg ligger i armene hans før jeg sovner, så han er gjerne våken lengre enn meg, og derfor legger han merke til det. 

3) Har aldri vært i Oslo før

- Jepp! Har kommet meg til Gardemoen da, så er et lite steg, men har aldri vært fysisk i Oslo før. Noe jeg syns er litt flaut ettersom det er hovedstaden vår. Personlig er jeg ikke en sånn person som bare plutselig kan ta seg en helgetur til Oslo. Må planlegge, og aller helst ha økonomi til det som ofte er grunnen til at jeg reiser så lite. 

4) Har aldri reist utenlands

- Har heller aldri vært på utenlandsferie annet enn Sverige da jeg er vokst opp med campingvogn og skikkelig bilferie. Fikk nesten vært i Finland et år, men kom meg ikke så langt heller. Derfor har J som prosjekt å ta meg med på utenlandsferier opp til flere ganger. Han har sverget på at jeg i alle fall skal få oppleve Syden eller hva nå det er (?). Neida, bare tuller, men gleder meg veldig til å få oppleve litt andre land enn bare Sverige og Norge. Misforstå meg rett, for elsker Norge og den vakre naturen, men har veldig lyst å oppleve nye kulturer og slikt en dag. 

5) Er over gjennomsnittet opptatt av partall og oddetall

- Med det mener jeg at jeg hater at ting er i oddetall, og kan til nød være det. Foretrekker aller helst partall da det kan deles i to. Eksempel er da jeg skulle bestille tråd på eBay for å lage armbånd. Måtte bestille i partall, så kunne ikke bare bestille et nøste med svart, eller et nøste med hvitt. Da måtte det bli to, og ofte kan jeg bruker svært lang tid på en bestilling for at ting i hodet mitt skal føles rett. Slik som dere kan se nå har jeg for eksempel 12 ting med meg selv, og ikke 11. Det er veldig bevisst.

6) Elsker å planlegge

- Denne kan fort ta litt overhånd, men elsker å planlegge. Kan bruke mange timer om jeg først sitter, og til tider kan det bli litt tungt. Misunner de som bare trenger sånn type 5 minutter også har de alt klart. Hater for eksempel å dra til byen uten mål og mening. Må ha noe jeg enten skal kjøpe eller for å møte noen. Ofte at jeg kan gå i en butikk, og ende opp med å ikke kjøpe noe som helst fordi jeg ikke har planlagt, og aller helst ikke vil bruke unødvendig med penger. Det igjen er bare positivt!

7) Må bruke fargekoder til alt

- Når jeg planlegger, skriver notater eller hva det måtte være så har alt en fargekode. For eksempel i planleggeren min skriver jeg med oransje når jeg har timer, og lilla når jeg har møter eller andre ting som må huskes på. Blander jeg de to får jeg helt panikk.

8) Er 154 cm høy

- Er bare 154 cm høy, og får hele tiden høre at jeg er så lav. Litt komisk, men hadde sikkert vært rik om jeg fikk en tier for hver gang jeg fikk høre det. Hehe. Kan ikke gjøre noe annet enn å le, er jo litt sjarmerende, og har absolutt sine fordeler til tider.

9) Har hatt tannregulering

- Fikk tannregulering i niende klassen, og husker enda hvor vondt første tiden var. Hatet alltid når jeg måtte inn for å stramme den, og husker spesielt godt enda den ene gangen jeg skulle spise. Trodde det ikke skulle være så vondt, så tok et rundstykke med litt pålegg. Aldri hatt så store problemer med å spise et halvt rundstykke. Tok lang tid før jeg spiste det igjen for å si det sånn!

10) Tåler ikke hvitløk

- Denne tror jeg antageligvis kommer av sykdommen, men tåler faktisk ikke hvitløk. Er det så mye som bare spor av hvitløk i magen slår magen seg helt vrang. Hadde et tilfelle i helgen hvor jeg skulle kose meg med sørlandschips (den grønne posen) og litt dipp for er virkelig evigheter siden sist. Var så dårlig i magen, og før når J hadde hvitløk i maten bodde jeg nærmest på do. Ergo har vi begge konkludert at hvitløk ikke er bra for meg.

11) Har vært syk nesten over halve livet mitt

- Faktisk helt utrulig å tenke på at jeg fikk sykdommen som 11-12 åring. De årene har virkelig gått fort, og kan ikke huske så mye. Hadde en litt tøff start, men stort sett har de meste av årene gått veldig greit. Er først nå i senere alder at jeg har fått kjenne på kroppen hvilken utfordringer sykdommen kan gi. 

12) Liker absolutt ikke ha lange negler

- Før brukte jeg å bite negler hele tiden, men måtte slutte med det da de ble så stygge. Klarer ikke å ha lange negler da de kommer i veien for alt. Liker litt lengde, men ikke altfor lang, så senest i dag tok jeg frem neglesaksen og måtte klippe før jeg ble helt gal. Neida, men de var litt for lange, og her om dagen var jeg uheldig å knakk litt av den ene neglen på fingeren, så da kan jeg ikke ha en kort og mange lange. Det går bare ikke.

Beklager for eventuelle skrivefeil, men har hatt det litt travelt da jeg skulle skrive dette. Nå må jeg nesten bare si meg ferdig for har litt pensum som skal leses før timen i dag. Faktisk er ei bok vi har på pensum på dansk, så blir spennende. Ha en nydelig dag!

- JM

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Jeanett Michelle

Jeanett Michelle

24, Harstad

Hei :) Er en åpen og ærlig blogg som handler om livet som kronisk syk på både godt og vondt. Har sykdommen Ulcerøs Colitt, og hatt det siden 12 års alderen. På fritiden elsker jeg å tegne, og å gjøre mye annet kreativ arbeid. Er opprinnelig fra Harstad, men bor nå i Trondheim sammen med samboeren min. Har du ellers noen spørsmål ikke nøl med å ta kontakt. Du når meg på e-post: jmdrawing@hotmail.com :) Design laget av Ina Anjuta, du finner flere gratisdesign på bloggen hennes; www.inaanjuta.blogg.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits