Busy week

De siste dagene har gått ganske fort, og det har egentlig skjedd veldig lite. Fikk vært med noen venner på fredagen, mens ellers har jeg gjort fint lite i helgen. Kjenner det har vært litt godt da jeg har en litt stressende uke foran meg. Skal få en ny dose medisin i morgen, har gruppeterapi på tirsdag, onsdagen skal jeg ha en samtaletime med en lege på den avdelingen jeg er på, og fredag får jeg endelig komme til revmatologen. 

Kjenner jeg gleder meg litt til helgen nå for da er uken overstått. Har lite energi i hverdagen, så egentlig burde dette vært helt normalt for meg, men energien strekker ikke helt til. Det er en av grunnene til hvorfor jeg får en samtaletime på onsdag. Har lyst å fortelle litt mer utdypende om det i et eget innlegg da den legetimen også handler litt om hvordan det går med den nye medisinen min. Har fått vite at kroppen responderer ikke så bra på den som både jeg og legene hadde håpet på. Det kan derfor forklare veldig hvorfor jeg føler meg så dårlig da kroppen ikke tar opp noe særlig av denne medisinen. 

Har troen på at den nye medisinen jeg skal prøve fungerer bedre, men må nesten bare vente å se i enda en periode. Tar jevnlige blodprøver, så de har god kontroll på hvordan det går med medisinen min, og eventuelle forandringer. Tok også noen andre prøver for ei stund siden for å se om det muligens var en aktiv betennelse i kroppen. Håper jeg får noen svar da jeg føler jeg rett og slett ikke kan leve slikt som dette her mer. Har null overskudd og energi i hverdagen. Er ganske normalt som en kroniker, men kanskje legen kan gi noe som hjelper. 



Tenkte ikke at innlegget skulle bli så langt. Ville bare gi dere en liten oppdatering på hvordan ting egentlig går. Til helgen får jeg også muligens sett ei venninne som kommer hit til Trondheim. Gleder meg utrulig mye da jeg ikke har sett henne siden januar. Vi kom oss ikke til Harstad i påsken i år da samboeren blant annet måtte jobbe, og fly billettene var ganske dyre. Skjønner ikke at de må være så dyre, men flyselskapene må tjene penger de også. Håper på en Harstad tur ganske snart, men må se hva økonomien strekker til. 

Lurer også hva dere ønsker på YouTube kanalen min? Så langt tenker jeg tegnevideoer, rewiews av f.eks. forskjellige produkter, tips og muligens anbefalinger om jeg har noe. Beklager om jeg maser mye om det, men er veldig interessert i å høre hva dere ønsker ettersom jeg trenger både inspirasjon og at det skal være en kanal dere liker. Ha en nydelig dag!

Hva skal du denne uken? 

- JM

 

#blogg #hverdag #nyuke #uke #sykdom #sykehus #medisin #legetime #revmatolog #terapi #gruppeterapi #helse

Sepia Girl

Først vil jeg bare beklage for lite blogging, men har vært litt mye å tenke på de siste dagene. Var derfor godt med en liten "mini" ferie. 

Hadde helt glemt at jeg tok bilder av denne tegningen, så derfor har jeg veldig lyst å legge ut bildene her på bloggen ettersom det er altfor lenge siden. Bloggen handler ikke bare om sykdommen min, men også den kreative delen av meg. Har dessverre hatt veldig lite motivasjon de siste månedene, så har ikke blitt så mye tegninger i den perioden. Håper det endrer seg litt snart for har veldig mange ideer jeg gjerne skulle hatt ned på papiret. Er heldigvis snart sommerferie for min del. Alt av eksamener er i mai, så gjelder bare å bli ferdige med dem først. Nå skal jeg egentlig bare ta en dag av gangen, så får jeg bare se hvordan det går.

Tanken bak tegningen var at jeg først og fremst ville teste ut papiret da det gir mye sterkere kontrast til fargeblyanter. Fargene kommer litt bedre frem, og spesielt fargen hvit. Begynte min vanlige rutine som er å skisse først. Bruker bare en vanlig blyantpenn og et viskelær. Man trenger ikke bruke så mye penger på det da det bare er en skisse. Går så over med fineliners om jeg ikke bruker lysbrett. Lysbrett er veldig smart å bruke om du ønsker helt rene linjer, og ikke masse streker som er visket ut. Jeg visker en del når jeg skisser, og noen ganger kan de bli tegnet litt hardt. Selv om jeg visker dem ut kan de skimtes i tillegg til at om jeg legger farge oppå kan de risikeres å vises. Liker derfor lysbrett til å få et mer "renere" resultat, men absolutt ikke noe must man må ha om man tegner. Du kan også bruke vinduet som et slags lysbrett. Det vil fungere like godt. Til slutt går jeg over med tusjer og fargeblyanter. 

Dessverre ble bildet veldig redigert denne gangen da jeg hadde veldig lyst å få til en sepia inspirert look, men så fungerte det ikke. Bildene ble veldig gule her på PC-en, og når jeg skulle prøve forhåndsvisningen for å se resultatet på bloggen var det veldig fæle farger. De var ganske skarpe, og for min del likte jeg det ikke. Har prøvd å tone fargene litt mer ned, og økt kontrasten litt. Det er ikke veldig ulikt originalen, bare det hvite som kommer mer frem. Der jeg har det aller hvitest har jeg brukt fargeblyant først for så hvit maling oppå der for å få frem kontrasten litt ekstra godt. Kameraet fanger dette veldig opp, så veldig fort at det ser redigert ut. 

Gøy å prøve nye ting også. Akkurat det med kamera må jeg bare teste mer ut for å finne noe som passer. Prøver å se litt på bilder på Instagram og slikt for å finne ut hva som passer bra av innstillinger, men er ikke så lett. Kom gjerne med tips om du har. 

Noe jeg også hadde lyst til som var litt utfordrende var å tegne mer fyldigere lepper og en annerledes nese enn det jeg vanligvis bruker å gjøre. Prøver å finne en litt mer egen stil, og ikke bare ha den "typiske" anime stilen. Den er veldig søt, men merker av personlig smak så har noe endret seg. Liker litt store øyne, men må ha en nese noe som anime jenter ofte ikke har. Eller så er den tegnet med en liten prikk. Er mye mer glad i skyggelegging nå enn før, og da føler jeg nesen er veldig essensielt å ha i ansiktet om man vil ha skygger og slikt. I tillegg gjør det også noe med ansiktet at man har en nese og en munn. Ofte har anime jenter en liten munn også, eller bare en strek. Selvfølgelig har ikke alle det, og du finner tegninger som er veldig detaljerte, men tror det bare handler om å finne noe eget som er veldig viktig.

Ved å bruke litt tid på dem vet jeg at tegningen blir slik jeg ønsker, og at jeg kan være fornøyd med den. Ser også ofte at små detaljer teller mer enn man skulle tro noen ganger. Slik som øynene liker jeg veldig godt å ha litt hvit maling på for øynene får plutselig mer liv selv om det fort kan se litt urealistisk ut. Er ikke ute etter super realistisk, men ser at de som tegner veldig realistisk gjør litt av det samme som meg med hvitfargen. Liker ikke så "flate" tegninger som jeg tegnet mye av før. Da var det som regel en til kanskje maks to farger på genseren, og skyggeleggingen var ikke bra.

La skygger der jeg trodde det passet best som resulterte i at tegningen ikke ble noe fin. Var altfor mange mørke punkter i tegningen, i tillegg til at jeg så overgangene ikke var noe særlig fine heller. Det er en av de største grunnene til at jeg bruker fargeblyanter da jeg syns de gir en mye finere og mykere overgang enn om jeg ikke hadde brukt dem. Ser at det kan ha litt med tusjene og papiret også å gjøre at noen overganger ikke blir like myke, men er litt gøy når man legger merke til sånt selv. 

Hva syns du? Likte du tegningen? Noe du savnet at jeg fortalte mer om?

- JM

 

#blogg #tegning #tusj #tusjer #promarker #copicmarker #copicsketchmarker #fineliner #staedtler #blyant #viskelær #skisse #jente #fargeblyant #prismacolor #bruntoner #ark #sepia #brun #rød #burgunder

YouTube next?

Trenger litt hjelp fra dere lesere for jeg har lekt meg veldig med tanken på å starte min egen YouTube kanal når det kommer til tegning. Ser mange flotte YouTubere, og har enda en lang vei å gå, men føler meg så inspirert hver gang jeg sitter å ser på. Har kamera og stativ i tillegg, så hvorfor ikke?



Det jeg trenger hjelp til er først og fremst tips til hva dere ønsker at jeg skal tegne? Har noen ideer og kommer selvfølgelig til å legge ut her på bloggen, men trenger litt mer inspirasjon. Skal bli mye flinkere fremover å legge ut tegninger, men som sagt har jeg vært veldig dårlig den siste tiden. Har bestemt meg for å bli flinkere å utnytte gode dager, og snart får jeg forhåpentligvis min egen arbeidspult. Frem til nå så bruker jeg kjøkkenbordet som i seg selv er ganske stort, men sliter alltid med at når jeg rydder frister det lite å hente alt frem igjen. 

Er stolt av samlingen min, men tar litt tid om jeg først har lyst å tegne, og orker ikke at det skal se så rotete ut hele tiden på spisebordet. Liker å ha det ryddig rundt meg, og slapper mer av om stuen for eksempel er ryddig. Soverommet er bare å gi opp, men igjen så ser jeg det ikke. Later litt som at det ikke er der. Hehe, neida. Men savner seriøst en ordentlig arbeidsplass, og ikke minst en mye bedre stol å sitte på enn kjøkken stolene våre. De er behagelige, men jeg sliter med vond rygg, så da er det ikke så aktuelt å sitte lenge på dem. De fungerer akkurat nå, men om jeg får ordnet en ordentlig arbeidsplass blir jeg å investere i en skikkelig stol som er mye bedre å sitte på. Kom gjerne med forslag til gode stoler som ikke er så altfor dyre. Student lommebok, trenger jeg si noe mer?



Det andre jeg lurer på er om dere har noen gode tips til lys. Prøvde et tappert forsøk på å filme ei tegning i går, men det gikk helt rett vest. For det første døde kamera, men tror jeg filmet litt for lenge, også var det ikke fult oppladet. Har notert meg det, så har ei mulig løsning til neste gang. Får jeg en arbeidsplass blir det inne på soverommet som da vil ha to ganske store vinduer med masse naturlig lys, men merker at jeg får en skygge over tegningen som ødelegger litt. I alle fall fikk jeg det i går når jeg filmet, men kan også ha noe med at jeg fikk dette innfallet på kvelden. Ikke akkurat beste lysforholdet, men man lærer hele tiden. Der jeg sitter nå har jeg også store vinduer som jeg kan utnytte meg av, så skal definitivt prøve meg igjen for å se om jeg får utnyttet det på noen måte, men tror jeg må ha lys fra litt forskjellige steder. Trenger derfor som nevnt tips til gode lamper eller løsninger til dette.

Det andre jeg lurer på er gode tips til hvordan jeg kan få filmet hele filmen. Bruker litt tid, så har litt å forbedre meg på der. Bruker en minnebrikke på 16GB tror jeg, men får bare filmet rundt 19 minutter før kamera stopper å filmer. Skal prøve å stoppe filmingen slik at hver film ikke blir så lang, men er redd det blir hakkete i redigeringsprogrammet. Fikk ikke testet for filen er for stor til å flyttes over på minnepenn. Kan man kjøpe overføringskabel til kamera og eventuelt koble det til PC-en så man slipper å putte minnebrikke i PC-en for dette?

Siste som jeg kommer på akkurat nå er om dere ville foretrukket musikk eller at jeg pratet i videoen, og eventuelt hvor fort den skal gå. Om jeg ikke speeder opp blir det å gå veldig lang tid, så blir garantert å speede opp litt. Er dette noe som høres interessant ut, og ville dere ha fulgt meg? Skal prøve å komme med video ca. en gang i uken alt etter hva formen tillater meg, men tror det hadde vært utrulig kult. Hva sier dere? Let me know!

Håper dere har en ellers fin lørdag, og ha ei strålende påske!

- JM

 

#blogg #tegning #youtube #tips #trengerhjelp #lys #video #godstol #arbeidsplass #naturliglys

Jeg leker ikke syk

Tenkte jeg skulle ta opp et tema i dag på bloggen som er litt viktig for meg. Har utrulig god støtte rundt meg, men har tenkt en del på en kommentar jeg fikk på bloggen for lenge siden. Uten å gå noe mer inn på selve kommentaren så handlet den om at jeg og samboeren kanskje burde gå mer ned i vekt ettersom vi ser veldig overvektig ut på et bilde jeg la ut av oss to sammen. Vi er ikke perfekte, så ja, kanskje burde vi ha gått ned i vekt ettersom det kanskje kan hjelpe enormt på sykdommen min. Dessverre funker det ikke sånn. 

Jeg blir ikke automatisk frisk bare av å spise sunt og trene. Jeg trenger ei fungerende helse til det også. Noe som medisin egentlig skal hjelpe til med, men når kroppen går imot den medisinen man liksom skal bli frisk av, så hjelper det lite uansett hvor mye jeg trener eller spiser. For en stund siden, som kanskje mange også husker, skrev Lene Alexandra et innlegg om hvordan hun hadde blitt frisk, som er kjempeflott for henne. Er utrulig glad på hennes og alle andres vegne for at de finner noe i livet som fungerer for dem. Jeg har bare ikke funnet det som skal helt til for meg enda, ettersom jeg må få helsen bedre først. Kroppen må få en medisin som ikke den danner antistoffer mot, for det kan faktisk gjøre meg bare enda sykere. Jeg har en kropp som er i konstant betennelse. Hver dag. Hver time. Hvert minutt. Hvert sekund. Betennelsen slutter aldri. Derimot er det forskjell om den er aktiv eller "i hvile". Når den er aktiv herjer den mest i kroppen, som gjør meg ufattelig sliten. Forstår det nesten ikke selv. I tillegg til å skulle kjempe mot betennelsen i magen så kjemper kroppen også mot smerter i ledd og muskler, og samtidig mot selve medisinen.

Da er det vel egentlig ikke rart at jeg er konstant sliten? Uansett hvor tidlig jeg legger meg så sover jeg langt flere timer enn jeg kanskje burde, men kroppen trenger den hvilen den kan få. I går er et veldig godt eksempel på hvor lite som skal til for at jeg skal bli sliten. Jeg stod opp i tolv-tiden fordi jeg måtte innom sykehuset og byen for noen ærend. Jeg var hjemme igjen rundt tre tiden på ettermiddagen, og etter det var jeg helt kaputt. Ble en rolig dag for oss begge, og tror jeg tok kveld rundt to-tiden på natten. Litt i seneste laget kanskje. Og våknet i dag i sånn rundt to-tiden igjen. Selv etter å ha gjort "vanlige" ting trengte kroppen nærmere 12 timer søvn. Kunne ikke ha gjort noe annerledes. Det er bare slik kroppen min fungerer akkurat nå.

Så tro på meg når jeg sier at jeg gjør alt for å faktisk bli frisk igjen. Jeg hater å være slik, fordi jeg får aldri gjort det jeg egentlig skulle ha gjort. Husarbeid er bare å glemme, selv om Jakob er en enorm støtte. Han både lager mat og gjør mye annet her hjemme, men jeg skulle ønske jeg hadde mer energi. Å støvsuge eller vaske opp burde ikke tappe meg for energi. Lage middag burde ikke få meg til å bli trett, for så ha meg til å springe på do konstant i en time etterpå fordi jeg bare valgte å spise vanlig mat. Jeg kan jo ikke leve uten mat heller. Tror ikke den sunneste slankemetoden er å spise først, for så springe på do etter hvert eneste lille måltid. Og da hjelper det ikke å trene i tillegg, ikke akkurat nå. Selv om det sikkert høres ufattelig rart ut for mange, så velger jeg faktisk, for øyeblikket, å kutte ut trening. Jeg velger å spare på det jeg har på kroppen, da jeg vet hvor lite mat jeg kan få i meg i perioder. Da reager kroppen min på ALT. Toalettet er min beste venn, og uansett hvor sår jeg er setter jeg meg på den doskålen fordi jeg vet at kroppen presser alt den kan for å få ut noe som ikke er der. Enkelte dager kan jeg tilbringe flere timer på toalettet. Da føler jeg ikke akkurat for å trene slik at jeg kan gå ned i vekt.

Jeg prøver selvfølgelig å få det jeg har krav på av oppfølgning hos lege. Jeg spør om hvilke medisiner som fungerer, og hva de kan gjøre. Men sannheten er at de bare er mennesker som meg og deg. Medisin for meg er bare noe som jeg må prøve meg frem til. Funker ikke den ene etter et år (ja, det tar ofte så lang tid å prøve medisin), så må jeg gå til neste type. Tar utrulig mange blodprøver og andre diverse prøver så de hele tiden kan se på alt ifra verdier til andre ting de trenger å se på. Blir kontrollert opp og ned i mente for at de skal finne det beste for meg. Dessverre er ikke de supermennesker heller og kan ikke gjøre noe med at kroppen min danner antistoffer mot medisiner. Har endelig kommet inn til revmatolog som skal hjelpe meg mot smerter i kne og andre plasser da. Uheldigvis er dette ofte bare ren bivirkning fra sykdommen min og trenger ikke bety at det er noe. Da må jeg i så fall bare leve med det og ta de smertestillende jeg trenger. Men kan heller ikke ta for mye smertestillende da dette også kan påvirke kroppen. Hele tiden er det noe å tenke på eller ta hensyn til. Jeg har aldri fri fra sykdommen og den kommer til å følge meg for resten av livet.

Jeg er klar for den kampen sykdommen er, og skal kjempe med nebb og klør så jeg ikke forsvinner helt. Har heldigvis utrulig gode perioder i livet også. Hadde en kjempelang god periode for noen år siden husker jeg. Jeg vet at det ikke er usannsynlig at jeg kommer meg tilbake dit. Må bare vente med tålmodighet på at kroppen får gjøre sitt mot betennelsen, og at legene finner noe som passer for meg. I mellomtiden bruker jeg de gode dagene til å pleie meg selv. Om det er å være sammen med venner, drive på med hobby eller andre ting som gjør meg glad har jeg ikke dårlig samvittighet for det. For Gud hjelpe meg hvor mange ganger jeg har tenkt på at jeg skulle ønske at jeg var tynn eller bare kunne sette i gang å trene. Jeg kan om jeg virkelig vil, men det krever energi. Det krever at jeg er i stand til å fullføre det. Og av og til hater jeg virkelig meg selv, hvordan jeg ser ut. Derfor prøver jeg heller å fokusere på andre ting som når jeg kan være med venner en dag uten å føle meg helt totalt uslitt. De øyeblikkene tar jeg virkelig godt vare på. Da betyr ikke trening, kosthold og slikt så mye mer. For alle kronikere er så ufattelig forskjellig fra person til person. Det som fungerer for meg fungerer ikke nødvendigvis for de andre eller motsatt. Tro meg, av og til skulle jeg ønske at jeg bare var ei normal frisk jente som kunne gjøre slik som alle andre. Jeg leker tross alt ikke syk, for det er et liv jeg ikke vil unne selv min verste fiende. Jeg vil ikke unne noen dette. Men igjen så ville jeg ikke vært meg om det ikke hadde vært for sykdommen, og jeg er veldig stolt av meg selv, selv om jeg ikke er flink til å innrømme det. Jeg har oppnådd mye for min egen del, og til tross for sykdommen så lever jeg et utrulig bra liv med så mange flotte mennesker i det!

Kjenner du noen som er kronisk syk?

- JM

#blogg #syk #kronisksyk #sykdom #ulcerøscolitt #ulcerativecolitis #ærlig #kosthold #mat #medisin #trening #helse

 

Hvilken skole skal jeg gå på fra høsten av?

Dette er nok et spørsmål som mange ønsker svar på om jeg skulle tørre å påstå noe. Det er heller ikke rart for i det siste innlegget mitt skrev jeg jo at jeg har tenkt å bytte studier, fordi jeg føler det ikke er helt meg samtid som at jeg har mange andre tanker angående skole. Nå er jeg på et tidspunkt i livet hvor sykdommen tar en stor plass i hverdagen, og jeg prøver veldig å unngå at den skal ta altfor stor plass. Allikevel må jeg innrømme at skolen er nok den som dessverre får svi mest når sykdommen er aktiv. Jeg har derfor gått mange runder med meg selv, og vurderte til og med ei stund å slutte helt på skolen.

Men jeg hadde overhode ikke lyst å slutte på skolen fordi jeg virkelig elsker å lære nye ting, og har ikke lyst å gi opp. Har ikke lyst å gå tilbake til en hverdag hvor jeg ikke får brukt meg selv. En hverdag hvor jeg ser at andre i livet mitt går fremover mens jeg føler at jeg står litt fast. Det er en følelse jeg dessverre har kjent på lenge, og som jeg ikke unner noen. Den følelsen er ganske kjipt, og selv om jeg vet at jeg får gjort mye føler jeg meg allikevel ubrukelig. Kan ha noe med assosiasjoner knyttet til det å gå på NAV, og generelt det å være syk. Man føler fort at man ikke gjør noe nytte for samfunnet, selv om man vet godt at hadde man jobbet hadde det blitt verre med sykdommen. 

Begynte å tenke litt på hva som faktisk hadde vært gøy om jeg kunne ha realisert det, og ikke bare hva som var trygt. Når jeg valgte pedagogikk så var ikke det mitt førstevalg, men studiet var utrulig interessant. Uheldigvis ble det ikke noe mer enn bare interessant, og nå har jeg kommet dit at jeg på en måte ikke orker å "kaste" bort tiden på et studiet som bare er interessant, og ikke noe mer. Bruker mange dager på å være dårlig, og da har jeg lyst å bruke tiden min mest mulig på noe som er gøy, noe som fanger interessen med engang, og noe som gjør at jeg får en følelse av å lære masse nytt. Pedagogikk har vært gøy, men bare ikke nok. I tillegg aner jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre med en bachelor selv om det er ufattelig bra med en bachelor i pedagogikk. Jeg klarer ikke å komme på yrker som kunne vært interessant, og i alle fall her i Trondheim fokuserer foreleserne veldig på at man kan bli lærer. Det er jo også interessant, og utrulig spennende, men jeg kommer aldri til å utdanne meg som lærer. Skulle gjerne gjort det, men føler jeg ikke helt passer til det, og det krever mye tid og energi som jeg gjerne ikke har. Det er mye arbeid som garantert kommer til å påvirke sykdommen.

Er det noe jeg ikke liker med studiet er det at det er så store klasser som gjør det vanskeligere å bli kjent med folk samt at det er så få forelesninger. Skulle gjerne likt å hørt mer om de ulike temaene, men vi har bare til sammen åtte timer forelesning fordelt på tre fag. I to av fagene er det bare forelesning to timer hver uke, og da er det begrenset hva man kan få plass til i undervisningen. Ser både fordeler og ulemper ved det, men kjenner jeg savner litt følelsen av skole. Studiet legger veldig opp til at man skal være selvstendig med mye egenstudie, men jeg tror at for noen som meg, som er mye syk, så kan dette fort bli veldig krevende. Henger man først etter er det fort at man ikke klarer å ta noe igjen. Nå liker jeg heldigvis skole, så det er litt lettere når jeg skal lese enn om jeg ikke hadde likt skole i det hele tatt.

Beslutningen jeg kom frem til var at jeg skal begynne på Norges kreative høyskole (Kristiania) fra høsten av. Skal ta interiørstudiet som de tilbyr, og kjenner det kribler veldig i magen. Har alltid likt interiør veldig godt, og når jeg spiller The Sims koser jeg meg aller mest når jeg får dekorere. Det å tegne er en stor del av livet mitt, og hadde absolutt vært fantastisk om jeg kunne ha fått brukt det i jobbsammenheng. Kristiania er en mye mindre og privat skole som gjør at det for det første er mye mindre klasser. Det hadde vært så koselig å kunne blitt kjent med enda flere mennesker som muligens også har samme interesser som meg. Man vet jo aldri. I tillegg er interiør noe jeg har studert før da jeg tok det som et nettstudie for noen år siden. Kjenner til studiet denne gangen, så føler meg ganske trygg på at det er noe jeg kommer til å få til og like.

Tror det kan bli gøy å få drive på med noe kreativt igjen selv om skolehverdagen kommer til å bli helt annerledes, men jeg tror ikke det gjør noe. Er veldig sikker på at ting kommer til å ordne seg etterhvert med sykdommen, i tillegg kjenner jeg mye større motivasjon for dette studiet enn da jeg skulle begynne på pedagogikk. Sitter allerede og planlegger ulike løsninger som hadde vært gøy å kunne tegne. Har ikke pratet om noe annet enn interiørstudiet til J. Er temmelig sikker på at han er en smule lei. Hehe, neida. Ser på han at han elsker å se at jeg har funnet noe jeg brenner for. Utdanning innen interiør kan brukes til mye, og jeg tror jeg trenger å kunne føle at jeg har en mer sikrere fremtid, selv om det sikkert finnes mange gode jobber også innen pedagogikk. Forskjellen nå er vel bare at jeg vet litt mer hva jeg går til. Jeg vet hva jeg kan søke på av jobber når jeg er ferdig utdannet, og hva jeg har lyst å gjøre. Så for meg er det en så inderlig god følelse å ha, ettersom jeg veldig ofte føler på den håpløsheten ovenfor fremtiden. Sykdommen kan være ganske tøff på den måten, så det er godt å vite litt mer om hva fremtiden kanskje bringer selv om mye fremdeles kan endre seg. Jeg har også et lite ønske om å ta et årsstudium i psykologi bare fordi jeg har så lyst. Jeg må bli flinkere til å gjøre noe som jeg virkelig brenner for, i stedet for å bare velge det trygge hele tiden. Skole skal jo være gøy, og man kan ta fag bare fordi man har lyst. Ingenting er i veien for dette, bortsett ifra en selv.

Har du spørsmål er det bare å skyte løs i kommentarfeltet. Håper jeg fikk svart på alt av spørsmål dere måtte ha, og håper dere fortsatt har en fin dag!

 

- JM

#blogg #skole #fremtid #interiør #kreativ #trondheim #privatskole #tegne

 

Nye muligheter bak lukkede dører

Beklager at jeg har sviktet mange av dere. Beklager at jeg ikke har blogget på ei stund, og for at jeg ikke har vært like aktiv de siste månedene. Dessverre har sykdommen vært svært aktiv i stedet for meg, og hjertet med kroppen min uten like. Har gått fra å ha litt energi i hverdagen til null energi. Hvor hver dag føles som det samme, og ingenting føles riktig. Har tenkt på alt ifra om jeg skulle slutte på skolen, til om jeg bare skulle bite tennene sammen. Siste har vært vanskelig, og enda vanskeligere har det vært å innrømme noe som føles ut som et nederlag. 

Men er det egentlig et nederlag? For ei stund siden sa samboeren min noe som fikk meg til å virkelig tenke på fremtiden for jeg bekymrer meg mye for den. Fremtiden virker så skummel da jeg ikke aner hvor jeg er om 5, 10 eller 15 år. Aner ikke noe om hvor syk jeg er eller om jeg har full jobb. Jeg vet rett og slett ikke noe mer enn hva som skjer for hvert sekund jeg har opplevd. Føler alt er så håpløst ettersom jeg ikke kommer meg på skolen som igjen fører til at jeg føler meg mislykket rett og slett. Hater å ha den følelsen, for er det noe jeg vil i livet er det å føle meg vellykket. Ser så mange rundt meg som lykkes med sine ting i livet, men igjen så er vi alle ulike mennesker. Det samboeren sa fikk meg til å tenke på hva som er viktig i livet, og for meg er det viktig å bli glad av det jeg gjør. Enten om det er å tegne, spille Sims eller gjøre lekser, så spiller ikke det så stor rolle så lenge jeg føler meg glad. Noe skal det bli ut av meg, og alle trenger bare en pause i blant.

Jeg vet at kroppen har gått gjennom mye de siste månedene selv om det ikke synes så mye på utsiden. På innsiden derimot ville nærmeste beskrivelse vært at det ligner på ei slagmark. Magesmertene er der konstant, og hjelper ikke at jeg blir dårlig av omtrent alt jeg spiser eller drikker. Kutter ut matvare etter matvare fordi jeg håper magen skal bli bedre, noe den ikke blir. Prøver å slappe av masse, men det resulterer i at jeg ikke drar ut døra på tre uker, bortsett fra da jeg drar på ukentlig gruppeterapi. Blir liggende hjemme i sofaen eller senga. Føler jeg sakte men sikkert "råtner" bort. Føler jeg forsvinner litt etter litt, og jeg liker ikke det. Liker ikke føle at jeg blir sliten av å lese ei lita bok. Spesielt da jeg fort kunne lese to-tre på en dag engang i tiden, og skrive flere sider med notater. Brukte å ligge foran med skolearbeid, men ikke nå lenger. Men igjen så var det ei helt annen tid. På den tiden var jeg ei frisk jente uten et handicap. Uten stress og daglige smerter. Hadde ikke en vond rygg eller muskler som svir hver gang man beveger seg. Muskler som spenner seg eller søvnløse netter. Eller motsatt: Helt slått ut i flere timer, og når man våkner lurer man både på hvilket år og hvor gammel man er i frykt for at man går glipp av for mye.


(Beklager gamle bilder, men har ikke hatt noe særlig energi til å ta nye bilder.)

Ønsker ikke at det bare skal handle om det negative ved sykdommen min, men føler jeg også samtidig skylder dere å være ærlige om saken. Jeg skylder dere som leser å få et lite innblikk i hvordan sykdommen virkelig kan være da det kanskje kan omså bare hjelpe en til å forstå. Om det er tilfelle er det mer en nok for meg da mitt ønske bare er å få ut det jeg tenker på, og hjelpe andre. Ønsker å vise andre at det fins et lite håp i hverdagen selv om det kan virke tungt. Og fra høsten av åpner det seg nye muligheter bak dører som foreløpig er lukket. Jeg kan kanskje ikke åpne de dørene før høsten kommer, men allikevel gleder jeg meg mer enn jeg har gjort på lenge. Har kommet til ei beslutning om å ta eksamen til våren etter beste evne, og bytte studie fra høsten av, noe som jeg vil fortelle mer om i et annet innlegg siden jeg har så mye jeg vil si. Men nå skal jeg ta kveld og tenke litt mer på det som samboeren min spurte meg om. 

"Er det bedre å ha mindre studielån, men ei helse som er uutholdelig, eller mer studielån, men ei helse som går an å leve med?"

Håper alle dere flotte mennesker der ute får en like flott dag, og setter uendelig stor pris på at dere har vært innom bloggen selv om jeg ikke har vært her på ei stund. Jeg får tårer i øyekroken hver gang jeg ser at et innlegg er blitt lest, for da vet jeg at det når ut til flere og kanskje noen kan finne hjelp i det jeg skriver om her. Så kommenter gjerne hva du syns om slike innlegg og om det er ønskelig med flere.

- JM

 

Følg gjerne bloggen sin hjemmeside på Facebook her

Instagram: tegnepiija93

#blogg #syk #kronisksyk #ulcerøscolitt #ulcerativecolitis #ærlig #tøff #hverdag

Blir jeg noensinne å høre at noen kaller meg mamma?

Det er litt underlig å tenke seg at noen skal muligens kalle meg mamma i fremtiden. Om det er en eller to. Kanskje fler? Hvem vet? Har hele tiden drømmer om at det skjer. Enten er jeg gravid, eller så har jeg allerede fått et barn sammen med J. Han drømmer om det også. 

Rart hvordan man i følge samfunnet nesten blir sett rart på om man ikke har fått barn enda. Er tross alt 23, snart 24. Har en plass å bo, og inntekt. Er stort hjerte av gull samt en jeg vil dele livet med. Da er jo alt på plass for å få barn. Nei, så lett er det nok ikke. Jeg glemmer nesten det aller viktigste som er sykdommen. Den gjør det enda vanskeligere. Er ikke en selvfølge at jeg skal få barn, og ser på det som en velsignelse da mange ikke er like heldige. Noen får ikke barn i det hele tatt. Alle må respekteres for fins så mange grunner som man ikke vet om. 

Sykdommen min kan være ordentlig pain in the ass (unnskyld ordbruken) noen ganger. Når det gjelder meg er jeg vant til det, men en del av meg gruer meg til jeg skal bli mamma. Vet at sykdommen kommer ikke til å bare være stygg mot meg, men også mot barnet mitt. Jeg vil ikke alltid kunne ta best mulig vare på det ettersom sykdommen gjør meg sliten. Føler at jeg ikke vil bli ei god mor. Hva om barnet trenger meg og jeg blir sittende på toalettet? Barnet trenger å trilles med, men jeg er for sliten. Er så mye som gjør meg redd selv om jeg vet at J kommer til å være der (med mindre noe skjer). Er så redd for at barnet skal ha det vondt, og at jeg ikke strekker til. Er så redd for at jeg selv er bare for lat, og at jeg er egoistisk som bringer et barn frem til verden. Ville det ikke vært bedre å bare latt være? At barnet har ei frisk mor?

Må også planlegge alt oppi alt dette for jeg kan ikke bare plutselig bli gravid. Har medisiner som stopper meg fra det da den ene er veldig mild cellegift som skal ta betennelsen. Hittil er det den eneste tabletten jeg har gått på fast siden jeg fikk sykdommen for rundt 12 år siden. Tenk i 12 år har jeg gått på den. Har aldri plaget meg noe spesielt da kroppen reagerer fint på den, men hva med fremtiden? Tanken om å få barn har allerede kommet selv om jeg ikke vil ha før om noen år. Etterhvert vil jeg prøve selv om kroppen kanskje ikke er helt enig. J er helt i ekstase hver gang vi prater om barn, og hvordan de kommer til å bli når de vokser opp. Navnene har vi allerede klare da de er spesielle for oss, men så kommer tanken om jeg er for syk for barn. Vil kroppen min takle det?

Mange kronikere har god erfaring under selve svangerskapet, og noen opplever til og med at de er nesten frisk. Altså helt symptomfri, men så kommer plutselig de tøffe månedene slengt oppi ansiktet ditt. Utallige toalettbesøk, kvalme, vondt i magen, lite søvn og energinivå lik null. Vil dette skje med meg? Har aldri opplevd graviditet før, og mange forteller at de har en del plager under graviditeten som ikke har noe med min kroniske sykdom å gjøre. Plutselig høres det skummelt ut. Hva om jeg stresser for mye, for vet jeg gjør det ellers i hverdagen. Stress er absolutt ikke bra for barnet. Hva med mat? Barnet kan ikke leve på det lille jeg lever på i perioder. 

Er så fryktelig redd for at jeg ødelegger et annet menneske som ikke har fått sjansen til å leve enda. Fornuften min forteller meg hele tiden at jeg kan ikke tenke slik for det kommer til å ødelegge meg. Prøver å finne de positive tingene her som at planlegging bare er bra. Da får man tid til å forberede seg, og det skjer ikke sånn helt plutselig. Har enda noen år, og kan alltids snakke med legen om graviditet, som igjen er bra. Da kan man lettere samarbeide med lege, og sikkert få utallige mange gode tips. Allikevel klarer jeg ikke å legge disse tankene helt ifra meg. Utfordringen er der som jeg skal klare. Den er ikke umulig, bare litt mer komplisert og kronglete enn jeg først hadde sett for meg. En dag håper jeg og ønsker at noen skal kunne kalle meg for mamma. Det vakreste ordet som fins i verden.

- JM

#blogg #graviditet #barn #fremtiden #ønske #sykdom #ulcerøscolitt #kronisksykdom #tanker

Hvordan ser min almanakk ut?

//ikke sponset//

Personlig elsker jeg almanakk for føler alt blir så mye mer oversiktlig. Skriver alt ifra forelesninger jeg har i løpet av uka til påminnelser som jeg må huske på. Har brukt almanakk i noen år nå, og for meg er det faktisk veldig vanskelig å skulle forestille seg en hverdag uten. Nesten blitt litt avhenging. Liker veldig godt å sitte med det ettersom det er veldig rolig og behagelig tidsfordriv. I tillegg får jeg ned alt på papir når det kommer til ting jeg må huske. 

Vanligvis har jeg brukt å bestille i A5 størrelse, men før jul kom det almanakk i A4 størrelse. Hadde egentlig ikke tenkt å bestille, men så kom jeg til å tenke på at jeg alltid mangler plass i A5 størrelsen min. I tillegg fikk jeg kun plass til å skrive litt, og ikke alt jeg egentlig ville. Nå som jeg bruker den i A4 får jeg plass til alt jeg trenger.

Noe nytt de også har kommet med er en måneds oversikt som lar deg planlegge de viktigste avtalene før du går i gang med full planlegging over dagene. Denne er kjekt å ha før hver måned, så det er lettere å sortere ut det som er absolutt mest viktigst å huske. Eksempel skriver jeg eksamensdatoene der samt de dagene jeg har eksamen slik at jeg lettere kan planlegge studieløpet. 





Om du gjør som meg er Washi Tape som kommer fra Japan en utmerket idé å pynte opp almanakken om man ønsker litt farge. Jeg bruker en farge for hver måned slik at ingen blir like, også bruker jeg mine Staedtler penner for å matche fargen på Washi Tapen. Bare vær forsiktig om du bruker tapetkniv e.l. for papiret er ikke veldig tykt. Har brent meg et par ganger med å kutte litt for dyp. 







Innlegget er ikke sponset, men om du ønsker å bestille din egen finner du nettsiden herUtenom sesongen er leveringen veldig kjapt, og liker at når almanakken nærmer seg slutten står det som en liten påminnelse at man kan kjøpe ny slik at du får den nye før den gamle ikke kan brukes lengre. Ikke så stort, men syns det er fint at de tar seg tid til det. For meg har almanakken gjort det mye lettere å organisere ting, og spesielt J vet hvor glad jeg er i almanakken min. Akkurat nå har jeg cover inspirert av Harry Potter. Ønsker du å lage collage er PicMonkey ei fin nettside om du bare vil ha det helt enkelt. 

Kuleste med disse almanakkene er at du kan få dem som lærerversjon eller om du er russ. De trenger ikke se ut slik som min gjør. Det er veldig mye man kan bestemme selv hvordan skal se ut. Jeg har funnet en layout som er min favoritt. Håper dere likte innlegget. 

Planlegger du mye?

- JM

#blogg #almanakk #planlegge #stor #skole #påminnelser #teip #dekor

PS: Noen av washi tapene har jeg bestilt på eBay, mens andre er kjøpt på butikker som Panduro. Om det er en spesiell du liker så bare spør, så kan jeg svare hvor den er kjøp. 

Svar på spørsmålsrunde

Beklager for lite blogging de siste dagene, men har vært noe tøffe dager hvor hodet ikke har vært helt på plass. Det har igjen påvirket magen veldig, så har måtte koblet av noen dager. Kan snakke mer om det i et eget innlegg om noen ønsker? Over til innlegget, så er det gøy å se at så mange har spurt spørsmål, og håper dere liker innlegget selv om det kommer i litt seneste laget.

Hvordan har du det?

- I skrivende stund har jeg det bra akkurat nå som er stor forbedring i forhold til hvordan jeg har hatt det de siste dagene/ perioden. Har mye som foregår akkurat nå, og magen gjør at det å gå på skolen er litt tøffere, men er motivert for å klare det. Tror egentlig det er helt vanlig å ha både gode og dårlige perioder, men nå som sola er her håper jeg på noen bedre dager for den muntrer meg alltid opp. 


(Bildet finner du her)

Hva gjør deg glad?

- Har så mange ting, og ofte er det de små gledene i hverdagen som gjør meg veldig glad. Skal veldig lite til for å blidgjøre meg somf.eks. kom J hjem på fredag med meller sjokolade til meg bare for at han vet det er favoritten min akkurat nå, og jeg har vært plaget med magen hele uka. Blir ekstra glad hver gang jeg og J kommer hjem til Harstad så vi får se venner og familie igjen, elsker når vennegjengen våres her samles, når jeg kan spise mat uten å bli dårlig, sola skinner, når jeg har tegnet noe jeg er veldig stolt av, eller når jeg kjøper nytt tegneutstyr eller hobbyutstyr. Elsker også når jeg har planlagt i almanakken for ikke bare elsker jeg å se fargekodene jeg bruker, men får også ro i kroppen ettersom jeg vet hva som skal skje.

Hvor ser du deg selv om 10 år?

- Om 10 år er jeg 34 (har bursdag i april, så snart 24), og følte meg plutselig gammel nå. Hehe, neida. Da ser jeg for meg at J og jeg bor i et fantastisk hus som vi kan kalle for et hjem sammen med våre barn. Jeg har en jobb hvor jeg stortrives i, og at sykdommen forhåpentligvis er mer eller mindre i sjakk. Håper på at innen 10 år så har jeg fått reist litt, og fått utforsket mer av verden. Hadde vært gøy om jeg innen 10 år også hadde fått utviklet meg innen tegning samt kommet meg på YouTube. 

Hvor vil du reise akkurat nå hvis du kunne ha valgt?

- Denne var vanskelig for har så lyst å reise overalt ettersom jeg ikke har fått gjort det enda, men tror England ville vært kult å besøkt nå, eller Japan? De to landene har jeg alltid vært interessert i å besøke. England for dens kultur og masse flotte kunstverk, mens Japan har vært mye på grunn av min interesse for anime/ manga, men også for dens utrulig vakre natur. Vanskelig valg sier jeg bare, men skal reise en dag for å besøke masse land. 


(Bildet finner du her)

Hvilken bok leste du sist?

- Tror det må bli Ringenes Herre: To Tårn selv om jeg ikke har lest den ferdig enda. Elsker fantasy, og filmene har alltid vært en favoritt hos meg. Tror alene har jeg sett dem sikkert 5-6 ganger, og kan ikke telle hvor mange ganger jeg og J har sett dem, så ja. Er blitt en del ganger. 

Favoritt snop?

- Tror det må bli Sørlandschips for det er ikke for salt, og Meller sjokolade med karamell da sjokolade smaken ikke tar helt over. 

Hva er de 5 tingene du gjør når du står opp?

1) Gå på toalettet

2) Pusse tennerne (hater følelsen av dårlig ånde, og belegg)

3) Vaske ansiktet før jeg kan ta på dagkrem, og at det føler meg litt mer våken

4) Kle på meg for fryser alltid, og er det helg finner jeg gjerne tre plagg ekstra bare for å ikke fryse som lester, cardigan og genser under ullgenseren liksom

5) Ordne meg om skolen begynner, er det helg varierer det alltid hva jeg føler for å gjøre

De top 3 tingene du gjør på mobilen?

- Facebook, Instagram og YouTube. Tørr ikke tenke på hvor mange timer jeg kan finne på å bruke på de appene. La oss ikke fundere noe mer over det akkurat nå. Elsker å se Greys Anatomy, så Viaplay blir brukt veldig mye. Har det på i bakgrunnen så og si hele tiden. 


(Bildet finner du her)

Hvis du måtte velge ville du helst vært president eller dronning, og hvorfor?

- Faktisk er denne ekstremt vanskelig for meg for ser ikke for meg at jeg kunne vært en person som skal lede et land akkurat nå, eller i fremtiden. Liker å "ligge" litt lavt, og ofte er ikke jeg den som tar ordet først eller roper høyest.

Hva er hobbyene dine?

- Noe mange kanskje har fått med seg er at jeg elsker å tegne, men liker også kreativt arbeid. Har alltid et prosjekt på gang hvor jeg kan lage noe. Bøker er også en stor del av livet mitt. En annen hobby som jeg har hatt interesse for veldig lenge, men som er blomstrer veldig nå er skriving. Har begynt å komme med bok idéer som er mest for meg selv, men hvem vet en dag. Kanskje jeg publiserer. Liker mye annet i tillegg, men tror disse er de viktigste hobbyene i mitt liv som jeg også bruker mest tid på.

Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?

- En absolutt perfekt dag for meg hadde vært å kunne stått opp for å spise frokost. Etter det ville jeg dratt på skolen, eller til byen med venninne. Kommer an på om det er helg eller hverdag. Etter skolen/ byturen hadde det vært godt å kunne komme hjem med energi nok til å sitte med skolearbeid noen timer før sengen kaller. I løpet av hele dagen hadde det vært enda mer deilig om jeg ikke kjente smerter eller magen kranglet. 

Hva gjør du for tiden?

- For tiden går jeg på skole. Tar en bachelor i pedagogikk på NTNU Dragvoll her i Trondheim hvor planen egentlig var å søke seg inn på psykologi. Psykologi har et svært høyt snitt, så ble pedagogikk i stedet. Angrer absolutt ikke på valget mitt, og er veldig bestemt på å fullføre den bachelor graden. Har ikke gitt opp psykologi helt enda, så har en plan for det, men kan snakke mer om det i et annet innlegg.

Har du noen planer du ser frem til akkurat nå?

- Har sett veldig frem til helga hvor jeg bare kan slappe av. Deilig å våkne i dag på en lørdag hvor sola skinner, og jeg faktisk føler meg litt opplagt. Har allerede blogget i tillegg til å føle meg litt inspirert. Tror denne helga kan bli veldig bra!

Er du A eller B menneske?

- Aner ikke hva jeg er for en del av meg elsker å stå opp tidlig for å få med seg dagen, og gjøre alt som trengs å gjøres. En annen del av meg elsker sene kvelder for er så sykt kreativ da. Er typisk når jeg er det på en skoledag, og må på tidlig forelesning/ seminar neste dag. Hva tror du jeg er?

Har du noen gang drømt om å jobbe med tegning?

- Drømmer om det hele tiden, men er alt for redd for å ta det store skrittet om å faktisk gjøre noe ut av det. Føler meg flinkere, men føler fortsatt jeg har en lang vei før jeg kan kalle meg profesjonell. Aner heller ikke hvordan jeg kunne tenkt meg å jobbet med tegning heller, så skrik gjerne ut forslag. 

Liker du tegneserier, såfall hvilke er favoritter?

- Var veldig glad i tegneserier før, men nå er jeg mer glad i bøker. Brukte å lese masse Donald før, og kjenner jeg savner det litt. Angrer litt på at jeg ikke samlet på W.I.T.C.H. for elsket den serien på TV, så hadde vært gøy med tegneserien. 

Er du spontan person eller en som liker å planlegge?

- Må absolutt planlegge, og tror jeg alltid planlegger et eller annet i hodet mitt. Hodet er bestandig i høygir, og stresser lett om ting ikke går som planlagt. Liker å vite sånn ca. hvordan ting kommer til å bli, som det å dra til byen. Da vet jeg at om jeg spiser kan magen lett bli turbulent, også må jeg vite hvor toalettene er. Liker å planlegge, og bruker altfor mye tid på det. Kan skimte av og til med å være spontan, men må ha en sinnsykt god dag i magen da. 

Er det sånn at sykdommen din hindrer deg fra å få barn?

- Ikke for personlig i det hele tatt. Takk for at du spør, og har tenkt mange ganger på å fortelle om det her på bloggen. Er litt komplisert ettersom jeg går på medisiner, men ikke umulig. Med god planlegging mellom meg og J samt legen er det ikke umulig at jeg også en dag kan bli mamma. Har et stort ønske om å få barn engang i fremtiden, så vi får se hva som skjer da. Om du og flere ønsker kan jeg fortelle mer om det i et lengre innlegg, så gi gjerne tilbakemeldinger på det. 

Takk for at du leste innlegget, og håper du fant det gøy og interessant. 

- JM

#blogg #spørsmål

 

Throwback Thursday - Hvordan var jeg før vs hvordan jeg er nå

Syns denne var så utrulig gøy å lage sist uke, så tenkte jeg kunne komme med et lite throwback på hvordan jeg så ut før vs hvordan jeg ser ut nå. Har forandret meg en del gjennom de siste årene, og er utrulig interessant å se utviklingen selv om jeg ikke alltid legger merke til det. Legger veldig fort merke til det på gamle bilder, og fant noen fine og morsomme bilder sist uke da jeg egentlig skulle lete etter gamle tegninger. 



Har ødelagt bilde helt med overredigering, men her er fra da jeg var blåruss i 2011 (?). Gikk mitt andre år på Medier og Kommunikasjon på Stangnes Videregående skole og hadde ordentlig sansen for svart kajal under øynene og rød leppestift. Selv følte jeg meg som verdens fineste med den sminken, men tror jeg så ut som en panda mesteparten av tiden. Elsket å kreppe halve håret, og slette resten, så lagde litt sånn tilfeldige fletter og sov med dem. Dagen etterpå så det ut som håret var kreppet, og før jeg tok dem ut slettet jeg resten av håret.



Et annet bilde som er sykelig overredigert er av meg og hunden min Dollar som den dag i dag ikke lengre lever på grunn av sykdom. Grunnen til at jeg ville vise bilde er at jeg har sykt langt hår på dette bilde. Hadde i tillegg også rødt hår som jeg har gått mer bort fra nå. Tror dette er tre år gammelt (?) og angrer noe sykt på den dag i dag at jeg klipte bort alt det fine håret. 



Begynte med at jeg ville ta det som var aller mest slitt etter spesielt farging, så ble litt kortere. Hadde farget det med mye rødt, og var ikke særlig flink på den tiden å ta vare på håret mitt. Tok på å slette så langt hår, og hadde ikke hørt om varmebeskyttende produkter. Fy meg! Fikk frisøren til å klippe omtrent halve lengden, så håret nådde meg til midten av ryggen. Var utrulig godt da, og føltes ikke så kort. En tid etter rundt årsskifte 2013-2014 tror jeg det var, så fikk jeg tilbud om å være modell for en som skulle ta svenneprøven. 

Personen skulle både klippe og farge håret samt ordne brynene mine, så følte at jeg var på skikkelig spa den dagen. Det jeg ikke tenkte på som jeg vet av erfaring fra før av er at håret mitt krøller seg ikke pent om det er for kort. Ville være tøff når lærlingen som tok svenneprøven ville klippe en asymmetrisk bob på meg, og tenkte det kunne være stilig. Skulle også få ombre som jeg hadde ønsket meg lenge, og når alt var gratis, så hvorfor ikke? Glemte helt å fortelle om krøllene mine, selv om jeg hadde fall den dagen, så det ble ikke så bra dagene etter klippen. Det slet å skulle slette på håret hele tiden for å få det til å ligge pent, så var ganske lei meg perioden rett etterpå. Har ingenting i mot lærlingen for personen var utrulig flink. Var jeg selv som var dum, og ikke tenkte helt. Tror dette bildet er tatt noen måneder etterpå for måtte få en frisør til å rette opp frisyren. Ikke at lærlingen gjorde noe galt, men asymmetrisk bob passer ikke til langt hår da den ene siden er kortere enn den andre, og når det vokser ser det rart ut. Farget også håret rødt for ville ha den fargen tilbake. 

Her har håret fått vokse litt, og fargen er blitt blassere. Følte meg litt penere nå, og bestemte meg at håret måtte få hvile. Skulle prøve å spare til langt hår, men gikk veldig trengt. Tror håret fikk en påkjenning etter at jeg farget det rødt på nytt selv om jeg elsket fargen. 



Her er fra 17. mai året 2014 tror jeg. Hadde fått frisket opp fargen ettersom den var litt blass samt at håret var litt lengre, men følte fortsatt at håret var altfor kort. er ca. et halvt år mellom dette bilde og da det ble ordentlig kort. Håret vises ikke så godt, men tror det akkurat kan ligge litt på sjalet til bunaden om jeg hadde slettet det den dagen. 





Her er bilder fra litt nyere tid. Snart et år siden jeg tok dem, så er fra da jeg nettopp hadde flyttet til Trondheim. Har måtte klippet lengden litt i mellomtiden ettersom jeg har vært lite flink til å ta vare på det. Begynte heldigvis med varmebeskyttende spray for å beskytte håret, men farge sliter på håret. Følte også av en eller annen grunn at det bare ikke ville vokse, så trodde at håret mitt hadde sluttet å vokse ei stund. Hadde hørt fra flere folk at i en viss alder kan håret slutte å vokse som er veldig individuelt fra person til person, men var skråsikker på at jeg var en av dem. 



Her har jeg klipt litt av lengden, frisøren har slettet det og fargen er blitt mer lilla/rød. Dette er noen måneder senere. Tror det var rundt mai, så hadde akkurat flyttet sammen med J. Elsket litt forandring på håret for tror jeg har hatt rød farge i sånn 4-5 år. Var så deilig å kjenne at håret endelig var blitt friskt, sunt og at jeg kunne slette det uten at håret tok særlig skade. Brukte selvfølgelig varmebeskyttende, men hadde også begynt med kokosolje på denne tiden for hadde hørt mye positivt om det. Angrer ikke et sekund!



Det vises ikke så godt at lengden er blitt lengre selv om det ble tatt i august i fjor. Håret er for det første mye tykkere enn forrige bilde, men får alltid frisøren til å tynne det ut. Her både føler jeg og vet at håret var mye sunnere enn det har vært på lengde. I tillegg er det morsomt å se på hvordan sminken min har forandret seg. Hadde ikke leppestift den dagen for var temafest hvor temaet var sporty, men føler allikevel at utviklingen er svært stor. På den tiden var jeg ekstremt glad i vinged eyeline, fant ut at ring i nesen var kult og hadde endelig slått meg til ro meg lengden på håret. 



Dette er tatt for bare noen dager siden, og lyset var litt dårlig for tok med mobilen. Håret ser kjempe kort ut, men har krøllet det, så da blir håret automatisk litt "kortere", men lover at lengden er blitt utrulig fin. Bare på et år kan jeg se fantastiske resulter, og her hadde jeg nettopp tynnet ut og klipt meg selv. Sitter i skrivende stund å drar hendene gjennom håret mitt for er forelsket i lengden. Tror at det når meg til ca. halvveis på ryggen selv med krøller, og litt lengre når jeg sletter det. Elsker det! Har omtrent like mye sminke på meg som på russebildet, men har en helt annerledes rutine på sminkingen nå enn før. Er for tiden veldig glad i naturlig selv om jeg kan slå på stortromma med både leppestift og smokey eye, men looken er mye mer gjennomført.

Er ikke sikker på ansiktet har forandret seg så mye, men kan se at den jenta på første bildet, og dette bildet her er ikke samme jente. Rent psykisk vet jeg at det er store forskjeller mellom dem, og selv om jeg smiler på omtrent alle bildene skjuler det seg en stor smerte bak smilene. Har forresten ikke farget håret på kjempe lenge, så her er min naturlige hårfarge, som også er morsomt å se. Lyset gjør at det ser lilla ut, og fikk nesten lyst å prøve det, men skal se det an. Vil heller ha sunt og friskt hår enn mye slitt hår, så neste gang håret skal farges skal jeg ha større tålmodighet og dra til frisør. Har alltid bleket og fikset alt hjemme, men ser at resultatene er ikke helt optimale. 

Er så usikker på om jeg skal gå for ombre eller farge lilla i tuppene. Hva syns dere? Ser dere forskjeller? Om du vil lese mine tips til sunt hår, så sjekk gjerne ut innlegget mitt som du finner her

Ha en fin torsdag!

- JM

PS: Beklager mye gamle bilder og at dere har sett mange av dem fra før av. Føler meg ikke selv fotogen, og ofte tar jeg bare med mobilen.

#hår #farge #forandring #sminke #jente #throwback #blogg

Spørsmålsrunde - avsluttes idag

Vil bare minne på at jeg har spørsmålsrunde her på bloggen. Tenker å avslutte den i dag, så fyr løs med spørsmål. Du finner original innlegget her, eller så kan du kommentere på dette innlegget. 

Gleder meg masse til å besvare spørsmålene, og tusen takk for de som allerede er kommet inn!

- JM

 

DEN følelsen

Innlegget var egentlig planlagt å komme ut nå på søndag, men dagene går litt fort. Hadde ei utrulig flott uke med masse gode følelser, og spesielt den følelsen av og ha klart å oppnå noe. Er ikke ofte jeg har så gode uker selv om noen dager var litt tøffere enn andre, men i alt gir det meg en enormt mestringsfølelse da jeg kan si meg stolt av meg selv. Stolt av å se hva jeg kan klare, og ikke minst mestre. At sykdommen ikke bestemmer, men jeg bestemmer. Vise sykdommen at jeg tar kontroll over livet. Gjøre best mulig ut av dagene er jeg i form, og se at jeg kan legge meg sliten. Gjør det til vanlig, men er så godt når du er sliten for at du føler du har brukt deg selv til noe. Ikke bare for at kroppen og hodet generelt er sliten. Er godt å føle seg sliten etter en lang skoledag for det minner meg så tilbake til ungdomstiden da sykdommen var veldig stabil. Det får meg nesten til å tenke at jeg kan leve et nærmest normalt liv på lik linje med andre selv om jeg alltid vil ha utfordringer. Den følelsen når man føler seg god til noe, eller bare at livet føles godt. Å vite at livet kan by på de gode tingene, og ikke bare utfordringer. Når man først toppen kan det bare gå nedover, selv om livet skal by på mange utfordringer er det allikevel deilig å få kunne puste litt innimellom.

Skolen har tror jeg vært den aller største arenaen hvor jeg har opplevd mestring og for en gangs skyld føler meg sliten etter å ha deltatt på. Høstsemesteret gikk ikke bra for min del selv om jeg sto. Er veldig stolt av karakterene mine, men er ikke så stolt av innsatsen selv om jeg vet helsen har hatt mye å si her. Angrer på at jeg ikke bet tennene mer sammen og dro på forelesninger, men gjort er gjort. Derfor føler jeg så stor mestringsfølelse nå som jeg kommer meg på alt av forelesninger. Eneste jeg har gått glipp av er et seminar, men da streiket magen ganske mye. Måtte hive inn håndkle, og det er greit. Jeg har tross alt en sykdom som må taes alvorlig, men til tross for det har jeg kommet meg igjennom ganske tunge dager. 

Har kommet i gang med å skrive notater og lese pensum, så føler jeg henger ganske med. Nesten så jeg føler jeg er på forskudd med lesing av pensum noe jeg ikke har opplevd siden videregående. Da var formen mye mer stabil, så gøy å faktisk kunne ha den følelsen nå som sykdommen er svært ustabil. Vet aldri hvordan dagen blir, så må bare ta en dag av gangen. Eksamen virker ikke så skummel denne gangen ettersom jeg føler utgangspunktet er mye bedre dette semesteret. Kommer garantert ikke til å si det når eksamen nærmer seg med stormskritt, men ting går i alle fall fremover som er utrulig gøy!

Har også fått gått ordentlig på do som er lykke for meg. Sliter veldig med enten ekstremt løs mage eller usedvanlig hard mage. Har ikke gått normalt på do på mange år, så når jeg endelig er i nærheten av noe som føles normalt kan jeg faktisk gråte av glede. Trenger ikke gråte for jeg er sår bak eller at jeg har vondt for det vil ikke ut. Kan heller felle noen gledestårer for at min mage også kan oppføre seg som den skal. Tenker jeg da. Ikke sikkert den er enig, men så er vi aldri enige da. Har i alle fall hatt den følelsen flere ganger denne uken og forrige uke når jeg har hatt do besøk, også er det så himla godt og slippe å se blodet og slimet for da vet jeg at magen ikke er så turbulent. 

Når jeg ser at magen har det sånn nogenlunde bra så henger hodet mye mer med. Jeg merker at jeg stresser ikke like mye som er litt ironisk for jo mer jeg stresser jo mer går det utover magen. Hodet tenker ikke like mye på hva som skjer om jeg skulle blitt dårlig eller hvor et toalett er. Har i tillegg vært på intervju for å se om jeg kan få være i gruppe på Nidaros DPS. Fikk svar denne uken om at jeg har fått plass, så er svært motivert for å kunne klare dette. Føler at når psyken er på plass kommer liksom alt det andre selv om mange ting enda er langt fra på plass. Har det tøft om dagene, og kjenner jeg av og til skulle ønske det fantes en bryter som kunne slå alt av. Hadde mye angst under intervjuet for følte veldig stort press på å prestere ettersom jeg på en måte skulle "selge" meg selv. Vil jo fremstå bra, men allikevel være ærlig, og var utrulig redd både magen og skolen skulle komme i veien. Til tross for det så kom jeg inn allikevel, så hadde den følelsen etter telefonsamtalen hvor jeg fikk vite om jeg var kommet inn eller ikke. 

Har hatt en god mestringsfølelse av andre ting også, men da blir listen så lang. Tenkte å ikke skrive så altfor langt innlegg om dette. Nå skal jeg prøve og fortsette å jobbe for å oppnå ei god uke hvor jeg kan si meg fornøyd. Har lært og lærer fortsatt at ting kommer ikke av seg selv. Skal jeg være fornøyd må først og fremst krav senkes før jeg kan si meg stolt. Har jeg høye krav vil jo aldri disse bli oppnådd, og da sier det seg selv at jeg vil ikke være stolt av meg selv. Derfor må jeg jobbe hver dag med psyken min, hodet mitt og kroppen for å få alt til å samarbeide. 

Håper dere likte innlegget, og fortell gjerne hva slags ting du har gjort som har gitt deg den følelsen. Trenger ikke være noe nylig som har skjedd, men gjerne fra fjoråret eller enda lengre tilbake i tid. 

- JM

Throwback Thursday - Gammel tegning vs ny tegning

Tenkte det kunne være gøy for dere å se hvilken fremgang jeg har hatt på tegninger siden jeg begynte å blogge. Føler i alle fall selv at jeg er kommet mye lengre enn hva jeg hadde gjort for fire-fem år siden. Den gang brukte jeg Youtube, men ikke likte aktivt tror jeg. Hadde heller ikke oppdaget Pinterest helt enda, noe som i alle fall har fått meg inspirert utallige ganger. 



Bildet er ikke redigert, og ble tatt med mobilkameraet mitt. Ikke veldig bra bildet, men tenkte det også kunne være gøy å vise litt utvikling i hvordan jeg tar bilder i samme innlegg. 

Bakgrunnen for denne tegningen er at det egentlig skulle være gave, men kom aldri så langt. Tegningen ble bare liggende, også syns jeg den selv var så fin. Hadde funnet inspirasjonen på nettet om jeg ikke husker helt feil, og tenkte denne ville jeg prøve å tegne. Var mest glad i å tegne jenter, og er vell egentlig det fortsatt, men tror det som utfordret meg var at hun var stilt i en annen posisjon og hadde hender, som er noe jeg vanligvis ikke ville ha tegnet. Hatet hender derfor hun har sånne "klumper", og unngikk det for enhver pris. Selv om kroppen er langt fra perfekt var det allikevel veldig spennende å prøve seg på den. 

Ørene er ikke så altfor ille, hender jeg jukser og tegner dem slik enda. Er nok blitt flinkere til å prøve å tegne realistisk selv om det er vanskelig. Syns det var utrulig gøy og skulle prøve å etterligne anime stilen, men min var ikke helt vellykket. Hadde stort hodet, store øyne og streker til øyenbryn. Føler jeg har svært liten dybde i ansiktet, men selv om jeg ser masse feil er jeg faktisk enda stolt over tegningen. Elsker antrekket, og fikk plutselig lyst å tegne denne på nytt. Antrekket er faktisk inspirert av noe jeg har på ekte for elsker slike skjørt. Mitt er bare mer rutete som skotske skjørt, og genseren er ikke nøyaktig helt likens, men det er det jeg liker med tegningen. Morsomt å føle seg inspirert av noe, og gøy å se at jeg kan bli inspirert av tegningen selv i dag fire år senere. I tillegg har jeg fortsatt de samme klærne.



Er ikke helt fornøyd med lyssettingen på dette bildet, men er den siste tegningen jeg la ut på bloggen. Vet den også er litt "gammel", men tenkte allikevel å vise dere den for selv syns jeg forskjellene er store. Har nyere tegninger lagt ut på Instagram, så se gjerne der. Kommer også litt mer ut på bloggen, mye har bare vært julegaver, så har ikke kunne vist dem her. De største forskjellene er nok hodet, øynene og ikke minst brynene selv om de ikke vises så godt. Kroppen har mye av det samme som jeg tegnet før bare at nå tegner jeg hender. Er nesten blitt rart å ikke skulle tegne hender selv om jeg kan finne på å gjemme dem som her. Tegner aldri "klumpene" lengre til hender for føler det hadde ødelagt og satt meg sånn tilbake i progresjonen min. Øynene er blitt mye mindre så det passer bedre til ansiktet, i tillegg jobber jeg hele tiden med å få liv i øynene. Tegner munn og her følte jeg for å ha litt leppefarge på henne. 

Hun var inspirert av stiler fra Miami da jeg egentlig tenkte å komme med en serier jenter som hadde forskjellige klesstiler alt etter hvor i verden de kom fra. Ser fortsatt ting jeg kunne gjort annerledes, men fikk prøvd meg på mye nytt her også. Hadde ikke tegnet så mye hatt før, så det var gøy. Testet i tillegg ut litt farger som jeg aldri har prøvd, som viste seg å være ganske bra til tross for at jeg var skeptisk. Trenger fortsatt masse øving på skyggelegging av klær, men bruker YouTube mye mer flittig nå, og ikke minst Pinterest er min nye "bestevenn" for å hente inspirasjon. 

Hva syns dere? Gøy med slikt innlegg? Kan dere se forskjellene?

- JM

Spørsmålsrunde

Ettersom det er ei stund siden sist tenkte jeg å kjøre i gang med en ny runde med spørsmål. Veldig moro for meg å kunne svare på alt dere måtte lure på, og i tillegg er det en fin måte å bli bedre kjent på. Ingen spørsmål er dumme. 

Tenker å avslutte runden med spørsmål på søndag også kommer innlegget med utfyllende svar i løpet av neste uke. Måtte slenge med et bilde jeg tok i høst når jeg og J gikk tur i det fine høstværet. Atmosfæren var utrulig idyllisk, og så herlige farger. Ha en fortsatt fin dag!

- JM

 

DIY: Lag egne såper

//Bilder kommer!//

Hva er ikke deiligere enn å kunne vakse hendene når man føler seg skitten etter en arbeidsdag eller mens man lager mat. Jeg personlig elsker såper fordi de ikke bare får meg til å føle meg renere på hendene, men kan komme i så mange varianter. Vi har alt ifra flytende såpe på dispenser til det gode "gamle" såpestykke. Alt etter smak og behag. Personlig er jeg veldig glad i såpe for liker ikke den følelsen av å være skitten på hendene. I vesken har jeg alltid med meg en antibac i tilfelle jeg skulle trenge å vaske meg, også liker jeg å være så ren som mulig før jeg tar på håndkrem. Skal jeg for eksempel lage mat jeg alltid vaske hendene. 

Det som kan være litt skummelt med såpe i dag er at de kan inneholde mye parfyme for at det skal lukte godt, og i lengden kan det være skadelig på kroppen. Da har man alternativer, men de kan fort bli kjedelig eller dyrt. Så hvorfor ikke lage selv? Jeg syns det er veldig enkelt, og kan bli en utrulig flott venninne gave eller som et tilbehør til badet som er praktisk på samme tid. Dette trenger du:

- Såpemasse, jeg kjøpte på Panduro

- Former

- Farge, kan fåes kjøpt på Panduro

- Duftolje

- To kjeler

- Dekorasjon, valgfritt

- Skjærefjøl som du ikke er så glad i

- Ren kniv til å dele opp såpene i mindre biter

- Noe å røre med

 

Start med å ha ca. 1-3 dl vann oppi en kjele. Vannmengden kan variere alt etter størrelse på kasserollen, men vil anbefale at du ikke har så mye for nå skal du ha den tomme kasserollen oppi kjelen med vann. Sett på kokeplaten så vannet og kjelene får varmet seg opp. Skjær så såpen opp i mindre biter så den blir lettere å smelte. Ha heller ikke for mye såpemasse i for gangen for da blir det vanskeligere å få smeltet alt. Unngå å få vann i såpemassen, så ville ikke hatt for høy varme, for stor kasserolle eller for mye vann. Bruk noe du ikke er spesielt redd for til å røre med og som ikke ødelegger kasserollen. Jeg bruker ikke stål, men plastikk eller tre. 

Etterhvert som såpen smelter kan du ha i duftolje. Jeg bruker en med lavendel lukt, men har veldig lyst å prøve andre. Ha i litt farge når du ser det er smeltet, men vær forsiktig. Jo mer farge, jo sterkere blir fargen på såpen. Om du har hatt i for mye farge kan du bare ha i litt mer såpemasse så vil fargen lysne litt. Ikke la deg lure av at du kanskje trenger mer farge selv om den smeltete såpen er veldig lys, for når alt stivner kommer fargen mye bedre frem. Lager jeg for eksempel rosa såper bruker jeg ikke mer enn et par dråper ettersom den fort kan bli mer rød enn rosa. 

Når såpen er smeltet kan du ha dem oppi former. Jeg bruker former av silikon så de er lettere å få ut, også er de super enkel å vaske. Her må du jobbe kjapt for såpen smelter mye fortere enn man skulle tro! Ha klar alt du vil trenge av former. Anbefaler på dette tidspunktet å ha oppi det du vil ha oppi av dekorasjon om du ønsker. Alt fra legofigurer til små figurer av dyr fungerer slik som man får kjøpt på lekebutikk. Om du ikke ønsker at alt skal legge seg i bunnen kan du starte med å ha litt såpemasse i formen, vente 1-2 minutter før du legger figuren i. Nederste laget vil ha stivnet litt, men ikke nok til at figuren vil falle ned, men dette må du bare se hvilken teknikk som passer best. 

Kjøleskapet fungerer aller best til å kjøpe dem ned. Etter noen timer kan du allerede bruke dem. Du kan også bruke benken, men det vil ta mye lengre tid. Når du tar dem ut, så er det bare å snu dem for å få den "pene" siden opp. Ta dem så rett i bruk eller pakk dem inn i cellofan og knyt sløyfe for å gi i gave til ei venninne eller familien. Bruker selv å lage masse små såper, og har fått høre av venner og familie at de liker veldig godt slike gaver! Fine med formene er at du kan bruke de om og om igjen, i tillegg bruker du lite farge og lukt så disse varer lenge. Bruker ofte å bare kjøpe selve såpemassen som du enten kan kjøpe i butikk eller i nettbutikken her. Fins selvfølgelig flere varianter, men denne liker jeg best om jeg skal lage mange. Prøv deg frem med hvor mye såpe du trenger. Jeg bruker å kjøpe 1 kg når jeg først handler, og bruker aldri hele i samme slengen. Ville i alle fall delt den opp i seks eller åtte biter, og smeltet litt og litt i gangen for å se hvor mye du trenger. 

Masse lykke til!

- JM

 

Oppdatering

Dagen i går gikk egentlig veldig fort, så rakk ikke blogge. Tenkte derfor å gi en liten oppdatering i dag på hvordan jeg egentlig har det, og hva som skjer. Etter sist innlegg har sikkert mange forstått at ting går ikke så bra med meg om dagene. Både psykisk og fysisk sliter jeg som er veldig tungt i med alt må komme på en gang. 

Kan starte med sykdommen først hvor jeg både føler en slags forbedring, men samtidig ikke. Her i Trondheim skifter været ganske mye som gir mye utslag på ledd. Kommer heller ikke noe videre i helsesystemet for å finne ut hva som egentlig forårsaker det (kan være min feil). Er i alle fall veldig sliten av å ha vondt hele tiden, for ja det er sannheten. Vil ikke virke som den som syter, men har stort sett hver dag smerter i enten muskler/ ledd eller magen. Dagene er så variert, og jeg begynner å bli vant til at hverdagen min skal være slik selv om jeg ikke burde være vant til det. Er vant til at ting tar lang tid, legene sier bare det samme om og om igjen om at for eksempel leddplager er svært vanlig blant de som har Ulcerøs Colitt. Sitter liksom å stagnerer på en plass hvor det er veldig tungt for tiden. 

Kan selvfølgelig spørre og mase mer, men her i Norge er det en kjent sak at ting tar tid som mange sier, eller de tre T-ene. Må fortsatt vente på å se om medisinen virker for legene kan ikke si så mye, og føler det egentlig er litt håpløst for snart er det ett år siden jeg fikk begynne med den. Eneste oppdateringen som er positiv fra sist gang jeg fikk medisin er at dosen er økt, så håper inderlig at det hjelper. Sliter med tanken på at enda et semester med skole skal bli som i fjor for jeg kjenner allerede at jeg er sliten som for meg er et nederlag ettersom vi bare er inne i uke to med ordentlig skole. Vet grunnskolen og videregående begynte litt tidligere, så tror det er derfor jeg sliter. Vi begynte ordentlig i forrige uke med forelesning, så i slutten av denne har vi bare hatt skole to uker, som ikke er lenge. Vi har bare åtte timer forelesning pr. uke som egentlig betyr mye tid til studier i tillegg til seminarer som er valgfritt. Den tiden bruker jeg på å hente krefter til neste forelesning/ seminar, og jeg føler meg svakt som ikke greier det de andre greier. I prinsippet burde jeg egentlig også klare det, men jeg gjør ikke det. Uansett hvor mye jeg sover er det alltid vanskelig å stå opp dagen etterpå. Kan ta smertestillende som hjelper i en viss grad, men de tar bare fort "fysiske" smerter som de jeg har i magen eller leddene. Smertestillende kan aldri ta bort tankene mine, og smerten kjenner i kroppen "psykisk".

Har de siste dagene heldigvis hatt en enorm mestringsfølelse som kom senest i dag, så prøver alt jeg kan for å tviholde på den. Jeg prøver hver dag å finne mer og mer ting som jeg kan være stolt av. Listen for ting jeg har vært flink til eller grunn til å være stolt av skal være større en listen for ting jeg er mindre fornøyd med. Er på mange måter nødt til det for min egen del i med at om jeg ikke gjør det er sjansen stor for at jeg havner i kjelleren svært nær. J har vært en enorm støtte de siste dagene som er godt. Vi begge ser at endringene vi gjør dette semesteret påvirker oss positivt som får meg til å innse positive ting med meg selv. Det gjør at jeg faktisk i enkelte øyeblikk glemmer sykdommen for er så glad for at jeg har vært en hel dag på skolen. Har fått lest, og lært så mye. I dag har jeg lært ufattelig mye om historien til hvordan utdanning er blitt slik den er i dag. Hvilke valg og hvilke konsekvenser det fikk, hva som gjorde at alt til slutt kunne hete skole. Hvordan samfunnet endret seg, og hvilke konsekvenser det har fått. Kunne si noe om det i går, men i dag kan jeg si masse. I dag føler jeg meg smart, og at jeg har kunnskap i et svært viktig fag vi har dette semesteret. Føler meg ikke så "dum" for at jeg ikke kan, om det for at jeg har vært syk eller bare generelt ikke har fortåelse for tema. Den mestringsfølelsen er så jævlig god om jeg får lov å si det!

Det kommer jo selvfølgelig ikke uten et men for sliter fortsatt mye psykisk som bringer meg mer inn på det andre som plager meg i hverdagen. Har en mestringsfølelse som er faens så god, men på andre arenaer har jeg en skuffelse uten like selv om det egentlig ikke er skuffelse. Har fått påvist depresjon noe jeg viste at jeg hadde, men har også angst som er helt nytt for meg. Dette påvirker meg både positivt og negativt på mange ulike måter. Positivt for jeg faktisk forstår hva som skjer med meg, men negativt for da blir jeg mye mer bevisst på de tingene som trigger min angst som igjen gjør at kanskje angsten utløses mye fortere. Nå som jeg er bevisst kan hjernen lurer til å tro at situasjonen er farligere enn den egentlig er. Er glad for å vite hva som skjer, men det skremmer meg at jeg ikke har kontroll. 

Det min angst går for det meste ut på er at jeg hele tiden i sosiale situasjoner er redd for å bli dømt. Om det gjelder klær, hår, stil, meninger, sykdommen og alt mulig rart. For å komme med et godt eksempel så har jeg blitt henvist til få begynne med gruppetimer på Nidaros DPS her i Trondheim. For å komme inn må man ha en samtale som fungerer som et "intervju". Poenget er at jeg skal få mer informasjon om hva det er, og de bli bedre kjent med meg for å kunne lage gode grupper. Når jeg har dette intervjuet vet jeg at det kommer ikke an på hvor godt jeg "selger" meg selv, men bare om jeg sammen med gruppen kan skape en god dynamikk. De må få noe ut av meg på samme måte som jeg må få noe ut av dem. Angsten min forteller meg at jeg må fremstille meg på mitt aller beste, men logikken og fornuften vet at jeg kan fortelle dem det jeg har på hjertet uten å bli dømt. Under hele intervjuet veier jeg opp og ned i mente hele tiden for hva jeg skal si sånn at ikke den ene lille tingen skal ødelegge alt selv om den ikke gjør det. 

Andre situasjoner som trigger angsten min er møte med nye folk som i seg selv går veldig greit. Elsker å møte nye mennesker for jeg finner det så interessant, og spesielt når man finne de felles interessene. Liker å få nye venner, og utvide mitt sosiale nettverk, men det kommer et men! Samtidig som jeg møter disse menneskene er jeg livredd for å si ting feil eller at de skal feiltolke meg. Er livredd for å bli sett på som annerledes i en negativ forstand. Lar derfor være å snakke om viktige ting i livet mitt som sykdommen. Den kan ofte føre til dømmende tanker, og vil helst unngå dem. Fadderuka er et veldig godt eksempel på det for lot være å si at sykdommen var en grunn til at jeg ikke drakk. Følte allikevel at jeg var annerledes, og har tenkt på det lenge. Går å kverner på sånne dumme tanker som egentlig ikke betyr noe for andre. Vet at stilen min er helt grei, og at folk egentlig ikke bryr seg om jeg har hestehale eller fletter. Hodet mitt får meg derimot til å tenke at jeg heller skulle valgt slett hår for det passer meg bedre.

Vet ikke om det forklarer så mye mer, og håper det kanskje gir et litt bedre bilde på hvordan jeg har det. Som nevnt går enkelte ting i livet bedre, mens andre litt verre. Håper og tror at ting må bli verre før det blir bedre, og kan skimte små lys i de tunellene hvor ting ikke går helt bra. Er også helt lovt å si at man har det ikke bra, for verden er ikke perfekt. Det kommer til å ta lang tid før jeg kommer dit, men har troen på meg selv som er et stort fremskritt. Takk for at dere er tålmodig med meg! Setter svært stor pris på det, og leser mange flotte innlegg som dere legger ut selv om jeg ikke alltid kommenterer.

Ha en flott dag videre, og ta vare på dere selv! 

- JM

PS: Beklager bilder med dårligere kvalitet da de er tatt med mobil.

En kronikers ekte sannhet

I skrivende stund sitter jeg under dyna i stua mi klokken åtte på morgenen. Har akkurat vært på do uten noe hell, og magen er totalt vrang med meg. Eneste jeg har fått i meg er en yoghurt, men kjenner magen krangler fordi den tåler ikke så mye. Er trøtt, og vil egentlig bare sove, men har for mye på planen i dag til at jeg kan gjøre det. Frykten for å sove bort de dyrebare timene er altfor stor. Alt er bare et eneste rot i dag. Skulle egentlig vært på skolen nå og jobbet med fag som jeg har dette semesteret. Senere skulle jeg dra til byen sammen med J der vi etter planen skulle ha spist lunsj/ middag med besteforeldrene hans, og gjort noen ærend. Etterpå skulle vi ha dratt hjem for da hadde jeg planer om å gjøre husarbeid samt andre ting. Var mye jeg skulle ha gjort, men som plutselig ikke ble slik for sykdommen styrer og herjer slik den vil. Liker ikke at den har slik kontroll, så prøver mitt beste. Hver dag står jeg opp, og hver dag er en ny kamp. Er det ikke magen så er det vonde ledd/ muskler. Øm overalt for jeg stort sett sover hver natt i fosterstilling på grunn av smerter. 

Trøtt, sliten og lei beskriver mye av hverdagen min, men det kommer aldri frem. Spør J sier jeg alltid at jeg har vondt i magen, men aldri hvor mye. Tar bare en paracet og litt vann som jeg alltid bruker å gjøre. Samme gjelder om jeg har vondt andre plasser. Han vet om smertene mine, og at jeg har dem. Han ser på meg at jeg har en tøff dag, eller er sliten. Han vet bare aldri hvor mye smerter jeg har. Jeg har konstant dårlig samvittighet for det. Skulle ønske jeg kunne si hvor mye av hverdagen min som preges av det, men vil ikke belaste han for mye. Vil ikke belaste venner og familie for mye heller. Føler de allerede bekymrer seg altfor mye. Da kan jeg heller smile. Holde humøret oppe. Se bra ut for det er jeg veldig flink til. Skjule sannheten er nesten blitt for enkelt. Burde ikke være slik, men sånn er det. 

Mange kan nok kjenne seg igjen i det. Vi alle skjuler sannheten noen ganger. Jeg skjuler den ofte for vil ikke såre andre. Vil ikke være en byrde. Vil ikke at sykdommen skal ta for mye fokus. Ønsker at andre kan se på meg som frisk og glad. Sannheten er at jeg er jo ikke det. Jeg er faktisk syk på heltid. Kan ikke skru av sykdommen i noen timer, men skulle så gjerne inderlig ønske det. Da kunne jeg gjort de tingene jeg trengte uten konstant dårlig samvittighet. Kunne ha dratt på besøk til venninner mye oftere. Dratt til byen på cafe som jeg sitter å drømmer om, enten alene eller med venner. Kunne med trygghet spist det jeg faktisk hadde lyst på, og ikke det som jeg vet er bra for magen på restaurant. Hadde ikke trengt å ødelagt enda en kveld med venner for magen er for dårlig selv om jeg innerst dypt inne vet at det ikke er sant. Den følelsen sitter langt inne. Kunne ha svart mer ærlig når noen spør hvordan det går. Sier sannheten, men ofte bare halve sannheten som at ting kanskje ikke går helt bra, men aldri noe utdypende. Av og til hender det at jeg kan si at ting går skikkelig dårlig, men sier alltid at ting skal nok gå bra. Skynder meg å fortelle om den nye medisinen som snart skal gjøre ting bra, men enda etter nesten et år med den nye medisinen føler jeg ikke at ting går bra. Sist gang økte de dosen, så håper det hjelper. Trenger bare tiden til hjelp. 

Er trøtt for uansett hvor mye jeg sover er det som jeg aldri er uthvilt. Fatigue heter det på fagspråk og er utmattelse rett og slett. Medisinsk har jeg alle slags rare navn som kan fortelle at jeg har all grunn til å være nettopp trøtt, sliten og lei, men psykisk føler jeg fortsatt at jeg kanskje må bevise noe. Psykisk har jeg fortsatt problemer med å innse at kroppen ikke klarer stort mer. Noen dager fungerer jeg nesten som en robot på autopilot. Har dårlig samvittighet for at jeg nettopp har hatt en tre ukers lang juleferie, og nettopp er begynt på skolen igjen men alt jeg gleder meg til er vinterferien. Elsker å gå på skolen for har tre forskjellige fag som er interessante på hver sin måte. Elsker å ha en form for rutine igjen. Lære noe nytt for hver gang vi har forelesning. Lese i bøker, markere med markeringstusjene mine, skrive notater. Men akkurat nå klarer jeg ikke tenke på noe annet enn at jeg er sliten. Lei. Skal ikke slutte på skolen, eller slutte med livet, men kanskje bare ta en liten pause. 

Pause er bra for da får jeg puste. Puste ut, kjenne at kroppen slapper av. Gjør ikke noe galt i å lytte etter hva kroppen sier. Faktisk burde jeg gjøre det. Kroppen blir ikke mindre sliten av at jeg stresser meg opp. Kjenner at det hadde vært godt å duppe av noen timer. Frister veldig å gjøre det. Skolen er viktig, men helsen først. Vil ikke at sykdommen skal ta fullstendig kontroll for har en enorm mestringsfølelse hver gang jeg bestemmer over sykdommen. Hver dag når jeg tar en beslutning om det er å gjøre husarbeid eller gå på skolen på tross av sykdommen føler jeg at jeg mestrer noe. Ikke ta for gitt at alt er bra med meg selv om jeg smiler. Smile gjør jeg for å overleve. Smile gjør det enklere for meg. Når du spør meg om hvordan det går smelter hjertet hver gang, men allikevel føler hodet mitt for at jeg ikke kan si hele sannheten. Vil bare ikke plage deg med mine ting. Du som alle andre  har nok av ting å tenke på. Ser andre som har det langt verre her i livet. De er viktige. Ikke meg. Jeg skal alltids klare meg selv om sykdommen kan gi tøffe utfordringer. 

Er ikke helt sikker på hvor jeg vil med innlegget. Kanskje jeg prøver å fortelle at jeg ikke har det så bra selv om alt virker slik. Kanskje jeg bare trenger å få ut noen tanker som har sittet inne lenge. Ikke vet jeg det. Vet bare at jeg må bli flinkere å si til meg selv at jeg er viktig. Helsen er viktig for jeg er så flink å si det til alle andre, men ikke meg selv. Gir alltid meg selv kjeft eller dårlig samvittighet om jeg for eksempel må stå over skolen. Andre står over skolen for langt mindre grunner enn det, men de eller jeg er ikke noe dårligere enn andre. Livet er for kort, og kanskje jeg må slutte å bry meg så mye om hva andre syns. Ikke vet jeg. Akkurat nå vet jeg bare at jeg skal sove litt for så jobbe med skolen. Ta et skritt om gangen. Håpe at magen roer seg selv om jeg ikke får gått ordentlig på do. Er liksom aldri en ting. Enten er jeg fullstendig løs i magen eller så er jeg så hard at jeg ikke får gått på do på noen dager. Sykdommen er rar. Magen min er rar, men kan ikke gjøre annet enn å lytte. Nå skal jeg lytte til kroppen. Det tror jeg er best, så ordner ting seg helt sikkert. Må bare ha tro på at det ordner seg for vil ikke gi opp skolen. Vil ikke slutte å leve. 

Håper dere får en mye bedre start på uken!

- JM

PS: Beklager eventuelle skrivefeil, men er så trøtt at jeg ikke orker å korrekturlese. I tillegg har jeg prøvd i to timer med å skrive noe fornuftig, så nå vil jeg egentlig bare legge pc-en bort for en stund. Håper på forståelse, og takk for at du leser min blogg.

Mine 8 tips for å takle dårlige karakterer

Julen er over og vi er kommet godt i gang med det nye året. Med det kommer karakterene fra eksamener som mange har hatt rett før jul, eller eventuelt rett etter jul, og jeg tenkte å gi mine tips for hvordan en kan takle litt mindre gode karakterer. Presset for å prestere bare blitt enda høyere de siste årene, og mange sliter med at de ikke oppnår det som forventes av dem. Om det er å møte på skolen tidsnok eller få en C eller høyere. Prestasjonene kan være så høye og gjelde så mye. Trenger ikke nødvendigvis gjelde skolen, men i dag tenkte jeg å ta det opp ettersom jeg går på skolen nå, og til tider virkelig kan kjenne på presset. Det å være syk i tillegg hjelper ikke alltid på saken som igjen fører til at jeg mange ganger må ta en såkalt "alvorsprat" med meg selv om at helsen tross alt kommer først. Om man skulle få en dårlig karakter så er ikke håpet helt ute. 

1) Senk kravene tidlig

- Har man høye krav fra starten kan selv en B bli en stor skuffelse, og det er ikke bra i lengden. Senker man dermed kravene har man mye lettere for og heller bli positivt overrasket enn at skuffelsen blir så stor at man bare gir opp. Store krav kan gjøre at mange blir stresset, og presset blir altfor stort om det pågår i en for lang periode. Jeg tror ingen har godt av å hele tiden måtte skulle strekke seg etter det uoppnåelige. Meg for eksempel er at jeg tenker at jeg har all mulighet i verden for å få  A i alle fag, men så må jeg også tenke realistisk. Nemlig på helsen. Den er ikke på topp, og har dessverre flere dårligere dager enn gode, men om man gjør sitt beste ordner det seg til slutt er min teori.

2) Minn deg selv på hva som er viktigst

- Er det viktigere å bestå faget eller få en A? Man kan jobbe like mye med faget, og lære enda mer selv med å være fornøyd med bare og bestått faget. Denne går litt igjen i kravene man har til seg selv. Sette seg egne mål er ingen dum måte for å legge en strategi som fungerer enda bedre enn å satse alt på at eksamen skal gå bra. 

3) Husk på at med selv en E er faget godkjent

- Denne skal jeg ærlig innrømme at jeg sliter veldig med å skulle få på en eksamen, men som samboeren har fortalt meg om og om igjen er en E at man består i alle fall. Faget er godkjent, og man har fått de studiepoengene man trenger. Jeg har nå til sammen 30 studiepoeng som er mer enn hva jeg startet med i høst. I tillegg kan jeg faktisk snakke langt mye mer om pedagogikk og hva det innebærer enn hva jeg kunne for et halvt år siden. Å si til seg selv at selv en E er godt jobbet er ingen skam. 

4) Du slipper mas fra Lånekassen

- De fleste som er student har stipend og gjerne fullt lån fra Lånekassen som er veldig kjekt, men det kan fort bli trøblete om man stryker. Når man består har man i alle fall faget godkjent og slipper problemer med stipend og lån fra Lånekassen. Selv med en E er det godkjent, og tenk at du er i alle fall ikke havnet et skritt lengre bak. Du slipper problemer med Lånekassen ved senere anledning.



(Bildet er hentet her)

5) Du kan alltids ta opp eksamen ved en senere anledning

- Trenger ikke gå så mye mer innpå denne da den sier seg selv, men eksamen er alltids mulig å ta opp igjen om man enten stryker eller bare får en dårlig karakter. Fins mange muligheter, og mange tar opp eksamener for å forbedre sine karakterer. Samboeren min har gjort det, og opplevde både dårligere og bedre resultat, men finn ut hva du orker å bruke energi på. Kan man leve med en D bruk heller energien på nye fag og et nytt semester.

6) Du har forbedringspotensiale om du ønsker

- Denne kommer veldig ann på personen, og mener ikke tråkke noen på tærne. Får man for eksempel en E eller D kan man tenke seg at man kanskje i alle fall skal klare en C på de nesten eksamenene. All forbedring er bra forbedring, og ingen skam om man går opp bare én karakter. Noen ganger har man bare mye som foregår i ens liv, og det er lov å si at ting er vanskelig. 

7) Helsen kommer alltid først

- For meg er denne super viktig, men allikevel så utrulig vanskelig å godta. Helsen er det aller viktigste man har i livet for man har bare en den i livet. Den kan ikke byttes ut med noen andres, og den kroppen man har må man ta vare på. Min eksamensperiode var veldig tøff da sykdommen gjorde at lite søvn, vonde ledd, mye løs mage var en stor del av hverdagen. Allikevel fikk jeg lest litt noe som jeg er stolt over, og som jeg kommer til å ta med meg videre. Denne gangen vet jeg kanskje litt mer hvordan jeg skal takle eventuelle oppbluss i sykdommen. I tillegg vet jeg at stress er kjempe stor faktor for hvordan form jeg er i med tanke på magen. Man skal heller ikke glemme psykisk helse som er også er utrulig viktig. Hodet mitt har vært full av tanker, men nå er det et nytt år og et nytt forsøk.

8) Lær av tidligere feil

- Vi alle gjør feil minst en gang i livet, og uheldigvis kan noen av de feilene gå utover skolen. Det viktigste jeg mener man gjør er å lære av sine feil for da går man på en måte videre. Lærer man ikke ender man bare opp med å gjøre disse feilene på nytt som igjen fører til at man kanskje stagnerer på samme plassen. Se hva som gikk alt forrige semester, og lær av dem. Ble det for lite forelesninger, eller mye fest? Gjør endringer som passer for deg. Jeg skal for eksempel legge en litt annen strategi som forhåpentligvis hjelper meg mye mer om jeg skulle plutselig bli dårlig i eksamensperioden. På den måten slipper kanskje jeg å stresse.

Husk å ha det gøy på dine studier, og ønsker alle studenter masse lykke til!

- JM

Rare ting om meg som du kanskje ikke visste

Tenkte jeg i dag skulle skrive et litt annerledes innlegg som handler om rare ting om meg. Tror ikke jeg har skrevet et slikt innlegg før, så er litt spennende. Har grudd meg litt for har ikke kommet opp med så mange ting, så har virkelig måtte gå i tenkeboksen. 

1) Er venstrehendt

- For de som kjenner meg kommer ikke dette som noe stort sjokk. Allikevel blir alltid folk så forbauset og overrasket når jeg forteller at jeg er venstrehendt, eller de legger merke til det selv. Før hadde jeg alltid problemet med at når jeg tegnet ble jeg svart på hånden, så gnikket jeg meg i ansiktet. Mamma brukte da å spørre om jeg hadde tegnet, så var så overrasket over hvordan hun visste det til jeg så meg selv i ansiktet med sort merke rundt nesen. Skjedde hver gang frem til jeg lærte meg å alltid ha et hvitt ark som jeg lar hånden hvile på mens jeg tegner. Når jeg skriver er det litt verre.

2) Hver gang jeg sovner sier J at kroppen min har en ørliten rykning

- Har aldri lagt merke til dette før som kanskje sier seg selv da dette skjer kun når jeg sovner, men ingen har heller fortalt meg dette før. Visste det ikke før en stund etter at jeg og J hadde bodd sammen noen måneder. Han kjenner meg ut og inn ettersom vi har en lang fortid sammen, men begge syntes det var ganske søtt, og litt forbausende. Ofte jeg ligger i armene hans før jeg sovner, så han er gjerne våken lengre enn meg, og derfor legger han merke til det. 

3) Har aldri vært i Oslo før

- Jepp! Har kommet meg til Gardemoen da, så er et lite steg, men har aldri vært fysisk i Oslo før. Noe jeg syns er litt flaut ettersom det er hovedstaden vår. Personlig er jeg ikke en sånn person som bare plutselig kan ta seg en helgetur til Oslo. Må planlegge, og aller helst ha økonomi til det som ofte er grunnen til at jeg reiser så lite. 

4) Har aldri reist utenlands

- Har heller aldri vært på utenlandsferie annet enn Sverige da jeg er vokst opp med campingvogn og skikkelig bilferie. Fikk nesten vært i Finland et år, men kom meg ikke så langt heller. Derfor har J som prosjekt å ta meg med på utenlandsferier opp til flere ganger. Han har sverget på at jeg i alle fall skal få oppleve Syden eller hva nå det er (?). Neida, bare tuller, men gleder meg veldig til å få oppleve litt andre land enn bare Sverige og Norge. Misforstå meg rett, for elsker Norge og den vakre naturen, men har veldig lyst å oppleve nye kulturer og slikt en dag. 

5) Er over gjennomsnittet opptatt av partall og oddetall

- Med det mener jeg at jeg hater at ting er i oddetall, og kan til nød være det. Foretrekker aller helst partall da det kan deles i to. Eksempel er da jeg skulle bestille tråd på eBay for å lage armbånd. Måtte bestille i partall, så kunne ikke bare bestille et nøste med svart, eller et nøste med hvitt. Da måtte det bli to, og ofte kan jeg bruker svært lang tid på en bestilling for at ting i hodet mitt skal føles rett. Slik som dere kan se nå har jeg for eksempel 12 ting med meg selv, og ikke 11. Det er veldig bevisst.

6) Elsker å planlegge

- Denne kan fort ta litt overhånd, men elsker å planlegge. Kan bruke mange timer om jeg først sitter, og til tider kan det bli litt tungt. Misunner de som bare trenger sånn type 5 minutter også har de alt klart. Hater for eksempel å dra til byen uten mål og mening. Må ha noe jeg enten skal kjøpe eller for å møte noen. Ofte at jeg kan gå i en butikk, og ende opp med å ikke kjøpe noe som helst fordi jeg ikke har planlagt, og aller helst ikke vil bruke unødvendig med penger. Det igjen er bare positivt!

7) Må bruke fargekoder til alt

- Når jeg planlegger, skriver notater eller hva det måtte være så har alt en fargekode. For eksempel i planleggeren min skriver jeg med oransje når jeg har timer, og lilla når jeg har møter eller andre ting som må huskes på. Blander jeg de to får jeg helt panikk.

8) Er 154 cm høy

- Er bare 154 cm høy, og får hele tiden høre at jeg er så lav. Litt komisk, men hadde sikkert vært rik om jeg fikk en tier for hver gang jeg fikk høre det. Hehe. Kan ikke gjøre noe annet enn å le, er jo litt sjarmerende, og har absolutt sine fordeler til tider.

9) Har hatt tannregulering

- Fikk tannregulering i niende klassen, og husker enda hvor vondt første tiden var. Hatet alltid når jeg måtte inn for å stramme den, og husker spesielt godt enda den ene gangen jeg skulle spise. Trodde det ikke skulle være så vondt, så tok et rundstykke med litt pålegg. Aldri hatt så store problemer med å spise et halvt rundstykke. Tok lang tid før jeg spiste det igjen for å si det sånn!

10) Tåler ikke hvitløk

- Denne tror jeg antageligvis kommer av sykdommen, men tåler faktisk ikke hvitløk. Er det så mye som bare spor av hvitløk i magen slår magen seg helt vrang. Hadde et tilfelle i helgen hvor jeg skulle kose meg med sørlandschips (den grønne posen) og litt dipp for er virkelig evigheter siden sist. Var så dårlig i magen, og før når J hadde hvitløk i maten bodde jeg nærmest på do. Ergo har vi begge konkludert at hvitløk ikke er bra for meg.

11) Har vært syk nesten over halve livet mitt

- Faktisk helt utrulig å tenke på at jeg fikk sykdommen som 11-12 åring. De årene har virkelig gått fort, og kan ikke huske så mye. Hadde en litt tøff start, men stort sett har de meste av årene gått veldig greit. Er først nå i senere alder at jeg har fått kjenne på kroppen hvilken utfordringer sykdommen kan gi. 

12) Liker absolutt ikke ha lange negler

- Før brukte jeg å bite negler hele tiden, men måtte slutte med det da de ble så stygge. Klarer ikke å ha lange negler da de kommer i veien for alt. Liker litt lengde, men ikke altfor lang, så senest i dag tok jeg frem neglesaksen og måtte klippe før jeg ble helt gal. Neida, men de var litt for lange, og her om dagen var jeg uheldig å knakk litt av den ene neglen på fingeren, så da kan jeg ikke ha en kort og mange lange. Det går bare ikke.

Beklager for eventuelle skrivefeil, men har hatt det litt travelt da jeg skulle skrive dette. Nå må jeg nesten bare si meg ferdig for har litt pensum som skal leses før timen i dag. Faktisk er ei bok vi har på pensum på dansk, så blir spennende. Ha en nydelig dag!

- JM

Min hudpleie rutine

Sola skinner ute, og jeg kjenner at det gjør meg veldig glad. Hadde en ganske tung dag i går hvor jeg først var på skolen for så dra til byen etterpå. Gjorde noen ærend og kom hjem ganske sliten. Var så sliten at jeg sovnet helt av mens jeg så på en tv-serie. Senere på kvelden slo magen seg helt vrang, så i dag er den ganske turbulent. Prøver å overleve, men skal heldigvis ikke noe i dag. Kan dermed ta dagen helt med ro. 

Ettersom jeg har ganske mange av disse dårlige dagene er det enkelte dager jeg får i meg lite vann, eller mat noe som kan resultere i at huden min kan bli ganske tørr og dehydrert. I tillegg til vitaminene jeg bruker som du kan lese om her passer jeg på å tilføre fuktighet til huden og kroppen. Vann renser kroppen veldig godt så passer alltid på å drikke nok vann, men enkelte dager er det vanskeligere enn andre. Har derfor testet noen kremer fra The Body Shop som fungerer kjempe bra på min hud. 



Har lært etter å ha lest mye at å rense huden kan være ganske lurt. Ikke hele tiden for da kan man lett få motsatt effekt. Hver dag kan huden bli utsatt for en del ulike ting som ikke alltid er like bra som for eksempel eksos, smuss, bakterier o.l. I tillegg liker jeg å bruke sminke for å føle meg litt friskere og mer oppegående i ansiktet, så da kan det være ekstra viktig å passe på at man får fjernet alt av rester etter sminken. Utrulig hva som faktisk ligger igjen på huden selv etter å ha vasket av sminken. 



Starter hver morgen med å vaske meg i ansiktet, spesielt for å vaske bort "søvnen" som kan komme rundt øynene. Bruker en myk håndduk slik at huden ikke skal bli irritert, og heller ikke så altfor varmt vann. Bruker en dagkrem som skal tilføre fuktighet. Denne er veldig lett i konsistensen, så føles ikke ubehagelig ut i det hele tatt. Passer også på at kremen får tid til å sette seg ordentlig inn i huden før jeg sminker meg. 

På kvelden starter jeg med å bruke våtservietter som er mild mot huden. Bruker de fra Rema 1000 som passer meg fint. Vasker ansiktet, og passer på at alt av sminken er vasket av før jeg tar på nattkremen som har fuktighet i seg. Denne er litt "tyngre" i konsistensen, men føles allikevel veldig deilig å ha på seg. 



Denne rutinen har jeg hver dag, og etter at jeg begynte med disse så er ikke lengre ansiktet så tørt lengre. Slet veldig med tørre partier spesielt i pannen, under munnen, og på nesen og rundt den. Syntes veldig godt når jeg hadde sminke på for da kom alle disse tørre partiene mye bedre frem. Små flak av huden flakket av, og gjorde at jeg stort sett kun brukte pudder i ansiktet. Var veldig kjipt om jeg ønsket å pynte meg litt mer for mer spesielle anledninger for følte alltid sminken så fæl ut selv om jeg nettopp hadde lagt den på. 



Da er det her dette vidunderet kommer inn for min del. Dette er en skrubb for ansiktet med vitamin C i. Skrubben inneholder små korn, så 1-2 ganger i uken skrubber jeg med denne etter at jeg har vasket av sminken. Passer på at ansiktet er rent, og at jeg får skrubbet ordentlig. Påfører med en ren finger, og lager sirkel bevegelser. 

Har så på nattkremen etterpå, og huden min føles helt fantastisk ut. Passer på å ikke bruke denne altfor ofte da som nevnt tidligere kan gi motsatt effekt ettersom jeg har forstått riktig. Huden kan bli "mettet" etter en stund om man bruker for ofte, så da vil ikke produktene gi et ønsket resultat. Har i tillegg en gang i uken ca. en ansiktsmaske som tilfører fukt til huden, og som gjør at huden renses litt ekstra. Bruker gjerne denne ansiktsmasken på en dag hvor jeg bare er hjemme så jeg kan ha den på lengst mulig. Akkurat nå bruker jeg en ansiktsmaske fra H&M sitt eget merke. Har aldri vært borti en maske som er myk når du påfører den. Nesten som en veldig tykk krem, også trenger du ikke mye. Stivner etter noen minutter, men føler jeg allikevel kan bevege ansiktet mitt sånn nogenlunde i forhold til andre ansiktsmasker jeg har brukt hvor jeg nesten ikke kunne bevege ansiktet i det hele tatt.

Dusjer alltid etter å ha brukt ansiktsmasken for sitter alltid med kokosolje i håret mitt for å pleie det. Du kan lese mer om hvordan jeg pleier mitt hår her. Masken løser seg veldig fort opp når den kommer i kontakt med vann, så med andre ord er den enkel å få av. Hadde ei ansiktsmaske som føltes nærmest umulig å få av selv med vann, så følte huden var veldig irritert selv etterpå at masken var vasket bort.

Noe jeg også har lært er at det er viktig å sjekke ut på forhånd hvordan din hudtype er før man mest sannsynlig begynner å eksperimentere. Med andre ord mener jeg bare at det som fungerer for meg trenger ikke fungere for deg, og motsatt. Jeg oppdaget at huden min var tørr, så da begynte jeg med produkter som skulle hjelpe meg med det. Andre kan plages med oljete hud for eksempel, og da vil kanskje ikke disse kremene være best. 

Man trenger ikke handle på akkurat The Body Shop heller, men jeg valgte å gjøre det ettersom jeg har god erfaring med dem. Hjelper veldig mye om du kan gi så mye informasjon som mulig. Få deg gjerne en time hos hudspesialist om du er veldig plaget, og prøv å lær deg å kjenne huden din og dens behov. Høres kanskje litt rart ut, men det hjalp meg. Nå kan jeg like enkelt variere mellom dager uten sminke som med sminke uten at jeg føler meg ukomfortabel. Til og med J kommenterer at huden min ser så flott ut, og han har sett meg på ganske ille dager. 

Mat kan også ha en innvirkning, så jeg passer på å få i meg nok B-vitaminer også. Bruker tabletter da jeg vet at kostholdet ikke er perfekt hver dag, men her gjelder det å finne en balanse for fungerer best for deg. Om du ikke er så opptatt av huden er det også helt opp til deg selv. Man trenger egentlig ikke gjøre så mye for en litt friskere hud. Start med vann, og vask av sminken på kvelden så er man allerede godt i gang. 

Lykke til og håper du fant noe interessant ved dette innlegget. Kommenter gjerne om du ønsker flere slike innlegg, og om hva i såfall. Veldig nysgjerrig på å høre!

- JM

Speltlompe pizza med pesto og salat

Kom over denne oppskriften på en blogg for en stund siden, og siden da har jeg forelsket meg totalt i denne retten. Ikke bare tar den superrask tid å lage, men er ikke så hard mot magen min heller. Elsker virkelig å finne slike retter, og utrulig gøy å eksperimentere på kjøkkenet. Retten trenger heller ikke være så dyr, så den passer fint for de med en litt trang lommebok slik som meg. Dette trenger du:

- Speltlompe

- Grønn pesto

- Ketchup

- Ost

- Skinke

- Mais

- Salat

- Fetaost

- Andre forskjellige grønnsaker etter valg



Start først med å skru på ovnen på 200 grader, og gjør klart et stekebrett med bakepapir. Finner det lettere å bruke stekebrett en rist da du skal smøre disse, og med rist har det en tedens å komme mellom rillene, men gjør det som passer en best. Har også funnet ut at å smøre dem på stekebrettet er lettest for da er det bare å ha dem rett i ovnen når den er klar, så slipper man å tenke på at noe ramler av dem eller andre ting. 

Når du har valgt så mange du ønsker starter du med å smøre pestoen på først. Selv bruker jeg maks tre da disse kan mette mer enn man tror. Bruk et passelig tynt lag, og ha så på ketchup. Jeg smører ikke ketchupen utover, men bare har litt oppå. Anbefaler ikke så mye da smaken kan bli litt sterk, men alt etter preferanse her. Ta litt skinke og riv i små biter. Bruker hamburgerrygg da jeg og samboeren kjøper fra Rema 1000 sitt eget merke. Pestoen bruker jeg også fra Rema 1000 sitt eget merke, og syns det er kjempe billig. 

Riv så opp litt ost om du ikke har ferdig revet. Et tips kan være å kjøpe stor økonomi pakke og ha i små plastposer. Hiv det du ikke bruker i fryseren slik at det ikke blir ødelagt for så ta opp det du trenger samme dag. Ost kan være dyrt, men kjøper man større pakker og deler opp blir kan man spare litt. Spesielt om det er tilbud på ost. Selv elsker jeg å bruke slike økonomi pakker, og som student føler jeg at det ikke blir så dyrt i lengden. Ha mais helt til slutt. Stek disse i ca. 5 minutter alt etter ovnen du bruker. Anbefaler virkelig å ha ikke ha de i for lenge da de fort kan bli altfor hard. Osten trenger bare smelte før de er ferdige da ingenting trenger å stekes sånn siden ingenting er rått. 

Når "pizzaen" er ferdig kan du ha på salat, fetaost og andre grønnsaker etter ønske. Selv elsker jeg å ha tomater, agurk og paprika på, men hender jeg bare har speltlompe pizzaen slik jeg lager den i ovnen. Retten passer veldig godt til både frokost, lunsj, og kveldsmat da den metter, men ikke altfor mye. Liker ikke føle meg altfor stappmett da jeg ofte får vondt i magen av det, men denne føles veldig behagelig ut for magen. I tillegg er det lite jeg ikke tåler noe som er tommel opp for min del. Ost har jeg erfart at bruker som regel å gå greit da jeg har hørt at det ofte er naturlig fri for laktose. 

Tror nesten jeg må lage meg dette i kveld eller noe slikt. Hva syns du, så dette godt ut?

- JM
 

 

Klar til skolen?

Mange har allerede begynt på skolen, og for min del begynte jeg ikke i dag. Fikk sen juleferie, så var litt deilig med en rolig start på året, men plutselig kan man kjenne stresse komme snikende for hva skal man egentlig forberede? Skal man ha bøker, ikke bøker? Hva med notatbok, eller skal man skrive på pc? Jeg tenkte å komme med mine tips for en litt lettere hverdag.

1) Start med å planlegge tidlig!

Vet denne er sykt klisje, men det fungerer faktisk å planlegge. Jeg bruker almanakk og i denne kan jeg notere ned alt som trengs å huskes. Etterhvert som mange ting kommer på engang glemmer man fort de aller viktigste tingene, og der er litt kjipt når man plutselig kommer på innleveringen i morgen, eller at eksamen nærmer seg med stormskritt. Jo fortere man begynner med planleggingen, jo enklere blir det. Ingen sier at man skal sitte mange timer hver dag, men ha om så en liten bok hvor man noterer ned viktige beskjeder eller lignende. Av erfaring fra forrige semester skal jeg bli mye flinkere på akkurat planlegging, for jeg ser at strevet lønner seg til slutt.

2) Kjøp inn nødvendig utstyr

Her går det veldig på preferanse på hva man liker, men kan være nyttig å ha alt ifra post-it lapper, til penner/ blyanter. Skaff oversikt over hva du trenger, så slipper du låne eller være fri. Spesielt på eksamen kan godt skriveutstyr være nyttig, også slipper man unødvendig utsyr. Jeg foretrekker å alltid ha med meg et penal med litt enkle skrivesaker i, markeringstusj, viskelær, notatblokk, post-it lapper, en perm for å kunne legge viktige papirer i, og selvfølgelig almanakken min samt andre ting jeg ikke kommer på i farten. Vær rask med å kjøpe inn nødvendige bøker slik at du slipper å komme på forelesninger uten dem. Ikke vent med det til siste liten. Angrer absolutt ikke på at jeg kjøpte bøkene på starten av året. Mye lettere om man vil forberede seg til forelesningen. 

3) Vær flittig med å skrive notater

Alfa omega for å kunne lære seg stoffet bedre. Har du en bedre metode bruk den selvfølgelig, men jeg ser at skriver man notatene selv jevnlig er det mye lettere når eksamen kommer. Værste er når man sitte med masse bøker, masse stoff og uforståelige notater fra for eksempel andre mens eksamen er uker eller dager unna. Jeg har en tro om at jobber man jevnlig vil man se at resultatet lønner seg til slutt. Jeg skal i alle fall være mye flinkere på å bruke tid på gode notater, samt diskutere stoffet mye mer.

4) Finn en struktur som fungerer

Finn en god fast struktur som faktisk fungerer for deg. Hva som fungerer for andre trenger ikke nødvendigvis fungere for deg, og omvendt. Vi er ikke like, så her må man bare prøve seg frem. Noen foretrekker løpeturer før skolen, mens andre sover til siste minutt. Det jeg ser med en fin struktur er at det er lettere å blant annet komme seg opp om morgenen, i tillegg klarer man kanskje flere av målene sine i løpet av dagen. Struktur hjelper veldig da kroppen foretrekker det fremfor svært stor ubalanse fra dag til dag. 

5) Få nok søvn

Er altfor dårlig på denne, men prøver i alle fall og det teller. Legg deg gjerne til samme tid hver dag, så blir det lettere når man står opp. Hjernen trenger at vi sover for ikke bare slapper vi av, men kroppen kvitter seg med avfallsstoffer samt mye mer. Søvn hjelper på konsentrasjon som er svært viktig på skolen, og for at man i det hele tatt skal fungere. Jeg fungerer i alle fall ikke så godt etter en natt med lite søvn, så ser at netter hvor jeg får en god natts søvn kan ha stor betydning på hverdagen min. 

6) Sett ulike mål

Her kan det være fint å samle litt mål i kategorier ut ifra hvor viktige dem er. For eksempel kan man ha noen langsiktige i en kategori, og noen kortsiktige i en annen kategori. Kortsiktige kan godt lede til de litt mer langsiktige, men mål kan være fint å ha uansett. Det kan være nyttig når man trenger å se hva som skal leses av pensum slikt at det ikke blir for overveldende. Sett egne mål ut ifra egne forutsetninger, og husk at alle mål er like viktige. Selv et mål om å bare klare skoledagen er like fullverdi som få A på eksamen. Det er hva du gjør det til selv.

7) Vær realistisk

Her er det litt viktig å holde tungen rett i munnen for vi er så forskjellige, og man kan ikke forvente at alle skal gjøre det like bra. Med forskjellige forutsetninger, blir det forskjellige resultat. Mitt mål er å bestå fagene på vårsemesteret og lære noe nytt samt litt mer personlige mål, men trenger ikke være vanskeligere enn det. Senk heller kravene, så blir man ofte mye mer positivt overrasket enn om man har altfor store krav som ikke kan innfris. Har god erfaring med. Forventet kanskje å gjøre det litt bedre på eksamen, og ble selvfølgelig skuffet da kanskje resultatet ikke ble slikt det ble. Men var langt fra dårlig, og jeg besto som var den beste følelsen i hele verden etter lang slit. Som samboeren sa havner jeg i alle fall ikke etter med studiepoeng som kan bli kjipt etterhvert om man havner langt unna. Vær stolt over hva du utretter, og jobber for. 

8) Skaff en oversikt

Skaff oversikt over timeplan eller for eksempel hva som skal foreleses om i de ulike fagene. Ofte gjør det det litt mer spennende å faktisk komme til forelesning enn om man aldri vet hva man skal ha om. Oversikt hjelper også å vite hva som er nyttig å kunne til eksamen når den tid kommer. Alle fag har læreplanmål som skal være tilgjengelig. Gå gjerne over disse i starten av semesteret/ skoleåret, og enda engang til mot slutten for å sikre seg at man har forstått faget. Still spørsmål om du lurer på noe angående lærerplanmålene eller andre ting på studiet. 

9) Forbered deg godt, og dra på forelesning/ skolen

Utrulig nok går man faktisk glipp av mer enn man tror i løpet av en forelesning/ skoletime enn man skulle tro. Jeg angrer masse på at jeg ikke prøvde hardere for å komme meg på forelesning selv om eksamen og slikt gikk bra. Ikke bare for at jeg syns mange av temaene var utrulig interessante, men føler jeg husker så lite på slutten av året. Var oppsummeringsforelesninger, men lett å tro at man ikke trenger disse. Alle er viktige, men selvfølgelig prioriter det som er viktigst for deg. 

10) Ha det gøy!

Slipp stresset, og ha det gøy! Man er jo på skolen for å lære, men har man en altfor streng fast rutine hver dag kan ting bli kjedelig. Unn deg en time tidligere fra skolen en gang i blant om noe gøy for eksempel skjer senere på dagen. Ha belønninger som motiverer. Syns det er kjempe gøy å prate om alt vi har lært om på skolen som jeg ser på seg belønning i seg selv. 

Fant du innlegget nyttig?

- JM

En ny hverdag

Tiden står stille. Minuttene føles så lange, selv sekundene. Skolen nærmer seg med stormskritt, og det føles faktisk ikke lenge siden jeg skrev innlegget om at jeg kom til å ta en pause. Rare er at det er nesten to måneder siden jeg faktisk skrev det innlegget. Føles faktisk ikke slik. Føles mye mer ut som det var i går jeg tok den beslutningen midt oppi alt stresset. En beslutning jeg på mange måter ikke angrer på, men som allikevel har fått meg til å tenke. Jeg kjenner et savn av å skrive. Sette ord på følelser og tanker. Savner å lese alle de interessante innlegge til de jeg følger. Lese om andres hverdag, og ikke bare fortelle om min. 

Skrive om hva som gjør meg glad, eller at jeg har gjort noe jeg er stolt av. Kanskje mindre stolt. Det nye året er begynt, og vi er kommet et lite stykke inn i det selv om det føltes som i går at nyttårsaften var. Alt føles ut som det var i går bortsett ifra det jeg faktisk gjorde i går. En litt merkelig absurd følelse, men noen ganger kan det vell ikke forklares. Både gleder og gruer meg til det nye året som kommer, men det er helt normalt. Hadde ikke vært noe gøy vist alt som skjedde var bra. Liker litt motgang for da ser jeg hvor sterk jeg kan være som person i ettertid selv om jeg ikke ser det når jeg står midt oppi alt dette. Er virkelig gøy å se når man mestrer noe. Kommer seg et steg videre selv om stegene er små. 

I år skal jeg prøve å jobbe mye mer med meg selv, men har ikke noen konkrete nyttårsforsett da jeg år etter år ser at for min del fungerer det ikke. Prøver å leve litt å nuet og faktisk bli flinkere til det! Sette pris på de små tingene i hverdagen, noe jeg føler at jeg allerede er flink til. Er flink til å se frem til alle de store tingene i livet, og kanskje glemmer av og til å leve litt. Ting skal liksom bli så bedre etterhvert, men etter en stund blir de nødvendigvis ikke det. Slikt som at  man alltid blir fortalt at ting blir bedre etter videregående, når man har fått seg jobb, gifter seg, får barn eller andre ting, men hva skjer når disse tingene ikke skjer? Eller skjer, men at de ikke blir helt som man forventet seg? Av og til må man endre seg selv for at ting ellers i livet skal endre seg. Nytter for eksempel ikke si at man skal bli flinkere på skolen og alt blir bedre etter videregående om man er borte hver dag. Disse verdiene og erfaringene tar man jo med seg, og ting blir egentlig ikke bedre før man tar et såkalt lite "oppgjør" mot seg selv.

Høres kanskje skummelt ut, men tror det er viktig at man tror på seg selv. Kan klappe seg selv på skulderen oftere for mindre ting også. I går for eksempel våknet jeg vell og merke med smerter, men sto opp mye tidligere av meg selv enn jeg har gjort på lenge. Fikk fikset alt som trengs å fikset av økonomiske greier, og hadde en fredelig morgenen for meg selv. Så litt film mens jeg pjusket med mitt. Alt dette høres forferdelig normalt ut, og alle kan da vell stå opp før klokka 12 på dagen for å betale ei regning. Faktisk kan ikke alle det, og i stedet for å bryte meg selv ned for disse tingene skal jeg heller bygge meg opp.Trenger å føle litt glede, men den kommer ikke av seg selv. Alt krever hardt arbeid, og ingen sier at alt er gjort på en dag. Ting tar tid som jeg og J bruker å si. For alt jeg vet trenger ikke 2017 å nødvendig bety at alle problemene mine løser seg, men kanskje noe. Det er en start i seg selv. 

Planlegging er veldig viktig for meg, men jeg må ikke bli så skuffet om dagen ikke blir helt slikt jeg planlegger at den skal bli. Dagene kan variere så mye, og jeg må bli flinkere til å si til meg selv at sykdommen er en reell grunn til hvorfor ting ikke skjer. Kommer jeg meg ikke på skolen på grunn av dårlig mage betyr ikke det at jeg er lat. Da kan jeg heller jobbe hjemmefra om formen tillater det. Er glad for alt jeg har lært i løpet av høstsemesteret. Ser nå hva jeg gjør feil, eller eventuelt gjør rett. Hva som kan endres og hva som kan forbli slik de er. Man lærer og feiler hele tiden, men det som er så fint er at ingen er perfekte. Heller unik på sin måte. Alle mennesker er så fantastiske vidunderlige mennesker, og det gjør virkelig verden interessant! Håper de av dere som følger meg fortsatt ønsker å følge meg her på bloggen. Kom gjerne med innspill til hva dere ønsker å lese mer om, eller eventuelt ønsker å se mer av. Settes stor pris på. For de av dere som lurer på hvordan det går med sykdommen, sjekk gjerne ut det innlegget her.

Ha en fortsatt fin dag!

- JM

 

Følg meg gjerne på Facebook her,

Instagram: tegnepiija93 

Snapchat: tegnepiija93

,

 

Eksamen

Først vil jeg takke veldig for både kommentarer på bloggen og at så mange fortsatt titter inn som selv om det har blitt litt stille igjen en liten periode. Jeg har ikke glemt dere, og leser blogginnleggene deres selv om jeg ikke alltid legger igjen kommentar. Dessverre kjenner jeg at eksamen nærmer seg og bruker en del tid på å forberede meg på den. Med sykdommen midt oppi alt dette er det vanskelig til tider, og føler meg fort sliten. Tenkte derfor at jeg ville bare informere om at bloggen dessverre blir litt nedprioritert i en liten periode frem til jeg føler at jeg har kontroll på ting igjen. Kanskje jeg rekker et eller annet innlegg innimellom, men ville bare gi dere en grunn til hvorfor det har blitt litt lite blogging. Skjærer meg veldig i hjertet, men har vært en tanke jeg har tenkt på lenge, og føler at om jeg ikke velger bloggen kan jeg slappe litt mer av innimellom all lesingen. Blir litt pensum som man skal igjennom, i tillegg er dette mine første eksamener som student på Universitetet, så føler at jeg trenger all forberedelsen jeg kan få. 

Dagene går veldig i ett, og blir fort stort sett lesing, skriving av notater, spising, slappe litt av og så sove mye. Medisinen trenger fortsatt litt tid før jeg kan kjenne at den eventuell virker, så har nok kjent enkelte dager at stresset går på magen noe som gjør at jeg kan fort bli dårlig. Da prøver jeg heller å koble ut med ting som for eksempel en film eller andre ting.

Håper dere har forståelse, og tro meg når jeg sier at jeg har fryktelig lyst å blogge. Ønsker heller å komme tilbake på et litt bedre tidspunkt senere for å kunne gi full guffe, og har mange fine gode innlegg som jeg tenker å dele med dere når jeg kommer tilbake. Rekker bare dessverre ikke over alt. Julen er også kommet, så må også begynne å forberede julegaver. Har en veldig stressende tid fremover. Må derfor prøve å fokusere på de rette tingene for å ikke slite meg helt ut, har ikke så lyst å gå på veggen like før eksamen. Hadde vært veldig syn for en liten del av meg gleder meg faktisk veldig til å få kunne vise hva jeg kan. Vi har gått gjennom alt stoffet, bare jeg som liker å jobbe litt mer grundigere med det. 

Håper uansett at frem til neste gang at alle har en fin førjulstid så langt, og lykke til med eksamen til de som har det! Har stor tro på at dere greier alt dere vil her i verden om dere bare ønsker og går inn for det. Stor klem fra meg

- JM

Den jævla sykdommen!

Må unnskylde ordbruken min men av og til så bare hater jeg den jævla sykdommen! Den som tar fra meg alt. Føles i alle fall slik. Ikke bare driver den å tar fra meg gleder i livet, men den gjør enkelte dager helt forferdelig. Et helvetes mareritt som man ikke slipper unna. Sykdommen gir deg ikke fri, bare en pause. Pausen vet du aldri når er over. Når man går slik syk over lang tid lærer man fort at ingen dager er like, likevel kjenner jeg skuffelsen når sykdommen gjør enda en dag til en dårlig dag.

Har jo et valg selv hvordan jeg vil takle dagen, men har også lært å kjenne kroppen nok til å vite at det ikke alltid er like enkelt. Av og til må man bare kaste inn håndkle og si til seg selv at dagen i dag er ikke dagen. Enda en dag hvor man ikke får gjort noe spesielt fornuftig selv om man kommer seg på forelesning. Misforstå meg rett. Forelesning er absolutt bra, men når man blir liggende på sofaen resten av dagen for kroppen er helt utslitt er det så utrulig lett å kun tenke på hva man ikke får gjort kontra det man faktisk har klart. Det er lett å glemme at man faktisk har kommet seg på forelesning selv om det kanskje bare er to timer. Man har vært ute av huset i to timer, møtt andre mennesker, og til og med lært noe nytt. Alt det er fantastisk, men så har jo de positive tingene en vane for å bli overskygget av alt det negative. 

Negativitet har lett for å ta over hverdagen veldig enkelt for man er så mye med seg selv. Alt koster og har sin pris. Den kvelden med venner man har gledet seg så masse til koster helsen flere dager i etterkant. Både psykisk og fysisk er man utslitt. For hva egentlig? Noen timer å være sosial, komme seg ut av huset, ha på andre klær en kun kosebuksa og den alt for store genseren, kanskje til og med slå til med å sminke seg. De timene er så absolutt verdt det! Akkurat den kvelden føler man seg nogenlunde normal helt til magen bestemmer seg for å være vrang bare for at du velger å gjøre noe annet en å sitte hjemme. Du kan bli en smule sprø av det til tider. Fins det mat på slike sammenkomster er det ofte jeg takker høflig nei med et smil om munnen, men inni meg gjør det så vondt. Gråter inni meg. Føler meg alltid uhøflig. Akkurat som jeg har gjort den største kriminelle handlingen i verden. Har jo egentlig ikke gjort det, men bare føler det slik. Tar jo hensyn til magen for jeg vet jeg blir dårlig. Hadde helt ærlig ikke trodd for 12 år siden at mat for eksempel skulle ha så enormt mye betydning i livet mitt. 

Nå må jeg faktisk velge bevisst bort ting for å ikke bli dårlig. Selv sunn god mat må jeg velge bort. Skal jeg og kjæresten lage god hjemmelagd mat må vi allikevel være forsiktige for det er så mye jeg ikke tåler. Er det hvitløk eller veldig sterkt krydret mat så kan jeg garantere at jeg sitter på do i løpet av neste halvtimen. Hvitløk som er så godt, og hvem liker ikke krydder? Hvorfor må jeg velge slike ting bort? Unnskyld ordbruken min, men hva i helvete har jeg gjort deg? Hva har jeg gjort som gjør at jeg får en så jævlig forbanna irriterende sykdom til tider. Kan ikke tenke slik for da kommer jeg til å bli gal. Det jeg kan gjøre er å heve hodet mitt stolt, finne for eksempel mat som jeg kan spise. Uten å ha dårlig samvittighet, delta på sosiale sammenkomster, være stolt av at jeg kommer meg på skolen i alle fall. Være himla stolt av meg selv for hva jeg klarer. Jeg gjør en forskjell. Jeg prøver i alle fall. Ingen sa at livet var lett, og vi er ikke konstruert med instrukser på hvordan vi skal gjøre ting. Alle lærer, og noen ganger må man bare godta seg selv. Til og med godta seg selv som den feilvaren vi er, sagt av Per Fugelli. Ingen er perfekte, vi alle bare prøver å overleve livet selv om alle vet at det en dag kommer til å ta slutt ironisk nok, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? 

Jeg skal i alle fall være stolt av meg selv med å gjøre akkurat det jeg vil uten dårlig samvittighet, selv om det betyr enda en dag på sofaen for sykdommen prøver å "drepe" meg. Har en sterkt teori om det. Vi har store slagkamper stadig vekk, og akkurat nå er 1-0 til meg for at jeg skal gjøre morgendagen til en positiv dag i stedet for å dvele med alt det negative som ofte kommer med å ha kronisk sykdom. Lag deg selv en vakker dag. 

- JM

Samboer med Trondheim i ett år, men hva har det betydd for meg?

Et helt år har jeg nå bodd i Trondheim. Et helt år har jeg og Trondheim vært samboere selv om jeg har vært litt "utro" med å flytte fra en plass i Trondheim til en annen i løpet av dette året. Beklager for det, men denne plassen jeg bor på nå er bare ti minutter unna skolen, og hvem kan vell ikke takke nei til det? 

Året har bydd på langt flere utfordringer enn jeg hadde i tankene, men gøy når man klarer de utfordringene. Ting som skjer i livet skal ikke stoppe en, og tenkte jeg kunne liste opp noen av de tingene jeg føler har hatt hatt ganske stor betydning for meg i løpet av det første året.

1) At jeg faktisk flyttet

Misforstå meg rett. Har alltid vært utrulig glad i lille Harstad for den har virkelig sin egen sjarm, men av og til er det virkelig godt å begynne på nytt. Bare gripe mulighetene mens man kan. Ikke alltid at det lar seg gjøre senere i livet, så ikke la ting stoppe deg for hva du ønsker deg i livet. Jeg angrer absolutt ikke på valget mitt, og faktisk er jeg litt stolt av meg selv. På dette året har jeg vokst så utrulig mye på så mange måter. 

2) Ble samboer med kjæresten min

I løpet av dette året her i Trondheim har jeg og kjæresten blitt samboere som vi begge syns er absolutt helt fantastisk. Det å få være sammen med han hver dag er virkelig en gave i seg selv. Elsker å kunne våkne opp med han hver dag, og kunne ha noen å prate med. Jeg er en ganske ensom person, så betyr mye for meg å ha han. At han er min første kjærest gjør hele historien enda litt mer romantisk for meg. 

3) Begynte på universitet for første gang

Dette har vært vært alt fra lett, for tro meg. Det har bydd på sine utfordringer, både mentalt og fysisk. Fysisk tenker jeg spesielt på magen som ikke har taklet overgangen helt, men alle har sine gode og dårlige dager. Har på mange måter vært veldig godt for meg å gå begynne på skolen igjen. Føle at jeg kan gjøre noe i hverdagen som interesserer meg. Ha en plass jeg kan gå til. Føle på den tilhørigheten. Tror det er viktig at man har noe å sysselsette seg med i løpet av hverdagen, og ikke minst det å bare komme seg ut av døren føles til tider veldig fantastisk. 

4) Begynt på ny medisin og hos psykolog

Disse to henger på mange måter veldig mye sammen. Merker veldig godt at magen ikke har det bra når hodet, kropp og sjelen ikke har det bra. Tenker jeg mye i perioder som fører til at jeg stresser masse går dette veldig utover magen. Etter at jeg både begynte hos psykolog og har fått noen doser med nye medisinen merker jeg en bedring selv om veien enda er veldig lang før jeg har kommet meg helt i mål.

5) Har vært innlagt på sykehus

Kom kanskje som et sjokk for mange, og tro meg når jeg sier dette. Var et like stort sjokk for meg for liker absolutt ikke plage andre mennesker. Følte mange hadde mye større behov for å komme inn på sykehuset enn meg, men etter å ha gått med sterke magesmerter og alt annet som kommer med sykdommen var det kanskje på tide å kaste inn håndkle. I ettertid ser jeg at det var et ganske smart valg for fikk mye hjelp mens jeg var innlagt. Kroppen fikk i tillegg en god pustepause, noe jeg tror den trengte.

6) Fått meg nye venner

Alle sier man får seg venner bare man straks flytter til en ny plass, men viktig å huske på at det gjelder ikke alle. Selv har jeg heller få men veldig gode venner som har jeg blitt enda bedre kjent med mens jeg har bodd her i Trondheim. Noen av dem er venner av J som jeg ikke har snakket med på veldig lenge, men kjent en god stund. Derimot andre har jeg blitt kjent med gjennom studiet. Spennende å se hvordan tilfeldighetene kan få mennesker til å møtes, hvordan man kan finne personer man klikker så godt sammen med, eller møte gamle venner igjen.

7) Prøvd butikker som ikke fins i Harstad

Harstad er sjarmerende på sin måte, og så klart har man butikker i Harstad som nødvendigvis ikke eksisterer andre plasser, men her i Trondheim har jeg virkelig fått føle på hvordan det er å bo i en stor by. I løpet av hele året finner jeg stadig butikker som man bare hører om på reklame mens man ser TV, mens her i Trondheim kan du fysisk besøke butikken. Kanskje ikke så stort for mange, men føler det er litt stort for meg. Har reist lite, og aldri vært lengre enn i Sverige. Da er det gøy å føle at man bor på en litt spesiell plass. 

8) Fått jobbet med hobbyene mine på helt nye nivåer

Lagde for en tid tilbake ei side på Facebook hvor jeg kunne selge tegningene mine, og det er noe jeg for å være helt ærlig aldri trodde jeg skulle tørre å gjøre. Krevde mye av meg for har alltid følt tegningene mine ikke helt strakk til og at alle andre var så flinke. Kunne ikke tenke slik lengre, så bestemte meg for å endre litt den tankegangen. En plass må man starte, og man finner ikke ut om man er god med mindre man starter selv.

9) Bloggen har fått utviklet seg til å bli større

Har vært sinnsykt gøy å se hvordan bloggen har utviklet seg i løpet av dette året, og elsker å skrive om ting jeg interesserer meg for. Har alltid hatt lyst å ha en stemme, og gjennom bloggen føler jeg at jeg faktisk har det i tillegg har det vært en arena hvor jeg faktisk kan fortelle veldig ærlig om hvordan jeg har det. Er litt lettere enn å skal fortelle mange gang det samme for så mange forskjellige spør. Man ender som regel opp med å si at alt går bra til slutt for man oker ikke forklare alt enda engang. 

10) Kjørt dobbeltbuss for første gang

Haha, tok denne med for syns den er litt morsomt. Føler virkelig jeg kommer fra en liten plass, og kjenner at jeg har vært lite ute å reist. Som nevnt har jeg kun vært i Sverige, og ikke i Oslo engang. Ja, vet fy til meg! Slapp av, J jobber med saken å få meg ut av landet engang i fremtiden, dessverre kan økonomien sette en virkelig stopper for det. Har nemlig store planer for hvilke land jeg vil besøke med min kjære. 

Har sikkert mange flere ting som har skjedd meg i løpet av året, men disse er de jeg kom på, og for at innlegget ikke skulle bli så langt har jeg valgt å avgrense meg litt.

Noen store ting som har skjedd med deg det siste året?

- JM

Et skritt frem, to skritt tilbake

Akkurat nå føles det ut som jeg tar to skritt tilbake for hvert skritt jeg tar fremover. Det er litt som om man ikke kommer seg noe videre. Livet passerer litt i revy, og man rekker ikke gjøre alt det man vil. Dagene ender opp med at man ikke gjør særlig fornuftige ting. Litt som at livet er satt på vent. Man tenker at ting skal bli bedre etterhvert. Bare dagene og ukene kan gå, men så innser man at det blir ikke noe bedre.

Ting blir heller litt verre. Ikke riktig ille, men livet går bare ikke helt slik man gjerne skulle ønske det kunne gå. De små forandringene i livet innser man plutselig er blitt store forandringer, enten liker man det eller ikke. Enkelte ganger er det ikke noe mer man kan gjøre enn å la ting være slik de er, akseptere at man ikke alltid kan gjøre den største forskjellen, men kanskje en liten er nok?

Som dere sikkert forstår har ikke sykdommen vært snill med meg den siste perioden. Har gått en del uker uten lyd fra meg for tok et valg om å legge bloggen litt bort for en stund. Kjente det ble en periode veldig mye for meg å skulle takle alt det nye som har skjedd i livet. Det å gå fra å være hjemmeværende til å faktisk skulle gå på skolen høres ut som en veldig enkel sak, og det burde det kanskje være. Skolen er ikke så vanskelig, sant? Sannheten er at det er tøffere enn det ser ut som. I alle fall for min del. Kan riktig nok ikke snakke for alle da akkurat dette gjelder meg. 



 

Hadde en stor drøm om at skolen skulle forandre alt, og jeg skulle klare de utfordringene som skulle komme. Dra på skolen, sitte der i de åtte timene hver dag. Lese pensum for hver forelesning, spise masse sunn god mat, og kunne slappe av i helgene med god samvittighet. Ligge foran og ikke etter. Eller nå ligger jeg ikke etter, bare mine planer som ikke har vært helt realistiske. Kommer meg på skolen, men er der for forelesninger for så dra hjem. Når jeg da kommer hjem er jeg så sliten at sofaen frister mest. Kanskje ikke det smarteste valget. Men når man springer en del på do i døgnet eller har mageknipe for ingenting er det ikke mye som hjelper. Det er så lite i verden som frister annet enn å se filmer og bare slappe av. Til og med sove, men når man da våkner innser man at klokken er kriminelt mye mer enn den burde være. Dagen har gått og man kan ikke gjøre noe annet enn å klappe seg selv på skulderen for at man i alle fall kom seg på forelesningen. 

Pensumet går greit. Er så utrulig interessant det vi lærer om. Kunne pratet om det i flere timer, men tror ikke noen vil høre om det. Bare jeg som føler at jeg burde ligget noen kapiteler fremfor. Har nemlig veldig høye forventninger til meg selv, noe jeg egentlig ikke burde med tanke på at jeg har en så uforutsigbar sykdom. Men vil ikke være lat. Vil være flink. Vil bevise for meg selv at jeg klarer det, men hvorfor gjør jeg det ikke? Er det galt av meg å tenke noen ganger at jeg kanskje har tatt på meg litt mye? Egentlig ikke. Tørr å påstå at det er faktisk helt normalt. Det er sannelig meg ikke lett å gå fra en hverdag hvor man ikke har store forpliktelser til å skulle plutselig møte opp hver dag på skolen selv om det er bare noen timer. Steget er så stort, og men er veldig stolt av meg selv for at jeg går på skolen. Veldig usikker på om det blir noen jobb innenfor pedagogikk, men det vi lærer har relevanse for andre ting. Jeg vil kunne få bruk for det jeg lærer selv om jeg ender opp med en helt annen jobb. Har bare ikke helt funnet ut hva jeg vil bli, og det sliter jeg veldig med. Har mye tanker om dagene som jeg tror kverner i hodet, og får snakket litt om dem hos psykologen, men de 45 minuttene går så alt for fort. Rekker ikke alltid si hva jeg har på hjertet. 

Tror jeg må slutte å sette de høye kravene til meg selv, og heller være fornøyd med hva jeg faktisk oppnår. Det derimot er mye lettere sagt enn gjort som kommer til å ta veldig lang tid. Er ufattelig streng med meg selv til tider. Jeg tror jeg må prøve å i alle fall være litt snillere med meg selv for å ikke møte veggen denne gangen. Masken som jeg har på meg hver gang jeg møter sitter godt fast. Sier alltid at det går bra med meg, men sannheten er at det går egentlig mye verre. Har bare ikke hjertet til å si det til noen. Er redd for å plage andre. Virke som jeg ikke tar skolen seriøst, for det gjør jeg. Ingenting annet jeg vil i verden enn å gjøre det bra. Kunne føle meg litt "normal". Ha en skoledag uten magesmerter og stress for at jeg for eksempel ikke kan spise det som blir servert. Vi var på Rockheim med skolen for en tid tilbake og skulle bruke det vi hadde lært om for å svare på noen spørsmål. Selve opplegget var kjempe interessant, men så ble det servert mat der. Kunne selvfølgelig spist både laktose og glutenfritt, men var livredd for å få vondt i magen igjen. Dagen hadde gått så bra så langt, og hadde det veldig gøy. Fikk også høre fra lærerne vi har på forelesning at det var bra jeg kom, noe jeg satte stor pris på. Litt koselig å høre slikt. Bare savner en litt normal dag av og til. Derfor ting har gått litt hardere innpå meg enn de kanskje burde. Andre klarer en hel skoledag, så hvorfor skal ikke jeg klare det? 

Først må jeg starte med å puste ut, for så puste inn igjen. Starte i det små, så fremover skal jeg prøve å legge ut i alle fall et innlegg om dagen i stedet for to. Også tror jeg at jeg skal utvide arenaen min litt. Har nemlig tenkt på et litt spennende prosjekt, men tørr ikke røpe det helt enda. Forsvinner ikke fra blogg, har bare lyst å prøve noe innenfor tegning som jeg tror kanskje noen hadde likt. Gi meg gjerne tilbakemelding på hva som hadde vært interessant at jeg gjorde med tegningen min, kanskje noen av dere foreslår det jeg har tenkt å gjøre. Liker dere forresten at jeg publiserer på faste tidspunkt? 

Takk for de som har vært innom bloggen min mens jeg har vært borte, og unnskyld for at jeg ikke har sagt noe. Er veldig skuffet over meg selv. Setter veldig stor pris på de leserne jeg har som leser innleggene mine. Ble riktig glad når jeg kom inn for å se at så mange fortsatt leser bloggen min selv etter en lang periode borte. Tusen takk for det!

- JM

#sykdom #uc #ulcerøscolitt #helse

5 negative og positive ting ved høsten

Høsten er kommet godt i gang, men tenkte å dele de 5 tingene jeg liker minst med høsten. 

1) Regn

Regn kan være skikkelig kjipt til tider, og spesielt når man har mange av slike dager. Regnet ser liksom ikke ut til å ville stoppe enkelte dager. Ikke er det spesielt koselig heller når man går til skolen for så at himmelen bestemmer seg for å åpne seg. Jeg og J opplevde noe slikt for noen uker siden da vi var på tur hjem. Plutselig kom det den regnskuren. Heldigvis varte det relativt kort, men alt av klær vi hadde på oss den dagen var gjennomvått. Da takket jeg Gud for at vi bodde i nærheten av skolen.

På en annen side kan regnet være fryktelig koselig. Spesielt på kveldene hvor man bare kan sitte inne å slappe av. Elsker høre regnet for så sovnet til det, eller drikke kopp med te/kakao mens jeg ser tv. Kjempe koselig å finne frem pleddet, og særlig ha det rundt meg på kveldene. Har et som er kjempe mykt som jeg bruker så og si hele tiden.

cc by-nc-nd Bruno Monginoux www.photo-paysage.com & www.landscape-photo.net

(Bildet finner du her)

2) Kulden

Er nok ikke kjempe fan av kulden, og kommer garantert ikke til å bli noe særlig mer glad i den. Fryser så og si hele tiden, selv på sommeren. Verste er vell at det går mye utover leddene mine. Spesielt i knærne som gjør at jeg ofte har mye smerter i løpet av en dag. Vet også at etter høsten kommer vinteren, så det igjen gjør meg deprimert. 

Det fine med høster er at jeg kan bruke alle varme klærne jeg finner i skapet uten at noen ser rart på meg. Elsker skjerf, votter og luer. Derfor er spesielt denne tiden på året ei nydelig tid som jeg elsker. Litt deilig å kunne gå ut om morgenen i friskt luft, ha på seg favoritt skjerfet sitt, og den nye høstjakken for så gå til skolen. Godt å kunne ha te i termokoppen for å varme meg litt i løpet av dagen.

3) Solen

Veldig kjedelig å vite at vi ser bare mindre og mindre til solen, og at en mørk tid er i vente. Man vet liksom at de kalde vinterdagene nærmer seg med stormskritt, og at det er nærmest bekkmørkt når man ser ut av vinduet. Liker ikke mørket noe særlig, selv om lys alltid hjelper på. 

Derfor er det også veldig deilig når man faktisk har solen som sprer lyset sitt, og viser alle de flotte fargene trærne har fått. Bare elsker å se ut av vinduet mens jeg f.eks. sitter på bussen. Da ser jeg alle de fascinerende trærne, og hvordan fargene skifter gradvis. Noen trær har allerede smått begynt å miste blader. Fine er at solen kommer alltid tilbake når våren kommer, så vi er ikke helt fortapt.



(Bildet finner du her)

4) Depresjon

Har så lenge jeg kan huske hatt vinterdepresjon, og får det sånn smått gjennom høsten før det plutselig kommer fallende over meg så snart vinteren kommer. Klarer aldri se den komme selv om jeg vet godt at den kommer. Føles alltid som et overraskelsesmoment, men da er det ikke noe annet å gjøre enn å prøve og overvinne den.

Vet ikke helt hva jeg kan si er positivt med depresjon, men det jeg gjør annerledes i år er at jeg faktisk har søkt hjelp. Noe jeg er veldig stolt av for tror det kommer til å endre seg til bedre. Er klar over at mye kommer ann på meg selv, men har vært sånn alene de andre årene. Derfor tenkte jeg å gjøre noe med dette i år, helst før denne vinterdepresjonen plutselig kommer. Kanskje jeg lettere kan se tegnene til depresjon ved senere anledning, og dempe det litt?

5) Eksamen

Okei, er vell ikke helt høstting, men den er der fortsatt. Før var det tentamen vi hadde før jul, og når de var ferdige kunne man på en måte senke skuldrene litt. Nå derimot er faktisk en eksamen man skal klare. Alt vi gjør på skolen er jo forberedelse til eksamen som er om ca. 2 måneder. Faktisk om ca. 3 måneder er jeg ferdig med eksamen. Halleluja!

Eksamen er ikke dumt i alle tilfeller for det minner meg også på at jeg gjør noe denne høsten jeg har lyst til. Lenge siden jeg har følt at jeg har gjort noe "nyttig" selv om jobb har vært absolutt nyttig. Har bare en følelse av at livet mitt på en måte går videre, og at jeg får brukt meg selv. For meg er det en god følelse, også føler jeg at jeg kan fylle dagene med andre ting enn tv, tegning, og være med venner. Absolutt ikke noe galt i det, men går man lenge hjemme begynner man å savne enkelte ting. For meg er en av tingene faktisk skole. 

 

Unnskyld for at bloggen ikke har vært prioritert de siste dagene. Formen har absolutt ikke vært på topp, spesielt leddene mine får virkelig kjenne at kulden er kommet. Håper dere likte innlegget, og si gjerne hva dere liker eller ikke liker med høsten. Ha en aldeles strålende dag!

- JM

#blogg #høst #negativ #positiv

Miami beach style

Tenkte jeg skulle prøve å utfordre meg selv noen dager fremover ved å tegne ulike stiler. Ideen fikk jeg faktisk fra en dag hvor jeg egentlig planla å lete etter bloggtips for viste ikke helt hva jeg skulle blogge om. Kom over en blogg som tipset om f.eks. plasser man ville reise, og da kom jeg på at jeg kanskje kunne tegne en klesstil som "representerer" ett land, by e.l. Husker dessverre ikke bloggeren som ga meg disse tipsene, men kom i alle fall på noen land mens jeg satt å skrev. Første landet jeg vil trekke frem er Amerika, og byen Miami. Helt tilfeldig at jeg valgte denne stilen først. 



Tror kanskje en del av meg savner sommeren for den har gått så sykt fort! Jaja, høsten er kommet og det elsker jeg. Prøvde å velge et litt sommerlig antrekk for det minner meg veldig om Miami. Tenker ofte på hvite strender, sol, og spesielt farger. I tillegg til en solbrun hud. Fargene kom ikke helt frem på kamera, men jeg ble veldig fornøyd faktisk. 



Valgte lang kjole med en liten clutch aktig veske. Er litt usikker på hva det heter. Ga henne solbriller, en litt mer solbrun hud, krøller og selvfølgelig solhatt! Prøvde å la klærne bli så fargerike så mulig selv om det er en kombinasjon jeg personlig aldri ville hatt, men var gøy å eksperimentere med farger jeg aldri har brukt før. Spesielt rosafargene. På bildet ser de mer lys rosa ut, men på ekte er det mer sjokkrosa. Måtte ha en tatovering og selv om jeg prøvde å få den mindre. Var ikke så enkelt, men øvelse gjør mester, eller hva?



Begynte med skissere med Derwent gråblyant i 3B for ville ha litt myke linjer, og noe som gikk enklere bort om jeg trengte å viske. Etter å ha tegnet ferdig skissen gikk jeg over med mine trofaste Staedtler penner i masse forskjellige farger. Noen av dem var litt uvante å bruke i med at enkelte bruker jeg sjeldent/ aldri. Noe jeg definitivt skal bli mye flinkere på. Når det kom til selve "fargeleggingen" har jeg brukt en blanding av Copic Sketch Markers og ProMarkers. Husker ikke akkurat hvilke jeg brukte, men om det er noe du vil jeg skal legge med innlegget, rop gjerne ut :) 

For å gjøre siste finish ferdig gikk jeg over helt til slutt med Prismacolors og hvit gel pen for å gi litt liv til tegningen. Gleder meg til neste stil, da tenker jeg å gjøre en mer Milano inspirert stil. Håper jeg rekker det slik at jeg kan publisere neste i morgen. Håper dere har en fortsatt nydelig kveld<3

- JM

#blogg #art #tegning #miami #fashion #utfordring #fargerikt #tusj #copicmarkers #promarkers #fargeblyant #prismacolours #gråblyant #derwent #penn #staedtler #skisse #fotografi #stil #land #by

Kjære 15 årige meg selv

Du gikk i niende på Harstad barne-og ungdomsskole, og hadde frem til nå vært full av glede og latter. Helt til akkurat dette året. Dette året ble veldig spesielt for deg, noe som snudde om livet ditt totalt. Hittil hadde sykdommen herjet i deg i to år, kanskje enda lengre. Gikk jo noen måneder før legene fant ut av hva som var galt med meg. Enda klarte du å komme deg i gjennom den kampen, men akkurat denne kampen tapte du litt og litt ettersom niende gikk. Den kampen kjempes fortsatt hver eneste dag. Nå skal jeg fortelle deg noe som du kanskje burde ha hørt for åtte år siden, men bedre sent enn aldri. Kanskje jeg kan ta det med meg videre i min kamp.



Først vil jeg bare si at du er ei nydelig jente som alltid smiler. Du spres så uendelig mye glede rundt deg, og hjelper alle som som trenger det. Setter alltid andre først, og det vil jeg si er en fantastisk egenskap. Alle kjemper sin kamp hver dag, men allikevel setter du deg selv til side om du kan være der for å lytte til hva andre sier. Hører mange liker å ha deg som venn, nesten for at du fungerer som en "psykolog". Tenker på det som positivt for det betyr at vennene dine kan stole på deg, og føler at de kan fortelle deg ting. Du stoler på dem også for du kan godt lette ditt hjerte med å prate med dem, selv om det noen ganger tar tid. De er tålmodige med deg for de vet du er verdt å ta vare på, så lov meg å ta vare på dine venner fremover. For alltid. Venner er så mye verdt skal jeg fortelle deg. Hjelper deg gjennom tøffe tider, noe jeg vet du har slitt med mye av gjennom årene. Du er sjeldent den som åpner deg med det første.

Alltid sett på deg selv som en byrde, men slutt med det! Du er ikke en byrde. Mennesker rundt deg elsker deg for akkurat den du er. I løpet av niende ble du kjærest med en fantastisk person som elsker deg overalt på jord. Gjett hva? Jeg er sammen med han i dag, snart vært samboere i seks måneder og forlovet i snart 3 måneder. Hvor fantastisk er ikke det? Er det en ting han gjør så er det fordi at han forguder deg! Jeg vet at du slet med det samme som jeg sliter med nå, som vi sliter med. At vi ikke helt tror på oss selv. Men vi sier stadig til oss selv at han elsker oss slik som vi er. De ekstra kiloene på kroppen betyr ikke så mye.


Du er smellvakker! Ikke la noen få si noe annet til deg. Hele deg smiler, og lyser opp når du ser andre. Fins ikke noe i verden som er penere enn et smil i mine øyne, og du smiler hele tiden. Du varmer andre med smilet, og jeg vet om personer som elsker å se deg smile. De forstår om du trenger å gråte, men gråter inni seg for hver gang de ser en tåre triller nedover kinnet ditt. Ikke la selvtilliten ødelegge deg for du er verdt så mye mer. At sykdommen først gjorde deg veldig tynn for så at medisiner fikk kiloene til å legge seg på kroppen er ikke dumt. Faktisk vil jeg si at medisinen reddet livet ditt, livet vårt. Du tror det kanskje ikke akkurat nå fordi så mye annet surrer i hodet ditt. Vet det er tungt. Depresjonen er i ferd med å ta fullstendig over. Men vær så snill og ikke la den gjøre det.

Ikke bruk tiden din på noe som bare vil gjøre deg vondt. Bruk heller tiden din på vennene dine, den nye kjæresten din som du sikkert har hatt hemmelig forelske i siden du møtte han for første gang. Han som du har kjent over halve livet ditt. Han som vil gjøre alt i verden for at du skal ha det bra. Bruk tiden din på hobbyen din. Dyrk den, lær deg å bli flinkere. En ting du kanskje ikke ville trodd om jeg fortalte deg det er at jeg kan endelig etter åtte år tegne hender (Tenk det!). Kanskje er de ikke helt perfekte ennå, men jobber med saken. Og ja, en ting til. Du har en blogg som handler om tegning, men også om sykdommen din, depresjoner og tøffe ting. Tenk på det. At du, av alle, klarer å åpne deg opp for verden. Er så stolt av hva du har, jeg har, vi har klart å oppnådd.



Hver dag må jeg smile fordi jeg ser så mye det er grunner til å være stolt av. Om det er sidevisninger, kommentarer på bloggen, se kjæresten smile, se seg selv smile. Grunnene er ulike. Du har faktisk klart å få mange til å lese bloggen din fast. De er interessert i deg. Leser gladelig om dine nedturer, men også oppturer. Heier på deg for hvert ett steg du tar. Ettersom tiden går på bloggen får de vite ting om deg, men de er der fortsatt. Lojale, og helt fantastiske mennesker. Jeg vet at du ikke helt klarer å tro på at noen vil forstå, for alt er så vanskelig for deg å forstå akkurat nå, men vit at de som er rundt deg faktisk forstår mer enn du aner.

At du gjorde det du gjorde er ikke grunn til å se ned på seg selv. Det har hjulpet meg til å gå videre åtte år senere. Første gang du snakket med helsesøster om mye av det som foregikk var et steg i riktig retning. Et steg som jeg nå åtte år senere kan fortsette med. Ta enda flere steg. Til slutt vil jeg, du, vi endelig kunne klare og nå målet. Vi trenger bare ikke gjøre alt alene. Bor en fighter i oss. En som kjemper tappert til siste slutt, så la heller fighteren kjempe for å gullmedaljen. Ikke kjempe til siste slutt hvor det er slutten på alt. Du har mange som er for glade i deg til å kunne klare miste deg. Verden ville faktisk blitt tom uten deg. Mennesker hadde kommet til å savnet deg, hatt sorg i flere år. Følelsen er vanskelig å akseptere, det vet jeg. Stiller meg selv fortsatt det spørsmålet selv åtte år etterpå, men ettersom tiden har gått er ikke det spørsmålet så viktig lengre. 

Jeg har det bra nå, eller det er en underdrivelse. Jeg har det fantastisk. Har begynt på skole, flyttet til Trondheim, som du unge meg snakket om i så mange år. Kommet meg mye lengre med hobbyene mine. Opprettet nylig side på Facebook hvor jeg kan selge tegningene mine. Hvor fantastisk er ikke det? Skal være ærlig å si at depresjonen er der enda. Tankene mine er der enda. Det jeg fant ut, det du og vi fant ut i løpet av niende plager meg fortsatt. Jobber med det nå sammen med en psykolog, og føler allerede at ting ser mye lysere ut i fremtiden. Senest i dag ordnet ting seg enda mer for hver dag som går blir ting bedre. Ting er ikke perfekt enda, men det skal det ikke være hele tiden. Livet har sine opp og ned sider, men det er det som gjør livet spennende. Bare vit at du er unik, og ting blir virkelig bedre for deg. Vennene dine, familien din, og til og med kjæresten din er her fortsatt. Ingenting har forandret seg annet enn at du nå er blitt 23 år som sitter å skriver ett innlegg, bor i ny by med enda flere venner, smiler oftere enn du gråter, og oppnår ting du aldri hadde trodd var mulig. Hvem hadde trodd det? 

Bare ha tro på deg selv, så går ting mye bedre. Jeg har endelig etter lang tid større tro på meg selv enn hva jeg har hatt på lenge. Alt takket være det harde slitet vi to har gått gjennom sammen.

- JM

#blogg #helse #psykiskhelse #megselv #brev

Les mer i arkivet » April 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
Jeanett Michelle

Jeanett Michelle

24, Harstad

Hei :) Er en åpen og ærlig blogg som handler om livet som kronisk syk på både godt og vondt. Har sykdommen Ulcerøs Colitt, og hatt det siden 12 års alderen. På fritiden elsker jeg å tegne, og å gjøre mye annet kreativ arbeid. Er opprinnelig fra Harstad, men bor nå i Trondheim sammen med samboeren min. Har du ellers noen spørsmål ikke nøl med å ta kontakt. Du når meg på e-post: jmdrawing@hotmail.com :) Design laget av Ina Anjuta, du finner flere gratisdesign på bloggen hennes; www.inaanjuta.blogg.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits